Siste reis

Du kjenner følelsen. Når du går om bord i flyet, på vei hjem fra en lang reise, der du vet at du kommer tilbake som en ganske annen enn den du var da du dro. Når du setter deg ned, spenner setebeltet, med stadig mer sløret blikk, mens flykroppen løfter seg, og landskapet under deg blir mindre og mindre, fjernere og fjernere, og du flyr inn i den dypblå nattkappen, og våkner opp i en ny dag. Rister litt på hodet. Stiller inn på en helt annen kanal. Zapp!

I dag er min lange reise i Dagsavisen over. Da jeg begynte å skrive reisereportasjer i disse spaltene, opererte vi fortsatt med reisesjekker, poste restante og collect call. Nå fikser smarttelefonen altfor oss, og med kunstig intelligens og VR-briller, kan du besøke mange reisemål lenge før du lander. Det har vært 18 fantastiske år, med hele verden som arbeidsfelt. Jeg har fått våkne opp med elefantparader i Zambia. Reist som «husmor» i Burma, med doble minnekort, i et land med angivere overalt og revolusjonære munker. Jeg har opplevd å plutselig være dønn alene midt inne i Kheopspyramiden i Egypt, brått engstelig for å ikke slippe ut igjen før neste morgen. Jeg har fått flytte kontoret mitt til nordlysnettene i Lofoten. Sett solen stå opp og gå ned over den gamle verdens templer. Og ikke minst besøkt hundrevis av herlige paradisstrender – som jeg kun en sjelden gang iblant har hatt tid til å bade på, siden jeg skulle rekke å besøke dem alle, for å kunne anbefale den aller beste til deg. Jeg håper da også at jeg har klart å inspirere dere til å reise for å oppleve noen av disse stedene selv – og kunnet gi dere noen gode tips på veien.

Men jeg har også sett korallene blekne på Great Barrier Reef. Blitt klemt luften ut av i turiststrømmen i Venezia. Sett hvordan turistene skydde et jordskjelvrammet Nepal, og dermed forårsaket dobbelt skade. Jeg har sett medturister bruke tusenårsgamle apsarafigurer som klatrestativ. Små, sjarmerende fiskelandsbyer forvandle seg til historiske skall, der ingen lenger henger klesvasken ut over kattene i gårdsrommene. Jeg har sett verden vokse og svelle i et stadig mer forrykende tempo, mot endringer som vi ikke fatter eller klarer å ta inn over oss rekkevidden av. Alt, absolutt alt, vil om svært få år, være helt annerledes. Asias tid er her. Vesten famler. Og det blir hett om ørene på oss alle. Det anormale blir helt normalt.

Alle disse tingene har jeg fått lov til å skrive om i Dagsavisen. Turismens mange ansikter, både de destruktive – og de fabelaktige. Turisme er jo faktisk en av de næringene, som når den forvaltes på en god måte, er en av de viktigste fattigdomsbekjemperne på kloden, og verdensmester i å sysselsette kvinner, unge, ufaglærte og innvandrere. I tillegg finansierer turistene vern av ville dyr, naturområder og kulturminner. Min egen reise har også gått fra å være en gjennomført happy go lucky-turist, til å bli en langt mer bevisst turist. Jeg har forstått at selv små valg har umåtelig stor betydning. Og kanskje må vi snarere enn vi tror, begynne å reise annerledes.

Den store elefanten i luftrommet kan nemlig sprekke, selv om den globale flyplassutbyggingen har tatt helt av. I praksis kan vi bare kan reddes av at teknologioptimistenes aller beste scenarioer overgås anselig. Ifølge FN kan turismen øke med hele 60 prosent innen 2030. Turistenes voldsomme miljøavtrykk og overturismeproblemene blir neppe mindre av det. Allerede neste år spår reisebibelprodusenten Lonely Planet at mange av oss, spesielt alle dem som har vært våkne en diarénatt før, vil unngå reisemål preget av masseturisme, og heller søke oss til mer uberørte og autentiske steder, og i større grad forsøke å bevege oss mer miljøvennlig og ansvarlig. Ro, stillhet og det å kunne oppleve den mørke stjernehimmelen uten lysforurensing, trekkes fram som nye, store reiseopplevelser.

Det har vi heldigvis mye av i Norge – og mørketidssuget kan forhåpentligvis bidra til lys i husan og arbeidsplasser i våre vakre kriker og kroker. Dessuten er det så uendelig mye mer du kan oppleve på hjemmebane, nå. Norge har også gjennomført en solid klassereise på disse 18 årene – fra løvbiff til verdens beste Kraftkar og Fanaost, og råvarer av ypperste klasse som prepareres av verdensmesterkokker. Stadig flere bønder inviterer oss inn på sine kulturhistoriske gårdstun, og lager ting de selv synes er godt av melka til dyrene de er glade i. Og ikke minst har landet vårt og naturen blitt verdens fineste lekeplass, med et vell av morsomme aktiviteter, hele året. Dyktige guider fører deg trygt og kunnskapsrikt videre. Stoltheten vokser. Mange unge flytter hjem igjen, og tar med seg ideene og vanene de har fått ute i verden, noe som gjør det hyggeligere både å bo og å være turist der. Norge er rett og slett finere, kulere og mer interressant enn noensinne. Derfor gleder jeg meg også til min neste reise: Som ansvarlig webredaktør for visitnorway.com. Der skal jeg gjøre alt jeg kan for å inspirere dere til å bli med videre – på norgesturen!