Til tross for at emiratet er et ørkenområde, er Dubai er en av verdens største importører av sand. FOTO: ISTOCK

Sandflukten

Verdens sug etter sand, både til turistenes paradisstrender, luksushotellene og de stadig større megabyene er i ferd med å tømme de globale sandreservene.

Reise

De kommer om natten. I ly av mørket tar de fram spadene. Bøtte for bøtte forsvinner kubikkmeter på kubikkmeter av materialet som plutselig er blitt en av verdens mest ettertraktede: Sand. Ifølge den spanske avisen El Pais er summen av både den legale og illegale sandkidnappingen så utstrakt i Indonesia, at mer enn 25 sandøyer har forsvunnet helt. Andre synker. Men det er ikke bare i Indonesia at sanden er i ferd med å renne ut. Også i India, Kina, Sørøst-Asia, Marokko og i Mexico foregår det mye overuttak og illegal utførsel av sand, spesielt til de umettelige markedene i USA og Asia, men også i Europa. Ifølge artikkelen er sand, etter vann, den naturressursen som det er størst etterspørsel etter i verden, foran fossile brennstoff.

Les også: Sånn kan vi bli kvitt hattehylleterroristene!

For verdens sug etter sand er blitt så stor, at det ikke lenger kan tilfredsstilles av lovlig og bærekraftig sandeksport. Det tidligere så rimelige, og tilsynelatende uuttømmelige materialet, er nå blitt en av verdens mest ettertraktede eksportartikler. Sanden brukes blant annet til å fylle på turiststrendene på populære reisemål, som Kanariøyene. Men den største andelen, en fjerdedel av verdens sandforbruk, går til bygningsbransjen. Konstruksjonene som popper opp i verdens stadig større byer, er fullstendig avhengig tilførsel av kvalitetssand. Til betong. Til vinduer. Til asfalt. Til elektriske apparater. Til og med i plast og kosmetikk finnes det ørsmå sandkorn.

 

Derfor blir mye av sanden, også den som tas ut «legalt», ofte tatt fra sårbare naturområder og økosystemer. Effekten er katastrofal. Ifølge avisen La Vanguardia, er det moderne Shanghai bygget på sand fra det som tidligere var landets største innsjø, Poyang. Det ekstreme uttaket har ført til at sjøen, som også er landets viktigste drikkevannsreservoar, nå er tørrlagt deler av året. Breddene kollapser. Trekkfuglene er forsvunnet. Fortsetter vi i samme takt, kan flere andre sjø- og kystområder bli månelandskap, både over og under vann. Erosjonen og ørkenutbredelsen øker. Elver og mangrover tørker inn. Floraen og faunaen forsvinner. Sanden vi i bruker kommer nemlig i stor grad fra drenering av elver. Men i øyeblikket forbruker vi mer enn dobbelt mengde av det elvene klarer å transportere ut. Samtidig så anslås det at mellom 75 prosent og 90 prosent av verdens strender minsker, ifølge forsker Nick Meynen fra Europas miljøkontor. Nylig hadde National Geographic også en stor artikkel om hvordan det enorme uttaket av sand i Mekongelven har fått mange av Vietnams tradisjonelle styltelandsbyer til å kollapse. Minst 1200 har mistet hjemmene sine til nå. Kanskje må 500.000 mennesker flyttes. Rismarkene sklir ut i den stadig mer grumsete, fiskefattige elven.

Les også: Her flykter sanden - helt av seg selv! Og sluker både kirker og hus... 

Og nei, sanden i Sahara kan ikke mette det enorme markedet, selv om den også brukes, ofte ulovlig, blant annet på nordmenns favorittstrender på Kanariøyene. Kvaliteten er ikke god nok. Og ørkenemiratet Dubai er en av verdens største konsumenter av importert sand. Mesteparten kommer fra Australia. Både i Dubai, og i Singapore, som er verdens største sandkonsument per innbygger, brukes dessuten sanden til å bygge helt nye landområder i havet, som turisthalvøya the Palm i Emiratene, som er bygget på rundt 385 millioner tonn med sand, ifølge El Pais. Utbygginger i Asia og Gulflandene har imidlertid tæret kraftig på sandreservene i mange land, som Vietnam, Indonesia, Kambodsja, Filippinene og Myanmar. De har derfor nå satt på bremsen, noe som har fått prisene til å doble seg. Vietnams myndigheter proklamerte i fjor ut at de ville ende opp uten sandressurser allerede i 2020, om de fortsetter som før.

 

Derfor kommer sandtjuvene, som kan selge kornene for stadig høyere priser. Og som er i ferd med å forvandle den tidligere gylne og sandfylte kysten mellom den populære turistbyen Essaouira og Safia i Marokko til et goldt klippelandskap. Ifølge organisasjonen Awaaz, er også sandkidnapping et enormt problem i India, der mafialignende organisasjoner tar ut rundt 500 millioner tonn sand årlig, mye illegalt. Industrien anslås å omsette for rundt 42 milliarder euro. Arbeiderne utnyttes grovt, der de dykker til bunnen av elvene, bare utstyrt med en metallbøtte, for å fiske opp det nye «gullet».

Derfor roper forskerne nå varsku til verdens ledere, som må stoppe og bremse utviklingen. De krever nye, internasjonale regelstandarder, strengere håndheving av nasjonale lovverk, samt en globalt oversikt over hvor mye sand som forbrukes, og hvilke reserver som finnes igjen. I veletablerte økonomier kan en mye større grad av glass og materialer gjenbrukes. Men i de «nye» økonomiene som utvikler seg i rekordfart, må nye materialer finnes opp. Og det må skje fort. Ellers vil verdens strender og frodige elve- og kystområder bli langt færre i framtida. Vi kan ikke stikke hodet i sanden lenger.

Les også: Sparetipsene til norgesferien