Reiseliv gir penger i kommunekassa

KOMMENTAR: Norsk reiselivsnæring bidrar med hele 4,3 milliarder i direkte skatteinntekter til norske kommuner, tre ganger så mye som fra sjømatnæringen. Likevel mangler de fleste norske kommuner en seriøs satsing på sektoren.

Reise

 
I sommer har jeg som vanlig reist på kryss og tvers i Norge. Og fråtset i smakfulle oster og håndverksøl på de stadig flere hyggelige spisestedene som nå finnes på hvert nes og i hver lille bygd. Storkost meg på hundreårsgamle gårder som har åpnet dørene sine, og testet naturkreftene i havkajakker bak hjemkomne polfarere i Steigen. De bidrar alle til tre viktige ting: Gøyale opplevelser for deg og meg. Bolyst, arbeid og lys i husan for dem som bor der. Og ikke minst: En stor skjerv i kommunekassa.

Det siste punktet er belyst i den ferske rapporten «Reiselivsnæringens verdi» som Menon Economics har laget for NHO Reiseliv, og som ble lansert i Arendal denne uka. Den konkluderer med at reiselivet bidrar med hele 4,3 milliarder i direkte skatteinntekter til norske kommuner. Skatteinntektene fra reiselivet er større enn fra hele prosessindustrien, som utgjør rundt 3,5 milliarder. Og nesten tre ganger så høye som skatten fra sjømatnæringen, som utgjør 1,6 milliarder

En av årsakene til dette at mange industribedrifter ofte har store overskudd og høy grad av automatisering – men få ansatte. Mesteparten av overskuddsskatten fra disse bedriftene går derfor rett til staten, og ikke til kommunene. De får nemlig skatten fra dem som jobber i bedriftene. Kommuneskatten finaniserer blant annet skoler, eldreomsorg og barnehager. NHO-direktør Kristin Krohn Devold påpektederfor betimelig under Arendalsuka at kommunene bær jobbe hardere for å utvikle nettopp reiselivsnæringen. Til sammen sysselsetter reiselivet rundt 160.000 årsverk, mer enn oljeboring, fiskeoppdrett og landbruk til sammen, ifølge NHO. Næringen er også best på å integrere innvandrere og unge. 

Norwegian, SAS og Widerøe fraktet i fjor 2,15 millioner passasjerer fra utlandet til Norge. Ifølge Menon Economics beregninger legger de grunnlag for 26.000 arbeidsplasser og verdiskaping på 15,7 milliarder kroner. Tar man med de utenlandske turistene som kommer med andre selskaper, anslås det at turistene totalt legger igjen opp mot 40 milliarder kroner i Norge årlig. Dette skaper betydelige sysselsettingsvirkninger i alle landets regioner – spesielt i Nord-Norge, der reiselivsnæringen er blitt en av de største næringene, ifølge Menon.

Derfor er det underlig at reiselivet fortsatt ses på som en slags bi- og «hobbynæring» i mange norske kommuner og regioner. Kunnskapen om sektoren er også ofte dårlig eller mangelfull. Fortsatt er det kun en håndfull kommuner som har masterplaner eller en seriøs satsing på reiselivsnæringen. Det kan det fort lønne seg å ta tak i. 

Les også: Kulturturismen verd 14 milliarder

Så mye bidrar de med i direkte skatteinntekter (i millioner kroner): 
Bergen: Reiseliv 273, sjømat 66, prosessindustri 64
Oslo: Reiseliv 1109, sjømat 31, prosessindustri 260
Stavanger: Reiseliv 161, sjømat 15, prosessindustri 25
Bodø: Reiseliv 80, sjømat 14, prosessindustri 7
Tromsø: Reiseliv 127, sjømat 43, prosessindustri 13
Trondheim: Reiseliv 214, sjømat 30, prosessindustri 62
Kilde: «Reiselivsnæringens verdi» av Menon Economics

christine.baglo@dagsavisen.no