Kultur

Reiseboomens bakside

KOMMENTAR: «Plutselig sa det bare pang!». Velkommen til verdens raskest voksende næring, reiselivsnæringen, som nå dessuten vokser raskere i Norge enn i resten av verden. Derfor haster med at at den må bli mye mer bærekraftig.

Det har kommet et stemningsskifte i den norske reiselivsdebatten etter nyttår. I mange år har det vært en indre kjerne som har jobbet hardt med å promotere og utvikle bærekraftig turisme i Norge, men det har i stor grad dreid seg om en håndfull dyktige reiselivsaktører, spesielt på destinasjonsnivå og i deler av hotellbransjen, og en liten subdivisjon i Innovasjon Norge. Som ofte er blitt trukket fram og fungert som en fin pynt på det grønne, norske glansbildet, når det vises fram i inn- og utland.

Les også:  Turismen beveger verden

Imens har turistkøene andre steder eksplodert og enkelte av Norges fineste fyrtårnreisemål rukket å bli erklært «identitetsløse», «ødelagte» og «overrated». Antall utenlandske gjestedøgn i Norge har de to siste årene økt med fenomenale elleve og ti prosent hvert år. I tromsøregionen var veksten i fjor på 18 prosent! I verden har internasjonale ankomster i snitt økt med fire prosent. Selv Turistforeningen må nå plutselig tenke nøye over hvordan de skal kanalisere den enorme turinteressen, som har lagt et brått og formidabelt press på mange av de naturattraksjonene foreningen i sitt mandat også har til oppgave å verne om, som Preikestolen og Besseggen.

Det grønne skiftet, parisavtalens klimamål og innspillene i rapporten om Grønn Konkurransekraft som kom i høst, legger også nye, strengere føringer for hvordan norsk reiseliv skal få utvikle seg i framtiden – som skal bli klimanøytral og fossilfri. Reiselivsindustrien sliter med et svært høyt klimaavtrykk, som de foreløpig ikke vet hvordan de skal klare å redusere så det monner. Men må de snarest mulig ha et tydelig svar på, selv om utslipp fra skips- og luftfart ikke inngår i parisavtalen.

Les også: Beklager, det er fullt i Turist-Norge

Derfor er det glimrende at bærekraftig turisme fikk være et av hovedtemaene på reiselivskonferansen Snowball på Lillehammer tidligere denne måneden, noen dager før bærekraftskonferansen for Lofoten, et av reisemålene som virkelig har fått kjenne voksesmerter i år. Selv NHO Reiseliv skal ha en egen bærekraftskonferanse i mai. Bærekraftig turisme tas for første gang skikkelig på alvor – også i de store sammenhengene. Kanskje fordi det er blitt så krystallklart at det å ikke gjøre det, kan få store og irreversible negative konsekvenser, og utløse hissige konflikter, som vi har sett kimen til i år. Noe som også sannsynligvis er en av årsakene til at reiselivsmeldingen for endte gang er utsatt, og nå ikke kommer før (kanskje) til påske.

Det er også ekstremt positivt at Kristian B. Jørgensen, direktøren for Fjord-Norge, Norges desidert største, mest kjente og viktigste reisemål, nå så tydelig og uredd går ut og roper varsku, og krever en masterplan. For er det noe alle norske reisemål av litt størrelse kommer til å måtte snakke om i år, er det dette. En masterplan. Som også tar høyde for kostnadene ved turismen – og de langsiktige . For mens fokuset tidligere bare har vært på «hvordan få flere turister», vil nå klare svar på spørsmål om «hvordan vi skal forvalte turismen» «hvordan vi skal styre turismen» og «hvilke effekt vil turismen ha på lokalsamfunnet, naturressursene og infrastrukturen», bli helt sentrale i tiden framover, om vi skal klare å verne om våre unike skatter og bevare deres identitet – uten at det går på bekostning av lokalbefolkningens trivsel og sårbar natur. Internasjonale undersøkelser viser dessuten at forbrukerne er villige til å betale mer for bærekraft – noe som betyr at et grønnere reiseliv ikke behøver å bety dårligere økonomisk bærekraft. Tvert i imot.

I tillegg må vi endre markedsføringen av Norge. Fortsatt er det usedvanlig god plass i mesteparten av landet vårt – spesielt når vi tar høst, vinter og vår til hjelp. Dessuten må vi i mye større grad nå sette markedsføringskreftene inn på først og fremst fylle landet opp med det største, viktigste – og desidert mest miljøvennlige turistmarkedet – nordmenn og våre nærmeste naboer. For det er ikke helt sikkert at framtidens norske reiseliv bør ha som mål å fylle opp våre sårbare reisemål med millioner av tilreisende fra den andre siden av kloden.

Les også: Vern like viktig som turistvekst

Mer fra Dagsavisen