Rå roadtrip langs Rondanevegen

De fleste kjører på. Gasser på langs E6 opp gjennom Gudbrandsdalen forbi Dombås, til Hjerkinn. Laaange dalstrøk. Kjedelig. Vi tar snarveien, over fjellet. Som er 17,7 kilometer kortere enn om du velger å kjøre over Dombås. Og myyye flottere. Men det vil si, noen snar vei - det blir det ikke.

Matbutikken har akkurat stengt når vi svinger av i Ringebu. Fillern. Det er lørdag kveld, og vil har glemt å kjøpe litt småproviant. Men ingen fare. Oppe på Venabufjellet ligger nemlig en av Norges største hyttebyer. Og største, «evigåpne» Kiwi-butikker! Helt vilt, altså. Hmmm ...?

Nakenbad

Fin fart over fjellet. Enden er nær! Gråværet og de sene kveldstimene gjør at vi dopper svippturen nedom Sollia. Den vesle trekirken her er Norges best bevarte kirke fra barokktida, og har noen aldeles vidunderlige veggmalerier gjemt inne i seg. Men vi måtte uansett nytt dem med nesen klistra mot kirkevinduet.

Derfor losser vi av ved Rondane Gjestegård, klare for å nyte et Nakenbad. Ikke på ekte, altså, men i form av en Atna-øl. Den er brygget av vannet fra elven Atna som renner forbi noen meter fra oss, der man kan se aurene suse ertende forbi den tyske fiskerens fristende fluer i den glassklare, knapt knehøye strømmen. Men den er neppe nok til å dekke stumpen, om man skulle ta oppfordringen fra ølflaska.

Skrukkete og fin

Ved Enden fant norske Cecilie Bjercke og tyske Christoph Habert lykken og gjestegården de drømte om i 2009, da de var på bobiltur. Og praktisk talt ble boende.

- Det var beliggenheten og atmosfæren. Men også de flotte menneskene som bor i denne rare, skrukkete dalen, som er så positive og fine, sier Bjercke, og fortsetter med å skryte av all den fine lokalmaten som er å få i området: Et utall oster, yoghurt, spekemat og pølser.

Grønnsakene er det riktignok verre med.

- Her er det bare rabarbraen som holder ut, humrer Habert.

Selv lager de ofte retter av selvskutt elg til gjestene sine - med rå elgcarpaccio som en av spesialitetene. Noen av landets største skogskonger streifer jo rett i nabolaget. Men mer om det senere.

Mang en vinternatt

Neste morgen er vi klare for å turiste. Først tror vi at vi har glemt å gni søvnen ordentlig ut av øyene, for i synsranden ser vi et tjuetalls bambier. Ekte! Vi suser nedom Rondane Friluftssenter og titter.

Like etter kommer vi til Sohlbergplassen, en usedvanlig kul betongsnirkelsnurkel-plattform som vrir seg rundt furutrærne og åpenbarer plassen der Harald Sohlberg malte Norges nasjonalmaleri. Men «Vinternatt i fjellene», eller «Vinternatt i Rondane» som det også er kjent som, ble slett ikke til på én vinternatt. Det tok faktisk både flere vintre, vårer og somre. Gang på gang måtte maleren tilbake hit, til den stille storheten, til stjernenes gnistring i snøen. I 14 år arbeidet han med temaet, de fire siste med hovedverket. Men så ble det jo fint, til slutt!

Neste turistveistopp er Straumbu, med moderne linjer, som byr på peiskos med panoramautsikt, om været er surt. Og sandmyke stier langs en av verdens flotteste fluefiskestrekninger - ifølge National Geographic.

Dette er også et flott utgangspunkt for fotturer. Går du i et par timer, kommer du til en av de mange turisthyttene i området, Bjørnhollia. Fet deg opp på fjellvafler og tusl ned igjen.

Fjellets konge

Vi jukser heller litt. Og kjører. Først forbi stedet der Peer Gynt møtte Bøygen. Så en ny bøyg; sjokoladelåven! Men den åpner ikke før om 20 minutter. Dumt. Vi var spent på sjokoladebiter med einebær, kvann og granskudd. Men sannsynligvis bedre for midjemålet.

Vi svinger av inn en seterdal litt lenger opp. Det finnes nemlig flere usedvanlig vakre fjellveier i området: Friisvegen, veien gjennom Grimsdalen og rundturen rundt Einunndalen, Døllisetran og Flåmseter.

Vi tar den korteste, svippturen inn til Dørålseter. Fullt volum på filmmusikken på stereoen. Harry, men heftig. Rett inn i hjertet av Rondane. Når vi besøker, har ikke setrene åpnet for servering ennå. Så det blir kvikk-lunsj, og litt rangling i de rare skranglehaugene som istida har skapt like nedi dalen.

Far går hjem før damene. Far treffer elg! Og en stor en! Og nysgjerrig! Faktisk så nysgjerrig at far til slutt må gjemme seg bak et tre. Ikke rart elgkarbonadene er billige her i traktene. Dyra legger seg jo praktisk talt i steikepanna!

Til jordens indre

Peise på videre. I Folldal finnes et av de rareste husene i hele Norge, som ser ut som en litt skakk, omvendt «U». Egentlig er det et skråstilt heistårn, som ble brukt til å heise gruvearbeiderne hundrevis av meter ned i bakken. I 1748 ble det nemlig startet storstilt kobbergruvedrift her, som med et avbrekk på siste halvdel av 1800-tallet, ble avsluttet i 1941. En 45 kilometer lang taubane brakte malmen til Alvdal.

Stakkars arbeidere. Vi får lettere klaus bare etter noen få meter med det skranglete gruvetoget. Vel inne i Worms hall føler vi tyngden av berget. På vei tilbake er det dostopp.

- Sjefen bygde toalettet med skrått sete, slik at arbeiderne ikke skulle sovne der og bli sittende for lenge, forteller togfører Anne Eline Streitlien.

På stedet ligger også et museum, som er et funn for de steingale. Og et nasjonalparksenter for nasjonalparkene Rondane og Dovrefjell-Sunndalsfjella, samt en kafé.

En bondeperle

Vi søker ly for natten på Kvebergsøya, noen kilometer nedover mot Alvdal. I 1998 begynte folldølingen Martin Kjønsberg og hans tyske kone Eris Davids å sette i stand den eldgamle, forlatte familiegården, som ikke engang hadde innlagt vann. Utallige arbeidstimer er nedlagt i å nennsomt restaurere de flotte, gamle bygningene, som nå byr på nostalgisk husly og koselige opplevelser med dyra på gården.

- Jeg har alltid vært interessert i bondekultur og antikviteter, og samlet på ting hele livet, forteller Kjønsberg.

Gården er som et levende museum, med fantastiske kulturskatter bak alle dører som åpnes. I låven er kufjøset blitt til festlokale, der bordgruppene står i stilige «kubåser» av skifer. Den gamle smia er satt i stand og i stallen står flere staute fjordinger. Kjønsberg er nemlig en dreven kusk, og har en hel vegg tapetsert med premier fra kjørekonkurranser. Og låveloftet fullt av de mest forseggjorte vogner.

- I år starter vi med å tilby flere dagers kjøreturer med hest og vogn med overnatting på ulike steder i Rondane, forteller han.

Yngstemann i familien får lykkeligvis fôre sultne babylam med «puppebøtta». For her kan du også prøve deg som gårdsarbeider, og jobbe med dyra, ri på tur, bake brød, kinne smør og kjenne roen sige inn i sjela.

Hesteparadis

Etter en morgenfrisk hest og vogn-tur gjennom en magisk skog, som ser ut som den er nedsnødd - laven ligger som en tykk dyne over hele marka, er det tid for å sette seg oppå hesteryggen. Flere steder i dalen, blant annet på Hjerkinn fjellstue og Kvistli Islandshestsenter, tilbys det times-, dags- og ukesturer på hesteryggen.

Islandshestene Soldi og Vafi er stø som fjell på beina, og tar oss trygt oppover mellom fjellbjørkene.

- Hestesport er den største hobbyen i bygda, både fordi det er lange tradisjoner for det gjennom gruvedriften, og det er så godt tilrettelagt for det, forteller Hallvard Steien, som guider oss på tur.

- På en dagstur kommer du deg til og med helt opp på fjelltoppene, fortsetter han.

Rideerfaring er ikke nødvendig. Hestene er snille som lam, og du kan bli ledet i tau.

Arkitektonisk høydepunkt

Siste etappe består av et nytt elgmøte, denne gangen trygt forskanset bak bilvinduet.

Vel tilbake på E6 stopper vi og tar en beinstrekk, og går den 1,5 kilometer lange turen opp til Viewpoint Snøhetta, der både utsikten og arkitekturen kan ta pusten fra deg. Har du kikkert, kan det hende du får øye på en av de cirka 300 moskusene som bor her.

- Nesten 100 dyr døde i 2012, som følge av sykdom, men bestanden har heldigvis tatt seg opp, sier naturveileder Heidi Ydse, som gir info om området til turistene ut september.

Et helikopter suser over hodene våre, lastet med saker som skal få naturen til å overta det gamle skytefeltet - som er på størrelse med Liechtenstein.

Store saker. Mektige greier. Moskusokser på 450 kilo. Pust ut. Pust inn.

Godt å være.

christine.baglo@dagsavisen.no

Bildetekster

9

Kvebergsøya er en nennsomt restaurert gårdsperle full av skatter. Eris Davids og Martin Kjønsberg tilbyr også rideturer og turer med hest og vogn.

2

Eris Davids og Martin Kjønsberg på Kvebergsøya tilbyr også rideturer og turer med hest og vogn.

1

Ta en tur med gruvetoget på Folldal Gruver.

3

Cecilie Bjercke og Christoph Habert serverer elg og lokale godbiter på Rondane gjestegård.

8

God morgen-frokost på Rondane Gjestegård.

6

- Det er utrolig fint å drive med hest her, forteller rideguide Hallvard Steien på Kvistli Islandshestsenter.

7

Stopp på Solbergplassen, der kunstmaler Harald Solberg fant inspirasjon til sitt kjente maleri « Vinternatt i fjellene».

5

Nydelig saueskinn fra den lokale produsenten Svensplassen garsdssøm.

4

Det er gode muligheter til å ta beina fatt langs veien.

10

Det er verdt å gå den 1,5 kilometer lange turen opp til flotte Viewpoint Snøhetta.

11

Du kan kjøre inn til Dørålseter - midt i hjertet av Rondane.

12

Fra Straumbu går det mange merkede turstier.