Pokemonturisme

Pokémon Go har fått en hel verden til å marsjere i zumbattakt rett til verdens (bitte) små og kjempestore landemerker, og valfartet fra dueskitstatue til dueskitstatue – til alle døgnets tider. Spillet har hittil brukt Google Maps til å plante såkalte Pokestops, der du får påfyll av pokéballer, egg og gaver, på kjente landemerker som statuer, kunstinstallasjoner, turistattraksjoner og monumenter. Og i buskene finner du rare monstre – overalt! Dermed kan pokejakt være en ypperlig måte å utforske et nytt sted på – eller å leke turist i egen by.

Derfor har selvsagt en rekke turistkontorer, museer, fornøyelsesparker, attraksjoner, hoteller og reiseselskaper også kastet seg på pokéballen, blant annet gjennom å promotere lokale pokemonsafarier, som Westminster i England, som arrangerer New PokemonGo Historical Walking Tour med historisk påfyll langs veien, eller ved å tilby smågaver til pokejegere og bruke sosiale medier til å fortelle hvor du finner sjeldne småmonstre. Andre tilbyr omfattende pokemonkart. Mange reiselivsaktører bruker også store penger på såkalte «lures», som tiltrekker seg en haug med monstre – og potensielle kunder – i løpet av en kort tid.

Charterselskapet Ving har lansert spillet som en ny aktivitet på flere av sine SunConnect-resorts, og Turistforeningen skal lansere Pokémon-turer ute i naturen og Pokewalks i nærområdene. Inne i Legoland i Danmark er det mer enn 25 pokestops, likhet med SeaWorld Orlando i USA, som også har to gymmer. De lanserer også eventer, der de slipper ut dusinvis av «lures», og lokker spillere til parken med løfte om at de skal kunne «finne de sjeldneste av de sjeldne Pokémonene». Og for virkelig seriøse jegere tilbyr Geckos Adventures en seks ukers lang «Pokémon Let´s Go»-tur for å fange pokemonstre verden rundt, inkludert på de egyptiske pyramidene og Machu Picchu i Peru. Til den nette pris av 7500 dollar, drøye 60.000 kroner! Spesialtrenede lokalguider leder deg rett til de feteste figurene.

Men pokerfeberen har også tatt på. Små steder har opplevd invasjoner av tusener av spillere, noe som både har satt nattesøvn og lokaltrafikk på hodet. Verdens kirker og kirkegårder, og aktører som Holocaust-museet i Washington og Auschwitz er ikke spesielt begeistret for farsotten. Mange av disse pokéstoppene er nå fjernet. I Sør-Korea har tusenvis av spillere har valfartet til en bitte liten grenseby nord i den demilitariserte sonen, fordi spillutviklerne ved en feil satte byen på kartet for Nord-Korea, der spillet er lovlig – noe det ikke er i mesteparten av Sør-Korea. Sosialt sett er spillet gull – aldri har det vært mer naturlig å snakke til horder av fremmede. Og hei! Kanskje vi til og med er på samme team! Dessuten har det aldri vært lettere å få med tenåringene på storbyferie. Poketurisme er uansett blitt en av tidenes største globale fenomener – og selvsagt noe som mange ønsker å tjene penger på. Merkevarer kan betale for å bli offentlige partnere med pokemonskaper Niantic, slik at de kan kjøpe seg attraktive Poke Stops og rare monstre, som nok vil bli å finne på langt flere kommersielle steder framover.

Så gjenstår det bare å se hvor lenge det er moro å jage monstre, når du får ferdiglagde kart og du må ha én zillion kraftpoeng for å ta over en gym. Og hvordan det går med formen og turinteressen om det blir som i Japan, der mer enn 3.000 McDonalds-restauranter nylig er blitt Pokémon Go-sponsorer, og blir gymmer og kamparenaer, og som putter Pikachu i sine Happy Meal. Og hvor mye penger legger poketuristene egentlig igjen, når de fleste er så oppslukt av spillet at de verken husker å drikke eller spise – og i alle fall ikke har tid til å gå inn på museet eller bruke attraksjonen. Og spør du meg om jeg husker noe særlig fra de 50 statuene vi har valfartet til i sommer? … nope. Men vi fikk mange koselige turer – og kom hjem tre kilo lettere enn vanlig.

PS. Er du blitt litt zumbmatt, kan du sjekke inn på Mandarin Oriental Las Vegas «digital detox»-helger, uten så mye som en Squirtle på sengestolpen.