Kultur

Ny kurs for cruise

Antallet potensielt helseskadelige mikropartikler middelsstore cruiseskip sprer per døgn kan være omtrent det samme som fra én million fossilbiler, ifølge den britiske TV-kanalen Channel 4s undersøkelser. For det cruisereklamebrosjyrene ikke forteller, er at du på øverste soldekk på et typisk cruiseskip, som P & O Cruises Oceana, ofte puster inn så mye som 84.000-226.000 ultrafine partikler per kubikkcentimeter luft, Like mye som i Dehli, en av verdens mest forurensede byer. Også i norske Geiranger har en tysk forsker funnet ut at forekomsten av slike partikler kan bli svært høy, også land, på grunn av spesielle geografiske forhold. I tillegg kommer som kjent massive utslipp av CO2 og NOx.

Med rundt 2163 cruiseanløp i Norge i 2018, ligger det an til nok et rekordår. Men mange av cruiseskipene som kommer til Norge, forurenser faktisk så mye at de ikke får lov til å komme i nærheten av industrihavner som blant annet Hamburg. Siden vi har så liberale havne- og farvannslovverk, sender selskapene ofte sine de eldste og mest forurensende skip til oss. Dagens regler skaper også trøbbel for dem som faktisk ønsker å begrense cruisetrafikken, som i Bergen, der de nå vil ha maks tre skip og 8.000 passasjerer per dag. Men lovhjemlene for å gjennomføre det, er dessverre uklare. I tillegg må andre deler av lovverket endres, slik at havneinntektene også skal kunne brukes til fellesgoder som kommer også lokalbefolkningen til gode, som nye havnepromenader, gangstier, sykkelveier, toaletter og fotballbaner. Slik er det ikke i dag. Imens må heller attraktive havner sette opp og differensiere havneavgiftene for å styre trafikken, og bruke miljørabatter enda mer aktivt for å tiltrekke seg de beste skipene.

For konkurransen om dem blir bare hardere. Hele 58 nye hav- og elvecruiseskip skal lanseres mellom 2018–2020. 18 av dem tar flere enn 4.000 passasjerer. De nye skipene er utstyrt med bedre renseteknologier. Tyske AIDA Cruises sjøsetter i disse dager verdens første cruiseskip som har motorer som går på flytende, nedkjølt naturgass, LNG, noe som forbedrer utslippene kraftig. Men helt rene blir skipene ikke. Norske Viking Cruises har imidlertid planene klare for revolusjonerende nullutslipps-skip basert på hydrogendrift. Men de gamle skipene vil fortsatt gå i mange titalls år. Den tyske miljøorganisasjonen NABU publiserte i fjor en nedslående rapport, der de viser hvordan industrien fortsatt er nedsyltet i tungolje, med skip som mangler velfungerende sotfiltre og har utdaterte rensesystemer, til tross for cruiseindustriens mange egenrapporter om små, prosentvise forbedringer.

Cruisehavnutviklingen må også ses nærmere på. For mange norske småsteder kan det umiddelbart virke som en super idé å få 3500 «gratispassasjerer» seilende inn, spesielt om nabokommunen får det. Selv om ekspertene strides over hvor mye cruisepassasjerene bruker når det er i land, og mange «glemmer» å ta med infrastruktur- og miljøkostnadene, og et eventuelt omdømmetap, i kalkylene sine. Men når store havneinvesteringer og enkeltbedrifter først har gjort seg avhengige av cruiseinntektene, viser det seg ofte at skuta, bokstavelig talt, er vanskelig å snu. Denne synergien gjør det enda vanskeligere å bremse den totale cruisetrafikken til landet vårt og forvalte en bærekraftig reiselivsutvikling i Norge. Forurensningen skjer jo ikke bare lokalt, men også nasjonalt.

Derfor trenger vi en nasjonal hånd på rattet i forhold til cruiseutviklingen. Og så trenger vi gode (stikk)kontakter på land. Kristiansand åpnet forrige uke Europas største landstrømanlegg, og det første i Norges som er tilpasset cruiseskip. Mye takket være en solid EU-pakke – som neppe nye landstrømutbyggere vil få. Det er nemlig ekstremt dyrt å bygge slik anlegg – og dessverre er det mange skip som ikke kan bruke det ennå. På den andre siden kan det være at det er hydrogenteknologi som er framtiden. Den er også mer miljøvennlig når skipet er på havet. Så ja, vi skal ha cruisetrafikk. Men vi må ha de reneste skipene, og ikke for mange av dem. Og så skal de søkkrike cruiserederiene få betale det det koster, for besøket.

En annen joker for industrien, er at cruisemotstanden er voksende, spesielt i Europa. Det kan også slå ut blant forbrukerne. En «drømmeferie» på et cruiseskip er ikke like fristende lenger, når man vet at lufta på soldekket kan være helseskadelig. Når man stadig oftere tråkker opp og ned gater som er så overfylte og kantet med kjedesuvenirsjapper, at man knapt aner hvor man er. Og møtes av en lokalbefolkning som er blir stadig mer negative, en rekke steder. Framover blir det kanskje rett og slett mindre kult å være cruiseturist.

Mer fra Dagsavisen