Nå kan du besøke Louvre - i Abu Dhabi

Den ligger der, som en hildring i turkisblått vann i den gråbrune ørkensanden. En UFO? En hypermoderne, arabisk landsby? Hvite klosser, med et enormt, hvelvet tak, som et omvendt fuglerede. Som ikke ruver i landskapet, sett utenfra, men som heller flyter inn i det, som umulige isblokker i ørkenen. Renhet. Kjølighet. Ro.

Den franske arkitekten Jean Nouvels nye Louvre-museum i Abu Dhabi ligger som en oppsiktsvekkende kunstinstallasjon seg selv i det stekhete landskapet. Som hele tiden forandrer seg, avhengig av hvilke vinkler du ser det fra.

Global kultursti

Inne i Paris-mastodontens arabiske avlegger kan du gå på en ganske unik kulturvandring i vår universelle kunst- og kulturhistorie. Kuratorene har valgt ut kulturskatter og kunstverk fra de fleste av de aller viktigste kulturelle tidsepokene og kunstretningene på kloden.

En del av verkene er, i likhet med kulturskattene, utlånt fra modermuseet Louvre i Paris, i tillegg til en et dusin andre franske kunstmastodonter, for en tiårsperiode. Noe skal gi museet tid nok til å kjøpe opp sin egen permanente kolleksjon – og versjon – av den globale kunsthistorien.

Museet har ifølge New York Times gjort en avtale verd 1.15 milliarder dollar for å lease navnet i 30 år – og få tilgang på lån av verker og kompetanse. Totalt vises det nå rundt 600 objekter, hvor av 230 er egeninnkjøpte, 300 fra franske museer, og resten fra samlinger i Midtøsten.

Globalt kulturleksikon

De tolv hovedgalleriene er imidlertid en smule vanskelige å finne fram i. Men siden museet, i motsetning til de mange tradisjonelle, tunge nasjonale museene rundt i verden, ikke har noen enorm egensamling – for 60 år siden var Abu Dhabi bare en liten fiskerhavn på størrelse med Molde, styrt av en ørkenbeduinklan – er alle tingene her nøye utvalgt og luftig presentert.

Å betrakte vår felles verdensarv fra et «universelt» og diskret arabisk ståsted, midt mellom øst og vest, og ikke et tradisjonelt vestlig, oppleves også som forfriskende. Det er også trukket tråder mellom den globale utviklingen på ulike steder i verden, på en enkel og spennende måte. For eksempel presenteres tre antikke dødsmasker i gull fra kulturer som Kina, Peru og Syria i samme avdeling, viser hvordan forkjærlighet for verdifulle materialer og spørsmålene omkring døden og dødsriket var universelle verdier vidt forskjellige steder på kloden. De første kulturer, moderskap og hellige skrifter er andre temaer.

Utstillingene fokuserer på våre fells utviklingstrekk, handel, utvikling og gjensidige kulturpåvirkning, noe som er promotert som museets hensikt – nemlig å skape en følelse av at vi alle seiler i samme båt – og fremme tilskuernes positive innstilling til andre kulturer.

Samtidig er temaer som diskuterer konflikter, politikk og religion tilsynelatende fraværende.

Moderne kunst

Etter hvert som du skrider fram i tid gjennom galleriene, beveger du deg inn i kunstens verden.

Også her finner vi utvalgte eksempler på mange av tidenes viktigste kunstnere, med verker av alt fra blant annet Matisse, Picasso, Gauguin, Mondrian, Van Gogh, og ikke minst Leonardo da Vincis nydelige portrett av den ukjente kvinnen «La Belle Ferronnière». Snart skal gså hans 450 millioner dollarsbilde, «Salvator Mundi», komme opp på veggen ved siden av.

Etter kinesiske Ai Weiweis glitrende sneglehus-prismer, «Flower of Light», som står side om side med et kunstverk av den arabiske kunstneren Maha Malluhs gryte-installasjon, er det brått slutt. Gjennom en ganske unnselig dør ledes vi ut i det som kanskje er museets aller største attraksjon – Jean Nouvels storslåtte arkitekturlandskap.

Kinesiske Ai Weiweis glitrende «Flower of Light». Foto: Chirstine Baglo 

Å tre ut i lysregnet som drypper ned fra det fugleredeaktige konglomeratet av sekskantede stålstjerner, som utgjør den nesten ubegripelig enorme, 180 meter brede takdomen, er intet mindre enn magisk. Det er lett å se at den franske «starkitekten» skal ha hentet inspirasjon fra tradisjonell arabisk arkitektur og lysspillet som trenger seg ned i de labyrintiske soukene og medinaene, gamlebyene. Om kvelden framstår hvelvingen som en stjernehimmel.

Meditativt rom

Også her får det tomme, meditative rommet, et sentralt element i islamsk og østlig filosofi og tankegang, spille en avgjørende rolle. Den persiske gulfens smaragdgrønne vann flyter helt inn i konstruksjonen, der trappeamfier som fører ned til vannflaten, og bringer friskhet og ytterligere kontemplative elementer til opplevelsen.

Dette er en av grunnene til at du bør beregne minst tre timer på et besøk her. Så du kan gjøre som mange av de besøkende: Finne deg en trappeavsats der du kan synke ned, åpne sansene og virkelig ta inn den nesten sakrale stemningen.

Den intense lyden av fuglekvitter og svaleskrik som galler gjennom rommet, tilfører dessuten en ytterligere – og kanskje noe utilsiktet – dimensjon på opplevelsen.

[ Les også: Dubai for hele familien ]

Hemmelige rom

Under kuppelen er det mange flere hvite kuber, som inneholder forelesningssaler, gallerier og rom. Men foreløpig bare en håndfull kunstinstallasjoner – inkludert en skulptur av Auguste Rodin.

Men noen av dem kan være litt vanskelige å finne. Bak deg, akkurat når du kommer ut av galleridelen, ligger det for eksempel et nydelig, stille «rom» med en liten fontene, der du kan være mutters alene i storheten. I tillegg er det utstillingslokale for temporære utstillinger, auditorium og i underetasjen er det et aktivitetssenter for barn.

Det er også deilig å slappe av i restauranten eller den hvite museumscafeen, som har en stor terrasse. Og flott utsikt til en ny vinkel av konstruksjonen, som herfra framstår som en egen planet med en månebane.

Kulturby på Lykkeøya

Abu Dhabis nye kunst- og kulturbaby, som åpnet i november, har imidlertid hatt en temmelig trang og dyr fødsel. Det tok ti år med heftige diskusjoner og en finanskrisesmell å få den ferdigstilt, og museet skal ha kostet mer enn en milliard dollar.

Men så er da også Abu Dhabi De forente arabiske emiratenes søkkrike oljeonkel. Mens turist- og handelsbyen Dubai, en time lenger sør har fosset fram på steroider, har emiratenes hovedstad lenge hatt en langt mer konservativ innstilling, og levd bedagelig på petrodollar.

Men nå har Abu Dhabi altså tatt opp konkurransen. Louvre-museet er allerede blitt en «må se»-attraksjon, som mange turister også valfarter fra Dubai og andre emirater, for å se på en dagstur. Museet ligger foreløpig i ensom majestet ute på Saadiyat Island, et godt stykke utenfor sentrum. Navnet betyr for øvrig «Lykkeøya».

Men kanskje ikke for alle. Bygningsarbeidernes arbeidsvilkår og manglende sikkerhet også her er blitt kritisert av medier og uavhengige organisasjoner som Human Rights Watch. Organisasjonen peker imidlertid på at det også det de siste årene er det kommet flere nye lover og standardkontrakter som skal sikre arbeiderne bedre rettigheter. HRW presser nå på for systematiserte inspeksjoner for å påse at reglene faktisk overholdes, noe som ikke alltid er tilfellet.

[ Les også: Slik unngår du å gå i ferjebudsjettfella ]

Kulturøy

Planen er at halvøya skal bli Emiratenes store kulturelle trekkplaster. Louvre Abu Dhabi skal nemlig etter hvert få følge av et spektakulært Guggenheim-museum tegnet av en annen stjernearkitekt, Frank Gehry, samt det planlagte Zayed National Museum – i tillegg til at hele området skal utvikles med luksusleiligheter, hoteller og golfbaner. I det øde ørkenstrekket mellom Dubai og Abu Dhabi reiser det seg dessuten nå et gedigent, nytt område i rekordfart. Her skal nemlig verdensutstillingen EXPO 2020 ta plass om bare halvannet år.

Les også: Kunstboom i Dubai - her er byens mest trendy galleriområde

Dagsavisen var invitert til Emiratene av turistkontoret i Dubai.