Kultur

Middelhavets indrefilet

Sardinias klassiske middelhavsskjønnhet blender i første omgang dens besøkende. Men det er ikke bare havets turkisblå farge og sandens myke hvithet som trollbinder.

Middelhavets nest største øy ligger midt i Middelhavet og midt mellom Europa og Afrika. En strategisk beliggenhet til alle tider. Portugisere, spanjoler, arabere og katalanere har alle en eller annen gang kommet seilende til øya og de har okkupert og hersket over øyparadiset med hard hånd.

Nå er det ikke lenger fienden som kommer over de turkisblå bølgene for å nyte av øyas goder, men turistene. Vi nordmenn har bare så vidt begynt å få øynene opp for italienernes vakre sommerparadis.

De mystiske ruinene

Det går en svak skjelving gjennom vinrankene idet den milde vårvinden sveiper inn over Sardinias innland. Luften har med seg et hint av salt og i skyggen av et tre strekker en svart katt seg så lang den er. I det fjerne går sauebøndene sakte bortover Sardinias innlandssletter bak dyrene sine.

Vi står på et lite høydedrag utenfor landsbyen Barumini og ser ut over Middelhavets nest største øy. På en høydetopp ligger en ruin og baker i sola og bak oss står et tårn som ligner en bikube. Vinden blåser gjennom det grønne gresset og får de slake åsene under oss til å bølge som havet på en rolig dag.

Vi er ved en av Sardinias mest kjente severdigheter, Su Nuraxi - middelhavslandenes nest største forhistoriske byggverk etter pyramidene. Bikuben bak oss og ruinen på toppen foran oss kalles nuraghe og finnes bare på Sardinia. Det er enkle tårn laget av store steiner og alle er satt opp uten noe form for fundament. Tårnene har på et merkelig vis holdt seg oppe i nesten 4000 år, kun med støtte av vekten av de perfekt plasserte steinene. Hvem som bodde her, og hva de over 8000 nuraghene som ligger strødd rundt omkring på øya egentlig forteller om historien, er ennå et ganske stort mysterium. Folket som bygget disse borglignende strukturene etterlot seg ingen skriftspråk og lite er derfor kjent om deres kultur.

Uitalienske Italia

Sardinia er en øy med en helt særegen kultur. Jo da, den er umiskjennelig italiensk, men all den utenlandske innflytelsen har ikke bare ført til at det snakkes hele fem språk på Sardinia. Sarderne er blitt et innbitt folkeslag som tåler det meste og som verner om sine unike tradisjoner og egenart.

Øyas sjel, stolthet og karakter kan merkes spesielt godt ved årets mange festivaler. Det spektakulære karnevalet, Sartiglia, er blitt feiret i Oristano siden senmiddelalderen. Som avslutning på karnevalsuka tar modige ryttere på seg hvite masker og tradisjonelle klær og rir i full galopp nedover hovedgaten med korder holdt opp foran seg. Målet er en liten tinnstjerne med hull i som er hengt opp over gaten.

Maskespill

I landsbyen Mamoiada i Nuoro-området arrangeres også et underlig opptog første helga i november i tilknytning til festivalen Cortes Apertas. Menn kler seg i svarte, skumle tremasker med saueskinn og gedigne bjeller på ryggen og går gjennom byen i en slags religiøs prosesjon.

- Der maskene i Venezia skal underholde og skjule, har maskene på Sardinia dype tradisjoner, er identitetsbyggende og ses på med blodig alvor, forteller min norske guide Eirinn Skrede.

Hun driver reisebyrået Sardinia Reiser og er bosatt på Sardinia.

Italias nasjonalhelt Giuseppe Garibaldi samlet Italia til ett rike og slo seg deretter ned på den lille øya Caprera, helt nord på Sardinia. Her kjøpte han seg en nydelig gård med utsikt mot havet for å kunne leve sine siste dager.

Vi står på stranden nedenfor eiendommen til Garibaldi som i dag huser et museum om heltens liv. Havet slår inn mot den hvite sanden. Sola skinner. Det turkisblå vannet er så klart at du kan se en liten fisk leke seg langs havbunnen mange meter unna. En seilbåt runder en odde og en vindsurfer leker seg på havets små bølger. Nesten uansett hvilken av strendene du velger langs Sardinias 180 mil lange strandlinje, blir du møtt av kvintessensen av et klassisk middelhavsparadis, men det kan være en god idé å holde seg borte i august - den absolutt travleste og varmeste turistmåneden.

Nå har okkupantene reist sin vei og nasjonalheltene vært døde lenge, men øya har fortsatt en sterk dragning på folk som kommer hit. Når vinden tar tak i håret mitt og den deilige lukten av salt og olivenlunder blander seg i nesa mi, kan jeg lett forstå hvorfor.

Fem på topp på Sardinia

Lev jetsetlivet

Costa Smeralda og da spesielt den lille byen Porto Cervo oser av rikdom. Butikkene er utsalgssteder for merker som Armani, Gucci, Prada, Miu Miu, Cartier, Gianfranco Ferrè, Bvlgari og Versace og har du ikke råd til slik luksus, kan du sette deg på en av de mange uteserveringene og spise en italiensk is og bare se.

Sardinias Alcatraz

Verdens vakreste øy ble Asinara kalt, og det var hit italienerne sendte sine verste mafiabosser og forbrytere. Øya er nettopp åpnet for turister og du kan enten bare nyte den fantastisk vakre øya med sine albinoesler og strender, eller få en omvisning i ruinene av det fryktinngytende fengselet.

Verdens minste kongedømme

Besøker du Tavolara, den lille kalksteinsøya like sør for Olbia, får du med en historie om verdens minste kongedømme på kjøpet. Kongen av Tavolara er dessverre død, men prinsene bor fortsatt der og tar imot turister, driver restaurant og forteller den fantastiske historien om sauebonden som ble konge.

Sykling

Det finnes mange fine sykkelruter på Sardinia, men husk å ha på deg knallfarger for din egen sikkerhet. Veiene er smale og italienerne kjører fort. Du kan ta båten fra Palau til øya Maddalena og sykle ut til de vakre buktene og strendene på Caprera eller ta kystveien fra Alghero til Bosa.

Vandring

Du kan også gå tur i det flotte italienske øylandskapet. Skal du på lengre turer, bør du leie en lokal guide som vet hvor du kan finne vann for det er lite vann på Sardinia. Start for eksempel i den sjarmerende byen Bosa eller Cala Gonone.

Mer fra Dagsavisen