Til bords med din egen atener! Demetris Trigatzis viser deg Atens beste restauranter, og lager gjerne maten for deg om du vil. Her nyter vi en tradisjonell gresk bønnesuppe på Barba Yannis.

Lokalt blikk på Aten

På dagtid driver Demetris Trigatzis sitt eget skrueimport-firma. På kveldstid viser han turister rundt til sine favorittsteder i hjembyen.

 

Av Thomas Kolbein Bjørk Olsen

Demetris er nemlig en av rundt femti atenere som elsker byen sin så mye, at de bruker fritiden sin på å vise den fram til fremmede. Også de stedene som du kanskje ikke naturlig oppsøker som turist.

Bydelen Exarchia kan for eksempel ved første øyekast virke både voldsom og frastøtende. Husveggene er dekket av graffiti og plakater med politiske slagord og budskap. Men gir du nabolaget en sjanse, oppdager du fort at det ikke bare er anarkister som råder her, men at det er en studentby med et stort mangfold av kafeer, restauranter og bokhandlerne. Dette kunne vært Grünerløkka – med Blitz som eksteriørdesignere.

Det mildt sagt alternative nabolaget grenser ironisk nok til Kolonaki, et av byens finere strøk hvor politikerne bor og fancy restaurantene ligger på rekke og rad, eller «Frogner», om vi fortsetter Oslo-analogien.

Les også: Denne øya er "helt gresk"

Sammenlignes med Berlin

Grunnen til at vi er her akkurat nå, er at vi søkte om en lokal guide gjennom byens «This Is My Athens»-program, og ytret et ønske om å se gatekunst, og en hipp og røff del av Aten, siden det har vært mye snakk om at den greske hovedstaden skal være «det nye Berlin».

De to siste årene har nemlig Aten blitt hyppig sammenlignet med den tyske hovedstaden. Gatekunsten blomstrer, ikke bare i Exarchia men over hele byen, og kunstnere og kreative har begynt å finne veien hit. Nabolaget har så absolutt elementer som minner om både Kreuzberg og Friedrichshain. Men palmer, busker og appelsintrærne, som bugner av gyllen frukt året rundt, gir urban jungel en ny og bokstavelig mening her. Og den varme greske gjestfriheten kan verken Berlin eller Oslo konkurrere med.

Vi kunne også ha vært på et matmarked, eller dratt opp i en åsside for å se sola gå ned over Aten. Eller vært hjemme hos en lokal greker å kokkelert. Det er nemlig også ting ateneren Demetris gjerne gjør sammen med utenlandske gjester.

Men nå skal Demetris vise oss de beste gatekunstverkene Exarchia kan by på, og tar oss med til en parkeringsplass i gata Benaki. På en av veggene står det svart på skittenhvitt: «Athens is the new Berlin». Teksten er en del av ett større verk signert et tysk kollektiv, og ment som en hyllest. Og noen kvartaler lenger opp viser han oss en sovende mann, som dekker en hel fasade. Verket er dedikert alle hjemløse i Aten, og resten av verden, forteller vår nye lokale venn.

ATEN-08-FOTO-THOMAS-KOLBEIN-BJ

Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen

Trad taverna og hipp dessert

– Jeg skulle ønske flere brukte litt tid i Aten og resten av fastlandet, for den saks skyld. De fleste gjør bare et kort stopp i byen på vei til øyene. De besøker Akropolis, og så drar de videre. Men det finnes ting å se over alt her, også i forstedene. Platos akademi for eksempel ligger i en flott park utenfor sentrum og er absolutt verdt et besøk, forteller Demetris mens vi rusler oppover mot Exarchias torg, på fortauer som er så smale at vi må gå etter hverandre.

Vi krysser torget, hvor noen har tent et bål for å holde varmen i januarkvelden. Like ved ligger en gammel kino som er okkupert og gjort om til et sosialt møtested og aktivitetshus. Og gatene rundt er fylt til randen av små kafeer og spisesteder med studenter som drikker øl og spiller brettspill.

Demetris anbefaler Barba Yannis, en tradisjonell taverna i krysset Benaki og Dervenion, hvor vi stopper og spiser en bønnesuppe og en salat med aubergine og fetaost. Desserten finner vi ett par kvartaler lenger ned i gata hos Sorolop, et fjongt lite dessertsted som kun serverer tre ting; Is, brioche og vannbakkels.

– Det er et nytt og populært sted, sier Demetris, mens vi prøver små puffer fylt med sjokolade- og vaniljesaus.

Mer enn Akropolis

Men hvorfor bruker en skrueimportør kveldene på å vise turister rundt i Aten?

– Jeg syns det er viktig å ta ting i egne hender. Det er ikke bare myndighetenes ansvar å promotere byen vår. Jeg synes at det er vår oppgave som innbyggere også. Ja visst er det mye fin historie, kunst og kultur her, og Aten er sivilisasjonens vugge, bla bla bla, sier han og ler.

– Dette vet folk fra før, og selvfølgelig må de få med seg dette. Men det er så mye mye mer å se her, og det er vi som bor her sitt ansvar å bevise det, fortsetter han.

Demetris har kokkeutdannelse, men aldri arbeidet som kokk. Men interessen for mat prøver han blant annet å få utløp for gjennom sine turer.

– Jeg prøver ofte å få til en kulinarisk tvist på opplegget. Jeg tar ofte med folk på markeder eller i forskjellige butikker for å kjøpe lokale produkter som ost, salami, brød, vin og oliven. Og så går vi til en park eller et sted med utsikt og har en piknik, forteller han.

Les også: Slik får du mer ut av feriebudsjettet

Bussbranner

Akkurat denne januarkvelden er det litt for kaldt og mørkt for parkliv, så vi setter kursen mot det Tekniske Universitetet og Det nasjonale arkeologiske museet. På veien dit passerer vi en mengde politi.

– Vi har opplevd at uromakere har stoppet og tømt busser, og satt fyr på dem. Det er derfor politiet står her. Jeg kan ikke forstå at noen, samme hvor uenige de er i systemet, kan ødelegge offentlige transportmidler på den måten, de tilhører jo folket, sukker han og rister på hodet.

Vi titter inn gjennom gjerdet til universitetet, som var åsted for studentopprøret mot militærjuntaen i 1973. I dag er bygget først og fremst angrepet av sprayboksmaling.

– Bydelen var ikke slik da jeg var ung, mimrer 44-åringen.

– Jeg husker den som et sted jeg dro for å tråle bokhandlene og henge med andre studenter. At folk tenner bål på torget og at man tagger ned universitetet er noe nytt. Kanskje folk har stoppet å bry seg? Kanskje på grunn av krisen? Mange mistet håpet, og ble mer deprimert. Men når man har nådd bunnen, så er det jo bare en vei det kan gå, og det er opp, sier han optimistisk.

Opplev menneskene og maten

Selv om Exarchia kan fremstå upolert understreker Demetris at bydelen, og Aten generelt, er et trygt sted å være.

– Vi har ikke mye kriminalitet. Og selv om vi opplever opptøyer og demonstrasjoner fra tid til annen i Exarchia, er det ingen farlig bydel.

Så, er Aten det nye Berlin? På overflaten kanskje. Men i hjertet er byen så gresk den får blitt. På både godt og vondt, mener Demetris.

– Aten er mye mer konservativ enn Berlin. Aten er på ingen måte Europas New York, slik Berlin er. Men folkene her er veldig gjestfrie, og vi har fantastisk mat og drikke, og det syns jeg at det er viktig at besøkende får oppleve. Jeg håper besøkende får oppleve Aten som ett nytt Aten!

Les også: Denne øyperlen kan du ha nesten helt for deg selv

 

This Is My Athens

Prosjektet «This Is My Athens» kobler besøkende med lokale som liker å vise fram byen sin og treffe andre mennesker. Ideen er å gi gjester en autentisk og personlig opplevelse av den greske hovedstaden.
For å bli med på dette, må du først fylle ut et skjema på nettsiden myathens.thisisathens.org minst 48 timer i forveien, og fortelle litt om deg selv og reisefølget, om interesser, og hva dere ønsker å se og gjøre. Så blir du matchet med noen som passer din profil. Programmet gir en unik mulighet til å se nabolag turister vanligvis ikke besøker, eller bli koblet med noen som har ekspertise på områder du ønsker å utforske, som mat, historie, kultur eller natteliv.

De lokale er ikke profesjonelle guider, men vanlige folk som vil vise fram byen sin. De gjør det frivillig og helt uten kompensasjon. De vil ikke ta imot tips, men om dere besøker spisesteder eller lignende kan man tilby seg å betale for mat og drikke, selv om heller ikke det forventes. Møtet med «din atener» varer som regel i cirka to timer.