Sitt ned med et glass vin og nyt livet på Beiruts berømte strandpromenade. FOTO: KRISTINA QUINTANO

Libanon for livsnytere

I sommer åpner SAS en ny flyrute til Beirut, via København. Da blir det enkelt å oppdage noen av Midtøstens mest spennende kulturbyer. Og prøve noen av verdens eldste vintradisjoner.

 

Jeg rusler gjennom bakgatene ned til strandpromenaden og trekker inn lukten av saltvann og shishapiper, lyden av yrende folkeliv og musikken som strømmer livlig fra hvert gatehjørne. Langs strandpromenaden ligger luksushotell og restauranter vegg i vegg med bygninger som ennå ikke er bygget opp igjen, og som bærer tydelige preg av en grusom borgerkrig der de står som tomme skjelett fulle av kulehull, ved siden av butikker som Dior og Louis Vuiton.

På Rue Hamra, en gang omtalt som Beiruts Champs Elysèes, står fiskere langs hele havnen og trekker opp både karusser, multer og ørnefisk.

Gamle og unge jogger forbi i kveldssolen, og tildekkede kvinner sitter på moderne, små kafeer og skravler med sine venninner i miniskjørt mens barna sykler rundt på fortauet.

Badeby

En skilpadde dukker ned i det klare vannet og tre ungdommer stuper ut rett fra bryggen til en av de mange havnerestaurantene. Det å kunne bade midt i Beirut sentrum er en av de mange tingene som gjør denne byen så unik.

Jeg inntar et hjørnebord på den populære, fransk-libanesiske fiskerestauranten La Paillote, der jeg får servert nydelig mezze og dagens grillede fangst. En halv flaske rosévin Musar Jeune, med 100 prosent cinsaultdruer fra ranker jeg vet er over førti år gamle, komplimenterer maten.

Midtøstens Paris.

Aaah! Det er fredag kveld i Beirut.

Alltid i endring

Den libanesiske hovedstaden er en by i konstant endring. Stadig flere bydeler pusses opp, og bykjernen er i ferd med å bli gjenoppbygget. Og det er ingen ringere enn den verdensberømte arkitekten Renzo Piano, som står for designet.

Hovedstaden framstår som en fargerik blanding av Orienten og Vesten, og til tross for årevis med konflikter har den beholdt sin personlighet og sin sjarm. Okkupert gjennom tidene av kanaaneere, egyptere, assyrere, romere, persere, arabere, korsfarere, tyrkere og franskmenn, noen i måneder, andre i århundrer, er byen en salig blanding av alle sine tidligere herskere.

Derfor, og takket være sitt yrende natteliv, hippe kafeer, utstillinger, kunst og kulturtilbud, er det ikke for ingenting at byen blir kalt «menneskehetens vugge» og «Midtøstens Paris».

Beirut byr også på en rekke festivaler og konserter. Og i 2009 utnevnte UNESCO Beirut til World Book Capital.

Les også: Hit bør du reise i år

Elfenbeinshvit

Ordet Libanon kommer fra det semittiske ordet «liban» som betyr «hvit», og fra flyet kan man skimte de snødekkede fjelltoppene til Mount Lebanon som ruver mot grensene til Syria og Israel. Foten av fjellet er omkranset av kilometer på kilometer med vindrueranker i dype grønntoner og fargen på fjelltoppene har et elfenbeinslignende skjær. Det lille landet på størrelse med Rogaland fylke er iøynefallende vakkert.

Klimatisk er Libanon nærmest tredelt. Beirut og den smale kyststripen har et klassisk middelhavsklima med lange, varme somre og relativt milde vintre. I de kløftene fjellene som strekker seg i overkant av 3000 meter over havet, finner du fjelltopper med skianlegg og gondolheiser.

I den fruktbare Bekaadalen mot grensen til Syria er det tørrere, og man ser tydelig den gradvise overgangen mot ørkenklimaet. Det er her de aller fleste vingårdene ligger.

En reise i historien

Det tar ikke mange timer å kjøre landet på kryss og tvers, men det er som en reise gjennom historien. For når man sammenligner Libanon med sine arabiske naboland, er landet unikt på så mange måter. Her er ingen ørkenlandskap, alkohol er tilgjengelig overalt, og området er det mest skogkledde i hele Midtøsten.

I tillegg er Libanon det landet i området med størst religiøst mangfold. Libanon bærer fortsatt preg av å ha vært en fransk koloni, og i flere områder er alt fra veiskilt til restaurantnavn tydelig preget av det franske. I mange områder snakker innbyggerne fortsatt fransk, i tillegg til at mange snakker godt engelsk.

Les også: Chill på Chios

 

Bibelsk vin

Libanesisk vinproduksjon er blant verdens eldste. Den omtales til og med i bibelen!

Chateau Musar ligger vakkert til med utsikt over Middelhavet, rett ved Ghazir utenfor Beirut. Rødvinsdruene blir håndplukket av lokale beduiner tidlig om morgenen. Det kjølige morgendraget gjør at druene bedre holder på friskheten. Samme dag blir de kjørt i store romslige lastebiler over fjellene til vinmakeriet i Ghazir.

Selve vinslottet, som er fra 1800-tallet, tilhører den franske Hochar-familien, som ankom Libanon på 1200-tallet. Her tar de gjerne imot besøkende og både omvisning og vinsmaking.

– M´zar betyr «overveldende vakkert» på arabisk», forteller den nåværende eieren, Gaston Hochar, som viser oss rundt på slottet og i vinmakeriet.

Som bærer sitt navn med rette.

Vin i 6000 år

Chateau Musars vinmarker ligger i et område i Bekaadalen, der det har vært dyrket vindruer i over seks tusen år. Fra omkring 4500 f.v.t eksporterte de sjøreisende fønikerne vinen herfra over store deler av Middelhavet.

Vinen fra dette området er dessuten nevnt flere ganger i Bibelen, og det første nedskrevne beviset handler nettopp om handel ut fra byen Byblos.

I området finner du for øvrig oldtidsbyen Baalbek, nord i Bekaa, som har navnet sitt etter den fønikiske fruktbarhetsgudinnen Baal, og den romerske guden Bacchus var hyllet her med templer bygd til hans ære. Disse templene står fortsatt som noen av de best bevarte i verden.

Perfekt terroir

Chateau Musars rødvinsdruer blir alle dyrket i den sørlige delen av Bekaadalen. Nord for Lake Qaroun, omtrent tre mil fra Beirut og Byblos, ligger vingårdene på rekke og rad. Det unike jordsmonnet, den steinete, karrige grunnen med høyt kalkinnhold sammen med de spesielle klimatiske forholdene gjør dette til et område som er svært ideelt for vindruedyrking, for druer som Cabernet Sauvignon, Cinsault og Carignan.

De gamle druene Obaideh og Merwah, som blir brukt til Musars hvite viner, trives i kaldere områder, og blir dyrket i de høye fjellene, 1500 meter over havet. Chateau Musar var dessuten den første vinprodusenten i Libanon med økologisk sertifiserte produkter.

– Når du er vinmaker, er du så heldig at du jobber med noe levende – og du må aldri drepe det! sier Gaston, og gjengir stolt sin fars mantra.

Vinen blir importert til en rekke land, og finnes også i bestillingsutvalget på vinmonopolet.

IChateau Musar

Foto: Kristina Quintano

 

Betakende Byblos

Å gå inn i oldtidsbyen Byblos er som å tre inn i en bit av historien. Her har det bodd mennesker siden neolittisk tid. Byen ligger på en klippe av sandstein, og er den vakreste og mest bildeskjønne byen i Libanon.

Byen ligger kun tre og en halv milene unna Beirut, og du kan komme deg hit i buss eller med en rimelig taxi.

Den gamle souken er svært smakfullt restaurert og bevart, og man rusler gjennom små sidegater, hovedtorget og et myldrende folkeliv, samtidig som man føler at man befinner seg i en oldtidsby. Over oss blomstrer bougainvillea, som omkranser små hager, butikker med brune tredører og unge og gamle som sitter sammen utenfor hjemmene sine og spiller brettspill, drikker chai eller prater med naboen.

8000 år med bosetning

Det første fellesskapet av fiskere som skal ha bodd her, dateres tilbake 8000 år. En rekke arkeologiske funn viser at Byblos var en blomstrende by som hadde nær kontakt med Egypt under det gamle riket, og var vitne til begynnelsen av den fønikiske sivilisasjonen.

Byblos ble senere underlagt assyrerne og deretter perserne, før det hellenistiske styret kom med Aleksander den store i 332 f.v.t.

Da kristendommen kom til landet, ble det oppført et bispesete i Byblos. På 1000-tallet ble Byblos en viktig by for korsfarerne, og korsfarerborgen er fortsatt en av de mest imponerende bygningene i sentrum.

Fra 1516 til 1918 var byen en del av Det osmanske riket, før hele Libanon ble satt under Det franske mandatet fram til 1943 da Libanon ble selvstendig.

I 1984 ble byen oppført på UNESCOs verdensarvliste.

I havna i Byblos finnes restau

 FOTO: KRISTINA QUINTANO

Historisk vandring

Alt dette gjør Byblos til er en perfekt historiebok å vandre i, og på to dager rekker du i rolig tempo å få med deg de viktigste stedene.

Det arrangeres også en rekke festivaler her, både blomsterfestival, vinfestival og kunstfestival. I området rundt Byblos, både på veien mot Beirut og nordover mot Tripoli, ligger det dessuten mange luksuriøse badesteder og beach cluber. Men de små offentlige strandområdene og klippene er like fine, og du kan enkelt finne deg din egen stille, lille badebukt.

Byens ulike hoteller er ellers lite prangende, og det er en fin balanse mellom det turistifiserte og det libanesiske.

Når jeg spør en av de lokale om de ikke synes det blir for mange turister, kommer svaret raskt.

– Byblos er en by der mennesker bor, og turistene, selv om det er mange av dem, er på besøk. Og de er alle velkomne som våre gjester!

Navnet Byblos er for øvrig gresk. Papyrus fikk det greske navnet sitt byblos, byblinos, fordi det ble eksporter til Egeerhavet gjennom Byblos, og her finner vi opphavet til ordet Bibel, papyrusboka.

Kristen arv

De fleste innbyggerne i Byblos er maronittisk-katolske. Derfor finnes det mange små kapeller. På veien mellom souken og havna ligger den vakre middelalderkirken tilegnet Johannes Døperen, og i det jeg rusler forbi, hører jeg svak kormusikk fra innsiden av kirkebygget.

Jeg trekker et sjal opp av vesken og legger det rundt skuldrene, før jeg sniker meg inn på bakerste rad.

Kirken er enkelt utsmykket med vakre glassmalerier i vinduene. Akustikken er fantastisk, og jeg blir sittende der under resten av messen, som foregår på klassisk arabisk.

Og visste du forresten at Khalil Gibran, best kjent som forfatteren av «Profeten», en av verdens mest solgte bøker, ble født og vokste opp i fjellene i Bsharre, en time fra Byblos? Her, i Gibran-museet langt oppe i fjellene, ligger dessuten et signert eksemplar av boken – med hilsen fra Elvis Presley!

Les også: Cruise er den nye charterferien - stor guide

Se & gjøre:

1. Kjøp lokale råvarer og spis fersk mezze på matmarkedet Souk El Tayeb midt i Beirut.

2. Sjekk ut de mange hippe Beach klubbene som ligger langs hele kysten mellom Beirut og Byblos.

3. Besøk The National Museum of Beirut – en vandring gjennom historien.

4. Nyt kulturlivet! Sitt på utekafé på Rue Hamra og se på livet. På høsthalvåret er det mange festivaler. Byen har også mange deilige bokhandlere med både lokal oversatt litteratur og kunstbøker.

5. Spis lunsj, eller bare spaser, gjennom den fasjonable yachtmarinaen Zaitunay Bay. aston Hochar, som viser oss rundt på slottet og i vinmakeriet.

iistock mat

Foto: ISTOCK