Lars Monsen vil fly turistene inn i den norske villmarka

Eventyrer Lars Monsen vil åpne opp for mer snøskuterkjøring, og småfly- og helikoptertransport av turister inn i den norske villmarka. Det er det mange som er uenige i.

 

– Reglene er altfor strenge. Vi freder oss vekk fra vekst i lokalsamfunnene. Vi bør åpne opp for mer snøskuterkjøring i Norge, sa eventyrer Lars Monsen, da han nylig holdt et foredrag om sine perspektiver på fremtidens turisme under Norsk Opplevelseskonferanse i Narvik.

– Jeg synes at vi kan åpne døra på gløtt for mer motorisert ferdsel i utmarka på enkelte steder, under kontrollerte former. For eksempel på Polarsirkelen Høyfjellshotell på Saltfjellet, der de burde får lov til å kjøre opp en to mil lang skuterløype inn til Bjøllovatnet for isfiske, og få lov til å kjøre et begrenset antall turer inn. Så kan løypa også brukes av skiløpere og hundekjørere. Vi må ikke være så livredde for det. Vi må lempe litt på kravene, så folk kan leve av dette, sier villmarksmannen.

Fly inn i villmarka

Som også mener at vi bør åpne opp for å kunne fly villmarksturister inn til øde fjellområder og fiskevann i helikopter og småfly, blant annet for å fiske og jakte.

– Det er et kjempemarked for det ute i verden og store muligheter for business, sier han, og forteller at dette er en vanlig måte å oppleve villmarken på i land som Canada og Alaska, samt i Finland.

– Da kjører du til Enare og tar småfly inn til vann der det er mulig å lande. Så kan du ligge og fiske der til du blir hentet om en uke, sier han.

– Men er ikke det veldig støyende og dumt for miljøet?

– Det må jo skje i et begrenset omfang, og i kontrollerte former. Så får det heller være venteliste, sier han.

Lars Monsen mener at vi bør åpne opp for mer turistrelatert snøskuterkjøring i Norge. FOTO: TERJE RAKKE/NORDIC LIFE/VISITNORWAY.COM

Les også: Vi må ta grep om turismen, før turismen tar grep om oss.

Ikke veien å gå

Lena Nøstdahl, som er strategisk utviklingsleder i Nordnorsk reiseliv, tror ikke at dette er veien å gå.

– Det som gjøre oss unike her i Norge, er nettopp at vi ikke har dette. Vi har villmarka så nærme og tilgjengelige med buss, båter og veier, at vi ikke trenger å ha tilbud om ytterligere motorisert ferdsel inn i utmarka, sier hun.

Nøstdahl tror dessuten at restriksjonene er et konkurransefortrinn.

– Et av de raskest voksende turistsegmentene globalt er de som søker stillhet og ro, og det å koble hodet og kropp sammen igjen. Da vi gjorde en konkurrentanalyse i 2013, så vi at et av våre klare fortrinn nettopp er at naturopplevelsene våre er så lett tilgjengelige. Der er vi best i klassen, påpeker hun, og legger til at miljøaspektet selvsagt også er viktig.

– Reiselivsnæringen har utfordringer nok på miljøsiden, spesielt i når man reiser til Nord-Norge, siden man ofte er avhengig av å fly hit. Derfor må turistene legge igjen et så lite fotavtrykk som mulig, når de kommer, påpeker hun.

Les også: Naturlig luksus i Steigen

Miljøbidrag som turisme

Nøstdal tror heller at framtidens turister faktisk i langt større grad har lyst til å delta og bidra til å redde miljøet og naturen.

– Jeg tror at turistene kan tas med inn i forskningen på klima og sårbar natur, og gjennom det gjøre dem mer bevisste, samtidig som de føler at de bidrar til noe bra, sier Nøstdal, som også framhever at det er viktig å styre turistutviklingen også i lokalsamfunnene.

– Vi må bruke turismen til å utvikle bærekraftige lokalsamfunn, og ikke omvendt, påpeker hun.

At turister faktisk liker å bidra for å redde miljøet, bekrefter også Malin Jacob fra den marine kunnskapsbedriften SALT, som holdt et foredrag om «plastastiske» opplevelser under konferansen. De er til og med villige til å betale for det.

– Mange turister ønsker å oppleve lokal kultur når de kommer til landet vårt. Da er jo «dugnad» en ypperlig ting å fokusere på, det er jo typisk norsk! Og noe mange gjerne vil være med på. Blant annet har Hurtigruten arrangert clean up-utflukter for passasjerene sine, og i Lofoten kan man bli med på clean up-paddling til noen av de fine strendene, der man først rydder, før man får seg en god lunsj, forteller hun.

Elektrisk transport

At Norge heller bør satse på å ta en viktig posisjon som et foregangsland innen mer miljøvennlig turisme og transportformer, er også noe rådgiver Bård Jervan i reiselivsutviklingsbedriften Mimir har stor tro på.

– Svært mange av turistene som kommer til Norge ønsker å oppleve stillhet og ro i naturen. Derfor er det en verdi vi må verne om. Motorisert ferdsel forstyrrer ofte andre. Et helikopter har en enormt stor støysone, sier han.

Samtidig påpeker Jervan at nye, elektriske og hybride farkoster, som de innovative sightseeingbåtene til The Fjords og Brim, kan gå nesten lydløst, og på ren energi. Det endre på transportutfordringene.

– Kanskje kan man om ikke så altfor lenge også få elektriske skutere, noe som kan eliminere mye av støyen. Det kan åpne nye muligheter, sier han.

Les også: Den grønne fjordrevolusjonen

Adventureturisme i vinden

Jervan er også nylig kommet hjem fra Adventure Travel Trade Association (ATTA) store verdenskongress for såkalt adventureturisme, der kulturopplevelser og aktiviteter i naturen står i fokus.

– Adventureturistene er den raskest voksende delen av den internasjonale turismen. De er legger også igjen mer enn 65 prosent av forbruket sitt i lokaløkonomien, siden de er mer interessert i å bli kjent med og gjøre som lokalbefolkningen, samt at blir lenger enn andre turister, forteller han, og viser til tall fra ATTA, som har beregnet at reisemål må ta imot 96 cruiseturister, eller ni vanlige, overnattende pakketurister, for å tjene like mye penger som fra fire adventureturister.

Der med kan man redusere presset på reisemålene ved å satse mer på denne type turisme. Overturisme er blitt et problem også på mange norske destinasjoner, i flere perioder av året.

Snøskuterkjøring er kultur

En som er enig med Monsen er imidlertid Magnar Johan Winther, som akkurat har startet en turistbedrift, Winther Tourism, som tilbyr snøskuterkjøring i Tana i Finnmark.

– Skuterturismen er i vekst. Her oppe er snøskuterkjøring kultur. Lager man et godt løypenettverk, blir det respektert, og det kan være en flott måte å nyte naturen på, sier han, og påpeker at dette ga han muligheten til å bli boende i området.

– Jeg er utdannet innen IT, men det er ikke nok jobber innen dette i Finnmark, sier han.

Les også: Reiseboomens bakside