Langs Vietnams lange kyst

Det er med støl rumpe og rungende karaokemusikk i ørene vi ankommer Hanoi, første stopp på vår reise langs Vietnams lange kyst. Bussjåføren sleper ryggsekkene våre ut av bagasjerommet og vinker blidt.

I Hanoi flokkes backpackerne i de gamle kvarterene nord for innsjøen Hoan. Her er det fullt av mopeder, fruktselgere, kafeer, sykkeltaxier og små uteserveringer der plastbordene lyser blått i skinnet fra gatelyktene.

Vi rusler gjennom mylderet til gatene ved St. Josephs-katedralen, der ungdommene drikker grønn te med lime og spytter skall fra solsikkefrø. Thuy Linh og Hai Quan er studenter på universitetet og har vært sammen i to år.

- Å sitte ute på gata og drikke te er en sosial ting alle unge gjør, sier Thuy Linh.

Fargerikt næringsliv

Regnskyene ligger som et tungt teppe over himmelen. Jeg kjøper en strikkelue fra butikken Moon. Butikkinnehaver Ngoc Ngyen smiler stort og forteller at hun lager alt selv: fargeglade smykker, hårspenner, klær og luer, luer, luer.

- Den der tar det to dager å lage, sier hun og peker på lua mi i rødt og grønt garn.

Ngoc Ngyens lille forretning ligger i et typisk vietnamesisk hus, høyt og smalt. Mange vietnamesere bor og arbeider i samme hus, enten de driver et lite hotell, et bilverksted, en restaurant eller en butikk.

Trebåt-cruise

To dager senere sprekker skylaget opp, og reisen går videre i en trebåt ut fra Cat Bas havn.

Vi er i Halong Bay, en 1.500 kvadratkilometer stor skjærgård helt nord i Vietnam. Naturen er eventyrlig vakker: Havet er speilblankt, med øyer i tusentall som ligner sylskarpe spyd.

Hver dag går en-, to- og tredagersturer fra Hanoi til Halong Bay. I høysesongen er båtene så mange at det blir en hinne av drivstoff på vannet i bukta. Havbunnen plyndres for koraller og skjell som forvandles til halsbånd, klokker og kjøleskapsmagneter til salgs i Cat Bas havn. Det er med en litt dårlig følelse i magen vi sirkler rundt de hundretalls små, flytende fiskerhusene av bølgeblikk og tre. Vil vi gå i land, må vi betale 20.000 dong, cirka fem norske kroner.

Tempeltur

Noen dager senere har vi sett nesten en tredel av kysten gjennom det skitne vinduet på et skranglete nattog. Varmen omfavner oss i tempelbyen My Son. Guiden vår forteller om den spesielle byggeteknikken som har fått templene til å stå støtt i over 1.500 år.

- Se her! Ingen mørtel mellom mursteinene! Isteden tok man honning og blandet med sevje fra trærne. Når templene var bygd, satte man fyr på dem, og sevjen smeltet. Det klisteret holder fortsatt, sier Dung Quoc Ngyen og ler.

Badeby

Trettifemgradersvarmen gjør at håret klistrer seg til panna der vi ligger på stranden i Nha Trang, en badeby i sør. Regnjakka og vantene vi brukte for under to uker siden, tilhører en fjern fortid.

Vi kjøper muslinger og reker av Ha Tén og hennes 12-årige sønn, Kinh. Hver dag står de ved stranden og selger skalldyr som Ha Téns onkel fisker fra egen båt. Kinh snur muslingene over en liten bærbar grill, og når de har åpnet seg, tømmer han en sterk saus over dem.

Reisen avsluttes i Ho Chi Minh-byen (Saigon) - der ni millioner mennesker deler på fem millioner mopeder. Vi oppsøker et tradisjonelt vietnamesisk dukketeater, der scenene spilles i vann med flytende tredukker i grelle farger. Vannet spruter på publikum til tonene fra fløyte, sitar og gitar. Vi forstår ikke så mye, men klapper hardt og begeistret i hendene når den siste scenen klinger ut og husbandet reiser seg. (NTB Tema)