Kunstcruise på Themsen

– Neste stopp Millbank! bæljer en ung urbanmatros og haler de siste passasjerene om bord med landgangen.

Thames Clippers-gutta liker å seile presis. Bra er det, sett med kunstkjennerøyne. Takket være dem og ferjene deres er det høyst gjennomførbart å besøke Tate Britain og Tate Modern i løpet av én og samme dag. Mens du risikerer å bli sittende grundig fast med bane og buss, tar det skarve 13 minutter fra den ene bryggekanten til den andre.

Altså blir det desto mer tid til å fordype seg i to av Londons mest berømte og velfylte gallerier.

Klassisk åpning

Ferden fra vest mot øst blir også en reise mellom gammelt og nytt. Originalen Tate Britain som åpnet i 1897, rommer klassisk britisk kunst fra cirka år 1500 og framover, ispedd enkelte kontemporærhelter som Francis Bacon og David Hockney. I vinter arrangeres for sikkerhets skyld spesialutstillingen «Artist & Empire», viet til perioden da verden ble styrt fra Westminster.

Det er hovedsakelig på grunn av denne utstillingen at den amerikanske skribenten og fotografen Paul D’Orleans har innfunnet seg.

– Jeg elsker dette stedet. Faktisk kom jeg direkte fra flyplassen, meddeler han mellom maleristudiene sine.

– Vi har ikke noe sånt i USA. Det nærmeste vi kommer, er vel Whitney-kolleksjonen i New York eller National Gallery i Washington. Men miksen i «The Tate» er unik, rapporterer D’Orleans før han dobbeltsjekker hornbrillefestet.

Nasjonalstoltheter

Bonusen med båtoverfarten er at nasjonalstolthetene straks melder seg tallrikt langs rekka. Der står Big Ben. Der balanserer Millenniumshjulet. Og der, som snytt ut av en Kinks-låt, henger Waterloo-brua og blinker i det vesle som finnes av vintersol.

Ifølge kaileder Lou-Andrew Rodriguez er det en salig blanding fastboende og tilreisende som fraktes opp og ned elva.

– Selv om det går mest i turister og museumsfolk, blir det en del pendlere til og fra businessområdet Canary Wharf morgen og kveld, forteller han.

– Det er ikke fritt for at det kan bli en smule trengsel iblant. Det fine er at stemningen ofte er bedre på vannet enn i trafikken ellers.

Kjæresteparet Heather Orr og Ryan Murray har bare én ting å utsette på cruiset, der de sitter akterut.

– Vi synes kanskje det blir litt i dyreste laget. Sju-pund-femti er ikke akkurat gi-bort-pris.

Tysk tendens

Tate Modern er, som navnet tilsier, den hippe, utadvendte lillebroren i institusjonen. Siden 2000 har den breiet seg i en pensjonert kraftstasjon på Themsens søndre bredd, spekket med pop art, abstrakt ekspresjonisme og det som enda gjevere er. Man går heller ikke av veien for å tøye begreper som installasjon og performance. I 2013 spilte det banebrytende elektronikabandet Kraftwerk en serie utsolgte konserter her.

I vår rykker et par andre tyskere inn med «levende kunst»-prosjektet sitt. Det er kalt «Playing Up» og inviterer barn og voksne til en real lekestue i begynnelsen av april.

– Alle har hørt om Tate hjemme i Hamburg. Hvis folk vet at du får komme hit med greiene dine, blir det et kvalitetsstempel, hevder initiativtaker Sibylle Peters.

– Ja, du skal se vi får et gjennombrudd som strekker seg helt til Norge, istemmer kompisen og kollegaen Hanno Krieg lattermildt.

Digger Turner

Tilbake i Tate Britain har finske Katriina Virtanen bevilget seg lunsjpause fra veldedighetsjobben like om hjørnet. Hun er en av dem som bidrar sterkt til at storebror registrerer over fem millioner gjester i året.

– Jeg er særlig fan av den permanente Turner-samlingen, røper hun.

– Han pleide nemlig å forevige Richmond Hill, i nærheten av der jeg bor. Du kan si terrenget er noe mindre pittoresk nå.

Skjønt, snart kaller Virtanens arbeidsplikter igjen. Det samme gjør våre venner asfaltmatrosene.

– Ingen skal av på Embankment, nei? Da blir det Bankside neste! (NTB)