Kul tur på Gudbrandsdalsvegen

Kjører du nye E6 gjennom Midt-Gudbrandsdalen, suser du forbi noe det fineste, norske kulturlandskapet, uten å oppdage at det er «kælltåkå luggumt» her. Men nå skal du lokkes tilbake på gamle E6 med kunst, akevitt, kjevler og pølsevev - på den nye Gudbrandsdalsvegen!

– Det har vært dramatisk!

Fredrik Weikle sukker. Da nye E6 åpnet på østsiden av dalen i desember 2017, og sparer langveifarende for 15 minutters kjøring, forsvant plutselig hele trafikkgrunnlaget for den vesle bygda Kvam. Som nesten siden E6s morgen har vært pepret med veikroer, kafeer og bensinstasjoner, yrende liv og røre. Så ble nesten alle stedene stengt. Inkludert institusjonen og veikroa Sinclair, der 24 busser kunne stå oppstilt på parkeringsplassen daglig. Her hadde sjåførene sine 45 obligatoriske hvileminutter på langetappen på halvveien mellom Oslo og Trondheim.

Over natten forsvant de alle.

– Men vi har drukket morgenkaffen her hver dag i over 20 år. Til og med på julaften! Så da måtte vi finne på noe, forteller Weikle, som har overtatt og nå prøver å puste liv igjen i Sinclair.

Skottetoget

For kroa er ikke bare et møtested, men også et artig minimuseum over den skotske hærføreren George Sinclair, som ledet det beryktede skottetoget med over 900 leiesoldater inn i Norge under Kalmarkrigen i 1612. Her henger det ekte muskedundre, autentiske gjenstander og store malerier som skildrer de dramatiske hendelsene. Som endte med at gudbrandsdølene stoppet inntoget med rullende stokker og skarpe sølvskudd.

Fredrik Weikle satser på at akevittsalg og gjenåpning av Vertshuset Sinclair kan gi Kvam litt ny giv.  

Kun 15 av skottene ble benådet i siste liten. Og siden de viste seg å være dyktige vevere, fikk de jobbe på gårdene i egnen. Derfor har rondestokken flotte, skotskrutete mønstre på brystet!

Men det var ikke siste gang Kvam var en slagmark. I 1940 barket også nordmenn og briter sammen mot tyskerne her, under det første forberedte slaget mellom England og Tyskland under andre verdenskrig. I Gudbrandsdalens Krigsminnesamling kan du se sjeldne og autentiske gjenstander fra disse kampene, mange av dem rotet fram fra loft og låver.

Les også: - Slapp av, helt ned i rævholdet - i Steigen

Akevitt som nytt våpen

Men nå er det en litt annen type overlevelseskamp som foregår i bygda. Som har samlet seg i aksjonsgruppa «Kvam på Kartet». Her skal det blant annet strikkes fram et helt nytt kvamsmønster, som forhåpentligvis skal blir like stort som marius- og selbumønsteret – helst strikket med ull fra merinoullsauene oppe i den grønne lia. Dessuten har gruppa akkurat smakt seg fram til sin helt egne akevitt, basert på furuskudd håndplukket av foreningens ivrigste bestemødre, smakssatt med einerbær, kvann og hylleblomst.

I september kommer den på polet. 30 kroner fra hver solgte flaske skal gå til å produsere nye ideer i laget. Men allerede nå kan du drikke prisbelønt Doblaug-øl fra gründer-mangemillionæren Mikkel Dobloug, som har restaurert den flotte Peer Gynt Gaarden oppe i lia, og bygd opp et lite håndverksølmekka i regionen på arvepenger fra Schous Bryggeri i Oslo.

Fram med kjevla

To andre ivrige gründere holder til et steinkast lenger bort i sentrum, tre minutter unna den nye fartsmaskinen. De to søstrene Kari og Elisabeth Øyen startet Øyens Hjemmebakeri i 2013 med fire takker, men nå betakker de seg med over 46. Også tidligere snekkerektemenn og døtre er satt i arbeid som potetlefsebakere. Her lages det også potet- og erteflatbrød, gudbrandsdalsspesialiteten «fettbrød», som er en slags sprø kaffekake, og annet snadder.

– Alt er basert på bestemors oppskrifter, forteller de glade bakerne.

Søstrene Kari og Elisabeth Øyen startet Øyens Hjemmebakeri i 2013. Nå jobber også ektemann/svoger Nils Pladsen og datter/niese Katrine Kristiansen her.

Møkkakunst

«Det er noe forbasket tull, ualminnelig stygt og farlig, og bør kjøres på søppelplassen!»

I veikrysset rett opp i gata er det en tom sirkel. Her sto et av fylkets viktigste «forandringsvåpen». Siden E6 skulle legges om, skulle nemlig hvert eneste tettsted mellom Fåvang og Vinstra få sitt egne, store kunstverk gjennom kunstprosjektet «Vegskille».

Kvams kunstverk, til 400.000 skattekroner, skapte i alle fall et skille. «Møkkasprederen» skapte så mye harme at hatinnleggene fortsatt tapetserer en helt dynamittboks på veggen i Vertshuset Sinclair. Men den satt i alle fall Kvam på kartet.

– Nå er stemningen faktisk snudd litt, forteller Fredrik Weikle.

Kommentaren til «kommunens uferdige uteområde», som ingen lenger klarer å husker det opprinnelige navnet på, er i øyeblikket fjernet på grunn av utfordringer med sikkerheten, men skal etter hvert tilbake på plass. Så skal det få stå i to år.

– Etterpå kan kvammerne bestemme om de vil ha det eller ei, sier Weikle.

Veikunst

For kunstelskere, og døler flest, er det imidlertid mange langt mer lett tilgjengelige kunstperler å beskue langs den nye opplevelsesvegen, Gudbrandsdalsvegen. Som den speildekte, enorme mammutskallen, også kalt «hugguskallen», ved badedammen i Fåvang, som er akkurat dobbelt så stor som de unike mammutskallene som ble funnet i sandtaket i åsen rett bak. Og den snurrige «Dragen» som står en smule henslengt ved en parkeringsplass i Ringebu, begge signert kunstneren Linda Bakke. Begge er vel verdt et fotostopp.

"Mammut"-skulpturen ved badeplassen på Fåvang er verdt et bade- og fotostopp!

Det er også Vegskille-prosjektene i Harpefoss, installasjonen Oktagon, som også fungerer som en instagramvennlig rasteplass og flott gangsti ved turstien fra Klokkarstranda mot Strandtjønn, tegnet av arkitektene Rintala/Eggertson.

Rocker opp dalen

Kurator for kunstprosjektene er Eivind Slettemeås. Han er den eneste vi treffer på turen, som husker hva møkkasprederen egentlig heter. Nemlig «Odelsgutt og fantefølge».

Sammen med kona Anna Gudmundsdottir og tre barn flyttet han fra en trang tilværelse i Berlin, til det nedlagte Harpefoss Hotell for noen få år siden. I det gamle kråkeslottet har de skapt en av dalens morsomste sommer- og søndagskafeer, åpnet eget kunstgalleri – og de tar også imot kunstnere på kunstopphold.

Plutselig arrangerer de også små atelier- og loftskonserter i «ballsalen», under de forføreriske sigøynerpikeblikkene til en håndfull autentiske Charles Roka-malerier.

– Én gang hoppet en hardrock-fan så hardt her, at han gikk tvers gjennom gulvet, forteller Slettemeås.

Kunstner Anna Gudmundsdottir og kurator Eivind Slettemeås flyttet fra Berlin til nedlagte Harpefoss Hotell. Og rocka opp dalen!

Juvutsikt

Bak huset har Gudmundsdottir fått bygget et splitter nytt, luftig atelier på innsiden av den gamle, verneverdige låven. Her henter hun inspirasjon fra alt fra «Dantes inferno» til pløyefurer og naturens lysspill til sine skraverte malerier i stort format.

– Jeg synes det er spennende med lys som stenges ute, og lys som trenger seg gjennom noe, sier hun.

Hotellet, som ikke er noe hotell lenger, ligger ved det spektakulære Harpefossjuvet, der blågrønt brevann trenger deg gjennom steile klipper.

Her kan hvem som helst stoppe og gå ned den lille steinstien på høyre side av hotellet, for å ta en titt over kanten. Også her har paret gjennomført en rekke artige kunststunt – inkludert telt-båt-installasjonen «Jegerlarven».

Og de håper fortsatt på å få «bilbunaden», en spesialdesignet felg med forgylte akantusranker i navet, i produksjon.

– Men det koster jo litt, da, sier Slettemeås.

Fjøskunst

Er du glad i kunst, er det også mange andre spennende prosjekter i dalen. I Vinstra har kunstneren Partisk Huse nettopp omgjort et 900 kvadratmeter stort industribygg til utstillingslokale for samtidskunst, Prosjektrom 3. I sommer viser han blant annet både egne bilder og ørkenlandskaper fanget av John Erik Riley.

Slettemeås er også kurator og prosjektleder for mange av utstillingene på den vakre, gamle prestegården ved den eventyrlige, mer enn 800 år gamle stavkirken i Ringebu, som du selvsagt også må stoppe opp for å se.

Etter på rusler du langs den idylliske pilegrimsleden opp til den staselige Prestegården, der du kan se kunst av høy kvalitet. I fjøset har den lokale, verdenskjente keramikkunstneren Torbjørn Kvasbø fått fast plass. I sommer viser han «Vaseklase», en del av en enorm installasjon han har gjort med bakgrunn i nedleggingen av Porsgrunn porselensfabrikk. Kvasbø har gjort avstøpninger av en mengde vaser, som henger ned fra taket i kunstfjøset.

– Senere i sommer skal hele installasjonen, som egentlig er fem meter høy, vises på det nasjonale keramikkmuseeet Sèvres i Paris, forteller Kvasbø.

Overdådig rosehage

Utenfor bør du også ta deg en runde i den vakre, velstelte hagen. Her har den lokale hagegruppa fått landskapsarkitekthjelp til å designe de nydelige, prisbelønnede hageområdene, som blant annet dufter av mer enn 150 sorter roser.

– Vi samler inn roser og stauder fra hele regionen. Mange av dem vet vi ikke navnet på, så derfor kaller vi dem bare «Gunhild»- og «Olivia»-roser, etter dem vi fikk dem fra, humrer hageentusiast Randi Blakarstuen i Hagegruppa.

Som nå er i ferd med å dyrke fram bugnende frukt- og bærhager.

– Vi skal også anlegge en humlegård. Prestene i gamle dager var ordentlig gode på å brygge øl, forteller hun.

Hageentusiast Randi Blakarstuen i Hagegruppa.

Les også: De beste fotturene på Senja

Pølsevev for gourmeter

I Ringebu går E6 fortsatt rett gjennom bygda, siden diskusjonen fotsatt går høyt om hvor den nye E6-traseen skal legges. Det nyter pølsemaker Anni Byskov godt av. Pølsemakeriet og det nye spiseriet hennes er det perfekte lunsj- eller middagsstopp mellom Oslo og Trondheim. I den bugnende butikken kan du velge mellom et hundretalls ulike produkter, fra spekepølser og hjemmelagde ferskpølser, til ferdiglagde grillspyd og ferskt kjøtt til å slenge på grillen, hjemmelagde brokkoli- og potetsalater, og utrolig mye annet godt tilbehør.

– Det er karbonadene som selger aller best. Og Ringebupølsa, forteller den blide butikkslakteren Byskov, som i dag har 20 årsverk tilknyttet bedriften, og egen bod på Mathallen i Oslo.

I vinter åpnet hun også Anni´s Spiseri i råkule lokaler ved siden av – der du selvfølgelig kan få smake ferdig tilberedte spesialiteter fra nabobutikken. Bestill en «landsbytallerken», så du får prøve litt av hvert!

Annis Pølsemakeri og spiseri er et perfekt lunsjstopp i ringebu, på veien mellom Oslo og Trondheim.

Fjellgriser

Også ved oppkjøringen til Kvitfjell kan du plukke opp noe godt til grillen. I gardsbutikken på Bonden Sylte kan du nemlig handle koteletter og annet svineri fra «glade, frittgående griser med krøll på halen».

– Når grisene har krøll på halen er det et tegn på at de trives, forteller grisebonde Ola Amund, som selvsagt også leverer opp til etternavnet Sylte.

Og sender de 90 grisene sine på sommerbeite på fjellet.

– Folk sier at kjøttet blir mørere og saftigere, og har mindre avfallsstoffer, forteller han.

De frittgående purkene til Bonden Sylte har det grisefint om sommeren! Foto: Line Dammen

Flere steder kan du også kjøre innom gårdene og plukke opp en sekk med nyplukkede uvaska mandelpoteter, som settes ut i selvbetjeningsboder langs vegen. Som på Tromsnes gård i Fåvang.

– Uvaska poteter holder seg mye bedre! forteller potetbonde Per Erik Tromsnes.

Les også: Her får du Norges beste sider

Sov i kulturarven

Når natten kommer er det også historisk ly å finne. Få norske garder har så rik kulturhistorie som Dale-Gudbrands Gard på Hundorp, som ble stemt fram som Oppdals tusenårssted.

Allerede i vikingtiden var garden et samlingssted og maktsentrum. I 1021 møttes Olav den hellige og gårdsherren Dale-Gudbrand her, noe som er beskrevet i Heimskringla av Snorre Sturlasson – og markerer begynnelsen på innføringen av kristendom i Gudbrandsdalen

Gården har tidligere fungert som folkehøgskole, men drives nå som et flott hotell og restaurant med moderne standard. Øyvind Frich Hagelien tok over i 2014, og har oppgradert stedet betraktelig. Mange av møblene i restaurantbygningen er historiske skatter han har funnet på nett.

– Kona er sur fordi jeg bruker så mye tid på Finn.no, humrer Frich Hagelien.

Gården ligger omkranset av fem vikinggraver. Den ene av dem kan du til og med gå inn i, også om du ikke er gjest på hotellet.

Dale-Gudbrands Gard på Hundorp byr på ly og god veimat i historiske omgivelser.

Mange pilegrimer

På tunet ligger også Pilegrimssenteret. Olavsleden mellom Oslo og Nidaros går nemlig gjennom gården.

– Det har de ssite årene vært en 25 prosents økning i antall pilegrimer årlig, forteller daglig leder Per Gunnar Hagelien.

Ifølge Hagelien er den typiske vandreren rundt 55 år, tysk, lærer og kvinne.

– Rundt 45 prosent av vandrerne er nemlig tyske, 20 prosent er norske og resten er en god miks fra hele verden, sier Hagelien.

Det siste året har Gudbrandsdalen huset mer enn 4.000 pilegrimsovernattinger. Et populært sted å søke ly er på Sygard Grytting, en av de aller flotteste og best bevarte storgårdene i Norge.

Les også: Sognefjordens små hotellperler

Luggum middelalderstemning

Her tilbys enkel og ly for pilegrimer i en av tunbygningene som stammer fra middelalderen. I tillegg til historiske og staselige rom for gårdsbesøkende som vil ha litt mer komfort. Enten i nostalgiske rom i det flotte hovedhuset, eller rustikke rom med peis i et av de gamle sælene. Alle har moderne kunst på veggene.

– Slekta har vært her på Grytting siden 1300-tallet, forteller gårdsvert Stig Grytting.

Inne serverer husfrue Hilde Nustad Grytting tradisjonskost basert på gårdens egne produkter, som lam, friske og hermetiserte bær, frukt og grønnsaker.

Du bør også, uansett om du er gjest eller ei, rusle en tur ned til Gitte Dæhlins mystiskvakre skulpturansamling «Flokk», som står på et bortgjemt jorde rett nedenfor gården. Grønne, lange urmenneskefigurer viser deg vei!

Ringebu stavkirke er en av de vakreste og best bevarte i Norge.

Dagsavisen var invitert til Gudbrandsdalen av regionrådet.

Prat døl! En liten ordbok...

Luggum = koselig

Fessfull = fisetrengt

Kælltåkå = veldig

Tållåtut = telefon

Nåsåbjønn = buse

Påsså = pose

Onnbrok = underbukse/truse

Teinnkvåst = tannbørste

Kaku = brød

Pysje = pølse

Æple = potet

Hånnå = hane

Ikøynn = Ekorn

Kångrove = Edderkopp

Rassbeillføré = glatt og isete føre

Augskvarm = øyelokk

Anlét = ansikt

Kå du ståke mæ nå da? = skjer´a?

Å ti legg dekk dekk da? = Når legger dere dere da?

Les også: Hva hotellreklamen egentlig betyr: "Sjøgløtt" du kan se en flik av havet om du står på tå og strekker deg så langt ut over balkongrekkverket du bare makter