Innenriks

Kongefølelsen

Ingen 
over. Men 
stadig flere ved 
siden. Interessen 
for toppturer på 
ski har eksplodert.

Det ligger kanskje ekstra inngrodd i den norske folkesjela: Vi må yte for å nyte. Men fy f … så du nyter det, når du først har tråkka i timevis oppover, noe i nærheten av en vertikal kilometer, gjennom løssnø og farlige fonner, til du endelig når målet: Den lysende, hvite skyskrapertinden.

Snødronning! Vinterkonge! Følelsen er enda ti ganger bedre enn når du går opp på samme vis om sommeren. Merkelig nok. Eller kanskje ikke. For det går jo fortere ned igjen, og det vet du. Sinnssykt mye fortere.

Toppturer på topp

Men du er neppe klin alene om den gleden lenger. I alle fall ikke i de mest populære områdene. På 20 år har toppturturismen eksplodert.

- I begynnelsen var det mest sveitsere og italienere, samt en håndfull lokale sjeler, som tuslet rundt i Romsdalen, Isfjorden, Lyngen og Lofoten, forteller toppturentusiast Fredrik Geelmuyden i Norwegian Adventure Company, som arrangerer blant annet toppturer i Nord-Norge og toppturcamper i Lofoten og på Senja.

Så begynte de norske skientusiastene å kjøre off-piste, og telemarkskjørerne å sikte seg inn på de fristende fjelltoppene. Utstyrsprodusentene lå ikke på latsiden, og utstyret ble lettere og smartere. I dag skal du stå tidlig opp for å få jomfruturen i tindepudderparadiset. For nå er det ikke bare snønerdene som kjemper seg til topps.

Finanseliten på tur

«Det er fysisk og mentalt krevende, eksklusivt, dyrt, og du må ha fritid, kunnskap, ferdigheter og være fjellvant. Er toppturer blitt nye Birken?», spør Dagens Næringsliv.

«Topptur kan bli et viktig nytt statussymbol, spesielt for folk innenfor næringslivet», hevder samfunnsgeograf og trendforsker Karl Fredrik Tangen i D2. Ifølge Tangen er den sosiale gevinsten ved å gå Birkebeineren nå blitt borte, siden «alle gjør det».

- Først var det Birken, så sykling - og nå er det toppturer som gjelder. Tindebestigning på ski er blitt veldig trendy, bekrefter Geelmuyden.

Han ser at en stadig større andel av skituristene han har med på tur har høyere utdannelse - og god tid - og god råd.

Arktisk Haute Route

- Før ti år siden var det flere unge entusiaster. Nå ser vi at snittalderen på turene er gått opp til rundt 30 +, og at flere rett og slett bare bestemmer seg for å begynne med dette, og går og kjøper utstyr til 25.000 kroner i butikken, og melder seg på en tur til 11.000 kroner hos oss, forteller skigründeren, som er i ferd med å lansere en nordnorsk variant av den sagnomsuste Haute Route i Alpene.

- Vi kaller turen for The Arctic Haute Route, og det er en åtte dagers tur som går nord for Polarsirkelen, fra Lofoten via Sandtorg ved Harstad, Andørja, Senja, Malangen og Kvaløya, og avsluttes i Tromsø, sier Geelmuyden.

Han håper på å etablere ruten som en merkevare på linje med alpevarianten i det internasjonale toppturmiljøet. Et must for enhver som vil kalle seg skikjører. På laget har han håndplukkede lokale tilbydere og Innovasjon Norge i ryggen.

- Det vi har i Norge er eksotisk og mye mer unikt og spektakulært enn det du får i Alpene, med fjord og fjell, nordlys og midnattssol. Det er ikke helikoptre eller skianlegg som tar deg til topps, påpeker han.

Også for hvermannsen

Men det er ikke bare nerder og rikfolk på norske topper. Også turistforeningen merker en økt interesse for toppturer med ski på beina.

- Vi har år for år utvidet tilbudet til våre medlemmer, med flere og flere skredkurs og fellesturer. Vi begynte med egne toppturkurs, både for nybegynnere og viderekomne, for to år siden, forteller Anne-Mari Planke, som er sjef for friluftsavdelingen.

Bare i vinter arrangeres mer enn 30 skredkurs i regi av Den Norske Turistforening. Alt fra flere dagers kurs ute i fjellet, til korte tre timers teorikurs.

Ledige toppturhytter

Turistforeningen har også mange hytter i hjertet av noen av de beste toppturområdene.

- Blant annet har vi flere hytter i blant annet Lyngen og Sunnmørsalpene, som ligger perfekt til for å gå toppturer. Jeg er egentlig litt overrasket over at de ikke blir brukt mer, tipser hun.

Blant de betjente, nevner hun Gjendesheim, Glitterheim og Fondsbu i Jotunheimen som gode toppturbaser.

Haukeliseter er også en veldig populær toppturhytte, som arrangerer toppturkurs og skredkurs nesten hver helg hele vinteren.

Risikosport

Men toppturturismen har også en betydelig risikofaktor. De ti siste årene har 35 skikjørere omkommet i skredulykker.

- Nordmenn tror de er født med født med ski på beina - og vil klare seg selv ute i naturen. De har skredutstyret i orden, men kan ikke bruke det. Og kan ikke lese fjellet, påpeker Fredrik Geelmuyden, som mener flere bør bruke lokalkjente guider.

Flest omkommer i Troms, der ti stykker har forulykket bare de to siste årene.

- Jo fler som gjør det - jo mer øker risikoen i forhold til ulykker, sier Kjell Roger Andersen, som er administrativ leder i Troms Røde Kors.

- I perioden 2003-2013 er nesten 95 prosent av dødsulykkene i Norge i forbindelse med skred der folk bedriver friluftsliv, påpeker han.

Ofte er det erfarne folk som rammes i de alvorlige ulykkene.

- De beveger seg mest i det bratteste og farligste terrenget, fra 30 grader og oppover. Nybegynnere blir sjelden tatt av skred fordi de beveger seg i tryggere og mindre eksponert terreng, sier Andersen.

Fjellvett gir kred

Likevel mener han at turfolket generelt er ganske flinke.

- Det har vært veldig fokus på sikkerhet. I fjor kom også de nasjonale skredvarslene på varsom.no og yr.no som hjelper folk å være på vakt og graderer snøskredfaren. I tillegg gir det «kred» i miljøet å ha kunnskap om fjellet og sikkerhet, påpeker han.

Forskning utført av en mastergradsstudent i Tromsø viser imidlertid at mange tar større sjanser med utstyr enn uten. Flere tragiske rasulykkene de siste året viser at utstyret ikke hjalp i det hele tatt. Så fortsatt er hodet ditt viktigste sikkerhetsutstyr.

christine.baglo@dagsavisen.no

Norsktoppen

Friluftsmagasinet Fri Flyt har kåret Norges beste toppturområder.

I siste nummer av friluftsmagasinet kan du lese om Norges ti beste toppturområder. Forlaget har også gitt ut flere nye toppturguider.

- Toppturer vinterstid er blitt veldig stort, men det har ikke vært så mange toppturbøker for ski, sier Erlend Sande, ansvarlig redaktør i friluftsmagasinet, som også har gitt ut de fleste toppturguidene for vinterføre i Norge, inkludert bøkene «Toppturer i Norge» og en toppturguide til Troms. Det er også tre nye guider ute nå - om toppturer i Sogn, Bodø-området og Lyngen,

For i fjellrike Norge er det stadig nye områder som «oppdages».

- Sunndalsfjella har like fine fjell om Sunnmørsalpene og Romsdalen, men færre folk. I Bodø-området er det også utrolig mange fristende fjell, men der det stort sett er lokale folk som går topptur, tipser Sande, som selv har et sterkt forhold til Hurrungane i Jotunheimen.

Han mener en annen trend er sammensatte flerdagersturer. Blant annet jobbes det med ruter som går fra hytte til hytte i Jotunheimen og i Lyngen.

Det har også poppet opp mange toppturfestivaler, som er blitt veldig populære.

- Vår High Camp i Lyngen ble utsolgt på ni minutter, forteller Sande.

Og du må gjerne ta med hele familien.

- Vi er også med og arrangerer UTEcamp på Leirvassbu, den første toppturcampen der du kan ta med hele familien. Her blir det barnepass for de minste og familieturer for de større, tipser han.

1) Lyngen

Hvorfor: Rå, vill halvøy med alpint terreng og svære fjell som styrter ned i fjorden. Området ligger en to timers bilkjøring fra Tromsø. Sesong: November-mai

2) Senja

Hvorfor: Norskekysten skjulte toppturperle. Få skikjørere, dramatiske landskap og topper på opptil 1000 høydemeter, der du kan kjøre ned til havet og utallige fjorder. Mange bilveier gjør toppene lett tilgjengelig. Sesong: November-mai

3) Lofoten

Hvorfor: Verdens fineste øygruppe med kanskje verdens fineste skikjøring. Et utall toppturmuligheter med relativt lett tilgjengelige fjell og spektakulær utsikt og hav på alle sider. Noe folksomt i populære områder. Sesong: Desember til mai/juni

4) Sunnmørsalpene

Hvorfor: Nakkeslengtopper og ville tinder i utrolig vakker terreng, ned mot fjorden. Sesong: November-mai

5) Vest-Finnmark

Hvorfor: Stort og urørt område med utrolig mange fine fjellområder. Ekspedisjonsfølelse. Ta gjerne fly til Alta og ta leiebil langs E6 sørover for mange interessante fjell. Sesong: Oktober-juni

6) Tamok

Hvorfor: Tamok er en 30 ganger 40 kilometer stor dal i Balsfjord kommune, med mer enn 50 fine topper. Mulighet for heliskiing. Uberørt. Sesong: Oktober-juni

7) Sunndalsfjella

Hvorfor: «Nytt» skiområde som er i ferd med å vinne mye popularitet, blant annet takket være Sunndal Ski Session. Snøsikre- og rike fjell på opptil 1800 meter, med både bratte og slakere turmuligheter. Sesong: Desember-mai

8) Sogndal

Hvorfor: Mikroklimatiske forhold sørger for mye snø og muligheter for skiturer året rundt. Egen toppturparkeringsplass Brandhaugadn ved riksveg 5, og Pudderekspressen, som frakter frikjøringsfolket. Sesong: November-mai

9) Romsdalen

Hvorfor: Toppturklassikere på rekke og rad - og et utall høye fjell å velge mellom i et område med mange fjordarmer og daler. Også roligere alternativer. Sesong: November-mai

10) Hurrungane

Hvorfor: Den perfekte vårkjøring! Spisse, alpine topper og tinderangling i 2.000 meters høyde. Sesong: Best om våren

Mer fra Dagsavisen