Kø og kaos i fjellet

Har du også tråkket i kø opp på Gaustatoppen, Preikestolen eller over Besseggen i sommer? Antall turister som søker spektakulære naturopplevelser og går på tur i fjellet, har eksplodert. Dette har også ført til en uoffisiell rekordsommer når det gjelder klager på både turistene, oppførselen og etterlatenskapene deres. Og på sårbare fjellrygger går det nå opptil ti meter brede «motorveier». Ved Preikestolen og Trolltunga er hjelpemannskapene utslitte og møkka lei av å redde uforberedte turister i nød – og å vasse i dritt. Ingen har tenkt på at de rundt 70.000 turistene som går Trolltunga og de 300.000 som går opp på Preikestolen i sommer, selvsagt også må på do! Og parkere.

Romsdalen, Jotunheimen, Gaustatoppen og mange av de populære øyrikene i Nord-Norge er andre pressområder, men situasjonen like prekær på en rekke andre små og store populære turmål rundt i landet. Mange kommuner har seriøst vurdert å «stenge» populære topper, der naturen er så nedslitt, at den kan ha tatt skade for alltid. Og det er ikke bare nordmenn som er bitt av turbasillen. Tre av fire av de 3,5 millioner utenlandske besøkende til Norge kommer hit for å oppleve naturen. 40 prosent av dem planlegger å gå lengre fotturer. Dette betyr at vi nå må kaste oss rundt og tenke nytt – og kjapt – i forhold til hvordan vi skal håndtere denne plutselige og ekstreme turiststrømmen. En del steder er allerede i gang, blant annet gjennom å la sherpaer fra Nepal bygge stier og steintrapper på sårbare fjellpartier, noe som både forhindrer slitasje, styrer trafikken og gjør ferdselen sikrere. Og estetisk fungerer ypperlig!

Nylig lanserte også friluftsentusiasten Trygve Sunde Kolderup, som er daglig leder i Hvitserk, en strålende idé om å kopiere suksessen med Nasjonale Turistveger i fjellet – gjennom å lansere et nettverk av «Nasjonale turstier» over samme lest, for et utvalg av Norges mest besøkte turmål. Med tøffe, arkitekttegnede toaletter, rasteplasser, utsiktspunkt – og nødvendig fysisk tilrettelegging og infrastruktur. Mange vil nok mene at dette er et brudd på norsk friluftstradisjon, men som Kolderup påpeker, gjør den ekstreme veksten i norsk naturbasert reiseliv det nødvendig å tenke nytt – raskt.

Les også:

[ Overbooket - når turistenes tilstedeværelse blir en trussel mot lokalsamfunnet ]

Paradokset er selvsagt at tilrettelegging skaper enda mer trafikk – men områdene vil også kunne tåle mer. Fjellklatreren Sindre Bø, som er medlem i Rogaland Alpine Redningsgruppe, tok nylig i en kronikk til orde for at vi nå må tørre å vurdere mer drastiske tiltak, som å diskutere regulering av turisttrafikken, spesielt med tanke på situasjonen i den overfylte Lysefjorden. Maks antall fotturister i døgnet, og produktpakker og billettløsninger der noe av inntektene går til tilretteleggingstiltak, er noen av forslagene hans. Servicebygg med toaletter, redningsdepot og kiosk langs populære turløyper kan tvinge seg fram.

[ Få flere reisetips på Dagsavisen.nos reiseside ]

Skatt på overnatting og turistaktiviteter i området kan være andre løsninger. Å legge tak på hvor mange cruise- og store bussgrupper som skal få benytte seg av området per dag (mot en avgift), er andre tiltaksmuligheter. For noen må betale for kalaset – og vaske dassene. Det naturlige er et spleiselag mellom stat, fylke, kommune – og reiselivsaktører. Alle tjener de på å tilby «gratis» natur – litt for ofte uten å ville være med å ta kostnadene.

Les også: Når skal vi begynne å ta turismen på alvor?