Jakten på Jack

- De guidede turene er fulle hele tida, hver kveld gjennom hele uka. Nye teorier om hvem som er Jack the Ripper påvirker ikke billettsalget. I går hadde jeg 68 personer med på turen, sier John Chambers fra The Jack the Ripper Tour og håndhilser kjapt på en av byens løse fugler som raskt passerer med et «Y’alright, Johnny»!

Vi møtes utenfor Whitechapel Art Gallerys blå porter, og snart tar kveldens gruppe opp hele fortauet.

Historikeren og Jack the Ripper-guiden er dresset opp i tidsriktige klær og ser ut som en av de unge mennene som hang her i Whitechapel på slutten av 1800-tallet. Ved siden av står kollegaen Greg Baldock, iført viktoriansk politiuniform. Til hverdags jobber Greg som ekte politi. De har begge interessert seg for Englands mest berømte seriemorder siden de var barn, og deltar på de årlige konferansene som tiltrekker seg Jack the Ripper-entusiaster fra hele verden.

Som en labyrint

- Ja, man må være ganske hengiven for å kunne følge i hans spor. Det er som en labyrint man aldri kommer seg ut av. Jo mer man lærer seg, desto mer forvirrende blir det, sier Greg.

For en liten sund siden slo den siste teorien om morderens virkelige identitet ned i mediene. Amatørdetektiven og forfatteren Russel Edwards påstår at han, ved bruk av nyskapende teknologi, har klart å identifisere Jack the Rippers DNA blant kroppsvæsker man har funnet på et sjal båret av et av morderens ofre.

Ifølge Edwards er Jack the Ripper identisk med den polske innvandreren Aaron Kosminski, en av nærmere 300 mistenkte som er pekt ut i løpet av de 126 årene som har gått siden de myteomspunne drapene fant sted.

Vår guide hever røsten et par desibel og ber oss følge etter.

- Jeg var med i et rockeband tidligere. Det er praktisk med en sterk stemme når alle skal høre, flirer han, og leder oss ned en smal brusteinsbelagt bakgate.

Londons slum

Plutselig er den livlige stemningen ved Whitechapel Road som blåst bort. Vi befinner oss i en av gatene der Jack the Ripper herjet en skrekkfylt høst i 1888.

- Jeg skal ta dere med til Londons mørke, råe og beryktede gater. I 1888 var det ikke spesielt vakkert her. Whitechapel var fylt av kriminalitet, fattigdom og elendighet, begynner han dramatisk.

Ved hjelp av en håndholdt miniprosjektor gir John en ytterligere dimensjon til turen. Bildene han projiserer på husveggene viser ikke bare hvordan den bistre virkeligheten så ut her for 126 år siden, men også illustrasjoner og fotografier fra åstedene.

Vår guide John gjorde sin første guidede tur som 10-åring, da for sin egen pappa. Han lever seg inn i karakterene han snakker om og imiterer deres siste konversasjoner, komplett med 1800-talls gateslang.

Blodige bilder

De seks ofrene var i hovedsak prostituerte, alkoholiserte kvinner i stadig jakt på de seks pence det kostet å betale en natts søvn på herbergene, som lignet mer på grisebinger enn hotell. En kamp som ledet dem rett i armene på mannen som ga deres liv en brå slutt.

- Hvis det er noen som er litt følsomme her ... skulle dere ha tenkt på det før dere meldte dere på en Jack the Ripper-tur, konstaterer John, før han viser fram en serie spesielt blodige fotografier som viser ett av ofrene på bårehuset.

- Tenk hvor skarp kniven må ha vært når han har gjort det der på åtte minutter, sier Liz Fuery mens hun grøsser.

- Jeg har jo vokst opp med den her gåten og med alle de ulike teoriene, så jeg tror dette er ekstra fascinerende for oss engelskmenn. Men det er ganske forferdelig!

Furey og hennes mann har fått i oppdrag å teste ut turen for en venn som kommer på besøk neste måned.

- Vi kommer absolutt til å anbefale den! Det er litt ekstra interessant for oss siden sønnen vår studerer rettsmedisin, så vi vet hvor forsiktig man håndterer et åsted i dag. På den tida slepte man jo bare bort kroppene og spylte bort blodet, legger hennes mann, Paul, til.

Rippers tiltrekningskraft

Før gruppa oppløses og hver og en går til sitt, kanskje for å spise curry i Shoreditch eller ta en øl på en av de mange pubene vi har passert, adresserer endelig John den nye teorien om Aaron Kosminski som mannen bak Jack the Ripper.

På en-to-tre river han i stykker bevisene og forklarer at det er litt vel betimelig at personen bak funnene har en ny bok å promotere to dager etter at nyheten dukket opp i den engelske tabloiden Daily Mail.

- Kosminski er ikke morderen mer enn det jeg er, sier vår guide krast og går raskt igjennom noen av de mer eller mindre spektakulære teoriene som har sirkulert rundt de 126 år gamle kriminalsakene.

Var det kanskje frimurerne som lå bak? Fant pressen ”Jack the Ripper” i et fabrikkert brev fra morderen? Var morderen i virkeligheten en kongelig?

Johns konklusjon er tydelig:

- Jeg sier som jeg sier til alle som spør meg hva jeg tror: ”Jeg vet ikke”, ler han.

Gåten om Jack The Rippers virkelige identitet vil kanskje aldri bli løst. Men en sak er sikker - den dag i dag har morderens kallenavn tiltrekningskraft nok til å lokke mengder av nysgjerrige til hans gamle nabolag.

reiseliv@dagsavisen.no