Ja, vi elsker bortoverski

– Det er nok det å gli gjennom snøen en flott vinterdag, det estetiske ved det, som jeg personlig elsker høyest med langrenn, sier Thorkild Gundersen – en godt over middels interessert langrennsentusiast, og forfatter av den nye boka «Hva jeg snakker om når jeg snakker langrenn».

Der har han tatt med seg åtte kjente skiløpere ut i sporet for å gruble over hvilke aspekt ved langrenn de setter høyest.

KOMMENTAR: Vinterlandet inn i varmen (Christine Baglo)

Eksistensiell opplevelse

– Jeg hadde lyst til å finne ut hvorfor jeg var så glad i langrenn, å sette ord på det, og kom fram til fem forklaringer, forteller han:

1. Naturopplevelsen (vinterparadiset)

2. Det fysiske (det å komme i form og lure aldersdemonene)

3. Det estetiske (langrennsbevegelsen, følelsen av å finne flyten, å fly, seile og løpe i ett)

4. Konkurranseelementet (den berusende gleden over å slå de andre)

5. Det eksistensielle (å komme seg vekk fra hamsterhverdagen, til et hvitt, mentalt stillerom der man kan høre seg selv snakke).

Overraskende nok var skiløperne ganske uenige, og la vekt på helt forskjellige ting, oppdaget Gundersen.

– Petter Northug la naturlig nok mest vekt på konkurranseelementet, mens Vegard Ulvang sa at han la mest vekst på det eksistensielle, det å være ute for seg selv i ro med  tankene og bevege seg i naturen – også da han var aktiv, sier Gundersen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Vil komme i form

Sikkert er det i alle fall at langrennsinteressen er i ferd med å ta helt av – også blant nordmenn flest. Enten det er med fem par ski i bagasjen, eller med unger på smørefri Kvikklunsj-tur.

– Interessen har fått et oppsving de siste ti årene, med rekorddeltakelse i alle mulige skirenn, noe som også har vært med å gi sporten mer status. Likevel er det fortsatt de færreste som går renn. Den økende generelle interessen skyldes nok mye økt fokus på å holde seg i form, og å komme seg ut i naturen, spesielt når det er så vakkert som nå! sier Gundersen, som vi intervjuer på telefon mens han jobber fra «skikontoret» på hytta på Blefjell.

I tillegg til Blefjell er han veldig glad i Øyerfjellet – med Sjusjøen – som ofte blir framhevet som et av Norges beste langrennsområder.

– Det er åpent og fint, og mange løyper å velge mellom i et mykt og bølgende terreng med utsikt i mange retninger. De er også flinke til å kjøre spor der. Birkenløypa går jo også gjennom her, noe som er med på å gjøre området veldig populært, påpeker han.

LES OGSÅ: Nydelige forhold i Marka

200 hytter i året

På Sjusjøen merker de også godt at langrennsbølgen fortsatt er på god gli, og smører den så godt de kan.

– Det er langrenn som er i fokus nå for tida, helt klart! sier Johannes Haukaassveen, som er løypesjef og altmuligmann på Sjusjøen, der han forteller at det er blitt bygd rundt 200 hytter i året den siste tida.

Fjellhytterapporten fra Eiendom Norge i 2015 viser også at det er hytter ved langrennsløyper som er i vinden. Verdien av fjellhytter ved langrennsløyper steg med 1,9 prosent i 2014, mens fjellhytter ved alpinanlegg sank med 2,8 prosent.

Blir det trangt i Birkebeinerløypa, Sjusjøens «Karl Johansgate», er det imidlertid ikke vanskelig å finne en trasé du kan ha helt for deg selv, selv om du ferdes i et av Norges største hytteområder.

Langrennsmekkaet frister med hele 350 kilometer velpreparerte løyper, tilrettelagt for både klassisk og skøyting.

– Det er en trend at flere og flere unge skøyter. De voksne kommer også etter, forteller Haukaassveen.

Ekstra sesong

I helgene går fem løypemaskiner kontinuerlig på Sjusjøen. Løypebudsjettet alene er på hele 3,6 millioner i året.

Kunstsnøanlegget gjør at området nå kan tilby skiløyper og treningsmuligheter fra 1. oktober, noe som har hatt en stor effekt på reisemålet.

– I år la vi snø allerede 26. september, så vi har fått en ekstra sesong! Før kom folk først etter jul og ble til over påske, men nå er det fullt trøkk hele høsten. Det holder liv i hotell og serveringssteder her oppe, påpeker Haukaassveen.

LES OGSÅ: Snøen som falt

Satser på langrenn

Også på de fleste andre kjente skidestinasjonene satses det stadig mer på langrenn, og sesongene strekkes både i forkant og etterkant.

På Beitostølen kan du nå også gå på ski halve året. Langrennsløypene åpner i starten av november, preparert med snø som har blitt lagret fra forrige vinter.

– Vår nye langrennssatsing for i år er mai måned, med vårskiløping på Valdresflya (1.389 meter over havet), forteller Atle Hovi, som er direktør på Beitostølen Resort.

Der vil det i år bli kjørt opp løyper i helgene fram til 22. mai.

Tidligsnø i Trysil

Trysil har også satset på tidligsnø i år, i tillegg til å investere i snøkanoner, og for første gang lagre snø, slik at de kunne åpne seks kilometer med skiløyper 29. oktober.

– Det gir en bra effekt for treningsgrupper – og næringslivet. Vi har gått fra 8.500 til 16.500 kommersielle gjestedøgn i november, noe som inkluderer både konferanse- og treningsgjester, forteller turistsjef Gudrun Sanaker Lohne.

Internasjonal interesse

– Trykket i løypene er stort. Langrennsinteressen har økt gradvis fra år til år, også internasjonalt, sier turistsjef Pål Knutsson-Medhus på Geilo, som kommer rett fra en reisemesse i Nederland.

For det er ikke bare nordmenn som vil bruke kroppen på ski.

– Interessen har spredd seg, og det merkes også blant nederlendere, briter og dansker. Vi har jo til og med fått en dansk sølvvinner i Junior-VM i skiskyting, påpeker han.

Som en følge av den økende interessen har reisemålene i Hallingdal gått sammen, og nylig lansert en egen langrennsportal, hallingspor.no, der du finner informasjon om 2.000 kilometer med løper i hele dalen.

– Vi har blant annet jobbet med å gjøre langrennsalternativene mer tilgjengelige og framheve gode rundløypealternativer, sier Knutsson-Medhus.

LES SLASKEN: Oddetallsreformen