Ja til turistskatt!

Turistboomen og økende turinteresse har satt et kraftig press på en rekke norske reisemål de siste årene. Mange steder flyter det av avføring og søppel, natur slites ned og det er flere sikkerhetsutfordringer. Derfor ønsker destinasjoner som Lofoten å kunne kreve inn en liten turistskatt. Det gjør også Geilo. Lyngen. Nordkapp. Trysil. Og en rekke andre steder. Så hvorfor ikke åpne opp for at det skal være mulig å kreve inn en form for dette – lokalt, for å finansiere de såkalte fellesgodene? En turistskatt, eller kurtax, som det også blir kalt, er utbredt løsning en rekke andre steder i verden, og som vi vil møte i økende grad på de fleste populære reisemål. Altså noe turister er godt vant til. Dessuten kan det være en helt frivillig ordning. Det udiskutable kriteriet må være at turistene merker at de får noe tilbake for pengene.

[ Les også: Vern like viktig som turistvekst ]

NHO hevder imidlertid hardnakket at en turistskatt vil være en «særskatt på den reisende, som vil bidra til å fordyre det norske reiselivsproduktet». I juni var det ifølge SSB imidlertid sju prosent dyrere å sove på hotell i Norge enn året før. Samtidig var hotellene i Oslo så fulle at mange måtte dra til Drammen for å finne overnatting. Og på beste Vestlandet var telt var eneste løsning, om du ville på spontantur. Turistveksten avtok heller ikke med innføringen av flypassasjeravgiften. Det viser tydelig at én euro, eller ti kroner ekstra på en overnatting, ikke er noe verken turistene eller bransjen vil dåne av, på attraktive reisemål. Mange av NHO reiselivs egne medlemmer er dessuten også tilhengere av turistskatt.

Turistskatt kan også fint – og bør – innføres på Airbnb-utleie. Jeg har selv velvillig betalt en liten turistskatt på slik type overnatting i Bergamo i Italia, en av mange byer som krever dette. Kanskje skal skatten ikke bare henges på overnattingstilbudene, men legges som en promilleandel av omsetningen til alle bedriftene som tjener på reiselivet. Formen må hver enkelt destinasjon diskutere seg fram til. Også hva inntektene skal brukes til. En pengepott kan nemlig også brukes til nye og forbedrede felles, gratis opplevelsestilbud, som en ny sykkelsti eller til oppgradering av en vandreløype eller et utsiktspunkt, som igjen vil kunne tiltrekke flere turister. Og bidra til høyere omsetning for bedriftene!

[ Les også: Reiseboomens bakside ]

Noen norske reisemål har en slik type "turistskatt" allerede. Allerede for ti år siden innførte Svalbard en egen miljøavgift på 150 kroner for besøkende, som legges på alle fly- og cruisebåtbilletter og annen transport til øya. Likevel har turismen hit bare økt, og i år ligger det 21 spennende utviklingsmillioner i potten, som skal bidra til å ivareta natur, miljø og kulturminner.

Men en eventuell turistskatt må ikke bli en sovepute. Har man definert seg som reiselivskommune, må man også investere i nødvendige fasiliteter. I tillegg må staten gi bedre drahjelp til små kommuner som er nasjonale reiselivsfyrtårn. Besøkstall må også telle når kommunale overføringer beregnes, og ikke bare innbyggertall. Tilskuddspotten til den ferske ordningen Nasjonale Turstier må også økes kraftig. Man må også vurdere andre effektive måter å skaffe penger til fellesgodefinansiering på, for eksempel gjennom inntekt fra parkeringsplasser, slik man har gjort ved Preikestolen og Kjerag, der det nå koster 200 kroner å stå. I år antar de å få inn åtte-ni millioner kroner. Området er nå rustet opp betraktelig, og sikkerheten skjerpet.

Eller så kunne vi glemme hele denne debatten, og rett og slett dirigere en andel av de svimlende 1,6 milliardene som flypassasjeravgiften beregnes å samle inn til statskassa i år, til å fremme miljøtiltak og et bærekraftig og ansvarlig reiseliv av høy kvalitet – i stedet for at det skal gå til skatteletter til de rikeste. Dersom vi får en lav miljøavgift på cruisepassasjerer også, så vil dermed de typer turisme som forurenser mest, være med å gjøre det triveligere og rimeligere å være blant turistene som forurenser minst. Helt i tråd med prinsippene for det grønne skiftet.

[ Les også: Veien til det gode reiseliv ]