Ja til egen reiselivsminister

Det har det siste året ikke manglet på store ord og enda større visjoner for næringen «som skal redde landet». Hvordan vi skal klare å nå disse hårete målene, gir regjeringen imidlertid uklare signaler om. Først skjærer de ned Innovasjon Norges budsjetter. Så gjør de alt de kan for å innføre en særegen flyavgift som skal grønnvaske nordmenns skitne flysamvittighet, uten nødvendigvis noen reell miljøeffekt, og som har så mange alvorlige konsekvenser at regjeringen nå har måttet utsette hele kalaset til 1. juni, siden det europeiske kontrollorganet ESA nå har blandet seg inn i hylekoret.

Svak krone og stor interesse for det Norge kan tilby, nå også på matfronten, gjør at Innovasjon Norge spår et rekordår for norsk turisme. Og ja, det er nå vi skulle smelt til! At flyavgiften kanskje vil lokke enda flere over på et (miljøproblematisk) cruiseskip med snuhavn i København, ser ikke regjeringen ut til å skjenke en tanke. Lokale myndigheter tenker også ofte kortsiktig. Nye cruisekaier og hyttefelt popper opp som paddehatter, mens lokalbefolkningen sikler etter store pengestrømmer. Men ifølge forsker Eivind Brendehaug, som nylig har analysert flere lokale reiselivssatsinger i Sogn og Fjordane, er det feil å tro at omsetningen nærmet automatisk fører til økt lokal verdiskapning.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

For ofte går verdiene gjennom, like mye som inn i, lokalsamfunnet, skriver han på Vestlandsforsknings nettsider. Der peker han også på at kommunene har få virkemidler til å styrke den lokale verdiskapingen i reiselivet – og også ofte mangler skikkelig kunnskap om dette. I tillegg til at de har problemer med å samhandle på tvers av offentlige instanser. Brendehaugs analyser viser også at det råder svært ulike oppfatninger innen stat, fylke og kommuner om hva bærekraftig reiseliv i det hele tatt dreier seg om.

Disse utfordringene kan høyst sannsynlig overføres til brorparten av andre norske reisemål. Pluss en haug andre praktiske problemer som næringen sliter med, alt fra ferje-, fly- og togruter forsvinner på et blunk et par måneder før turistene skulle kjørt med dem, til ørsmå reiselivslag og næringsaktører som fortsatt sitter i hver sin lille fjordarm og skuler på dem i nabodalen, samt en reiselivspolitikk som spriker like mye som de ørten departementene og direktoratene næringen må forholde seg til.

Reisetips finner du på Dagsavisen.nos reiseside

Derfor er det ekstremt viktig at den nok en gang utsatte Stortingsmeldingen om reiseliv, som skal legges fram høsten 2016 (det har nå gått hele 16 år siden forrige stortingsmelding om reiseliv!), kan presentere konkrete tiltak og et veikart for en næring som sliter med fragmentering og lav lønnsomhet. En næring som ifølge Verdens turistorganisasjons (WTO) årlige økonomiske konsekvensrapport for reiseliv og turisme genererte 133.000 direkte jobber i 2014 – eller hele 266.500 jobber (hver tiende jobb), dersom man også tar med sektorens ringvirkninger. Meldingen bør også fokusere på at vi ikke bare skal telle turister, men telle kroner som blir liggende igjen, etter at også miljøregnskap og andre kostnader er tatt med i regnestykket – gjennom å fokusere på hvilke turister vi vil ha.

Derfor trenger vi en reiselivsminister som kan holde i trådene, få næringen til å bli tatt på alvor, og som kan lede og drive fram et reiselivsnorge basert på kunnskap og samlende og tydelige strategier.