I tenkeboksen på Fleinvær

Fordypningsrommet på Fleinvær stedet der ingenting – eller kanskje alt – skjer. Et opphold her skjerper sansene. Og kreativiteten!

– Folk spør ofte om hva man kan gjøre her, sier musiker, komponist og romeier Håvard Lund, mens han rusler over gangbruene som fører opp til de små, firkantede treboksene.

Til Fordypningsrommene. The Arctic Hideaway. Bokstavelig talt, balanserende ytterst i storhavgapet, to mil utover i brenningene utenfor Bodø. Like før horisonten, et godt stykke inn i himmelen. Landkrabber kan fort komme til å føle på en slags navlestrengsvertigo, et underlig sug i magen.

Flate Fleinvær har like mange skjær og øyer som året har dager. Om sommeren er de intenst gulgrønne, nesten uten et tre. Uten biler, uten butikker, uten støy.

Bare en underlig summende lyd, som høres ut som telefonledninger som dirrer i vinden. Selv når det er så vindstille at det grønne havsundet blir tindrende blått, og reflekterer galskapen.

Fordypningsrommet består av ni minibokser med ulike funksjoner. 

Riksvei 1

For man må selvsagt ha en snev av det, om man investerer både veldig mye tid og veldig mye penger i Norges minste, og kanskje enkleste, overnattingsrom ute på kanten av verden. Uten noen skikkelig ferskvannskilde og med en hurtigbåt som i beste fall titter innom noen få ganger om dagen. Som dessuten kjører forbi, om du ikke husker å ringe for å bli plukket opp.

– For 100 år siden var dette Riksvei 1, påpeker Lund.

Noe du forstår når du står 41 meter over havet, på toppen av Sørvær, og oppdager at du ikke befinner deg på kanten av den, men faktisk veldig midt i. De mange gamle husene i de små, forblåste værene her ute vitner om den gangen havet var motorveien. Og Fleinvær var et sted som sydet av liv, der fiskerne lå og ventet på å komme seg ut på det farefulle lofotfisket.

Nå strever kun ni øyboere seg gjennom vinteren. Men om sommeren fylles husene i Sørvær og Mevær igjen av både nedarvet og nyervervet kjærlighet til det unike øyværet.

I studioboksen kan du komponere musikk, jobbe, gjøre yoga. Eller bare drikke hvitvin

Les også: Arkitektur i verdensklasse hos eventyrerne i Steigen 

Stedet som psykolog

I 2004 ønsket også gildeskålværingen Lunde seg en hytte ved havet. Men underveis vokste prosjektet, takket være innspill fra gode arkitekt- og kunstnervenner.

2016 åpnet de første fordypningsrommene, der tanken var at man skulle få kunne komme til et sted der man skulle kunne få tenke og bare være og jobbe, uten å bli forstyrret.

– Nordmenn trenger hjelp til å koble av for å koble på, sier Lund, som har døpt Wifi-nettverket «Do you really want to do this?».

– De fleste skjønner det, og kjenner det, med en gang de setter foten på kaia. Da er man bare her. Og så kan man legge alle behov for en aktivitetsplan bak seg.

Musiker og komponist Håvard Lund har skapt et helt unikt sted i havgapet. 

Og slappe helt av. Være helt stille. Skravle med nye eller gamle venner. Eller arbeide. Med egne prosjekter. Med kollegaer. Eller med seg selv.

– Det er ikke alltid du trenger en psykolog, men et sted, reflekterer den svenske snowboardfilmskaperen Pierre Wikberg over et glass hvitvin ved langbordet i kjøkkenboksen.

Han har selv vært utbrent og vet hva han snakker om. Nå er hobbyen hans å reise rundt og ta bilder av natur og arkitektur, ofte i Norge. En interesse som ble vekket da han oppdaget de nasjonale turistvegene.

Rom for følelser

– Jeg er ikke bare opptatt av hvordan form arkitekturen har, men hvordan den får deg til å kjenne deg. Og den skal kjennes bra. Og det gjør den her, fortsetter han, og kaster et langt blikk ut av de vidåpne glassdørene, der solstrålene spiller i både havet og i fiskeskjellmønsteret i de sølvfargede kebonyveggene.

Den smale vindussprekken på vestsiden rammer Lofotveggen og Landego inn som et nasjonalromantisk maleri.

– Jeg føler at stedet avspeiler musikken min. Det skal være lekent, sterkt og bestå av godt håndverk, sier Lund, som også har fått hjelp av mange arkitekturstudenter til å bistå med byggingen av prosjektet.

Les også: Norges beste hytte-til-hytte-turer. 

Tanketårn

Fordypningsrommene, som er tegnet av Rintala Eggertsson Arkitekter og TYIN tegnestue, har sanket en haug arkitekturpriser allerede. Og skapt uvanlig stor oppmerksomhet. Nylig ble stedet stemt fram til vinner i kategorien "arkitektur i landskap" av arkitekturnettstedet Architizer A+ sine lesere. Stedet er blitt omtalt i både CNN Traveller og en rekke andre internasjonale medier.

De består av ni minihus, der et fungerer som kjøkken. Studiohuset fungerer som oppholdsrom, meditasjonsrom, komponisthule, yogasal eller lesestue. Dessuten er det flere sovebokser med plass til ti-tolv personer, toalettrom og sauna på bryggekanten.

Og et aldeles spektakulært tårnhus, fuglerede eller minikatedral, som balanserer på toppen av en høy stolpe.

– Det har stått gjennom tre orkaner allerede. Og er designet for å tåle vindstyrker på 90 meter per sekund, forsikrer Lunde.

Mens den dirrende telefonledninglyden plutselig suser gjennom luften igjen.

– Det er lyden av fjærene til enkeltbekkasin-fuglene når de stuper ned, forteller Lund.

På kaikanten er det en sauna. 

Skjerper sansene

Natten kommer ikke, den bare lurer i de duse, blåfiolette fjellsilhuettene som kanter et fløyelsblankt hav, som er like vidåpent som sansene.

Vi får bli med ut på en liten båttur mellom skjærene i under de guloransje midnatssolstrålene, mens havoterne leker seg i vannskorpa. På vei ut til Fleinvær så vi også niser.

– Du kan også ofte se flere andre typer hvaler på vei ut hit, om du tar nesa opp av mobiltelefonen, forteller Lunde.

Klokka nærmer seg 02 når vi fyrer opp i saunaen på kaikanten.

Etterpå går vi inn i hver vår egen, lille boks. En seng, en hylle, et stort vindu eller to. De har ingen gardiner, men ved ankomst kan du få utdelt sovemaske.

– Det var veldig bra å sove i tårnhuset, selv om det var litt lyst, forteller Anna Fogelström, neste, sene morgen.

– Jeg klarte ikke å sove. Jeg ble bare sittende å oppe og se ut helt ut på morgenkvisten, forteller Wikberg, mens kaffen putrer på kjøkkenet, som er utsmykket med et grafisk torskehode, utført av øyrikets egen kunstner, Are Andreassen, som har atelier her ute.

Les også: Den hemmelige hagen i Rosendal 

Dø mens du lever

Som du også ser spor av en rekke andre steder.

«La smilet være ditt sinns fingeravtrykk

la varmt vett styre kjølig kunnskap

la meg dø mens æ ennu lever».

Andreassen har plassert Arthur «Oluf» Arntzens visdomsord flere steder rundt på den lille øya. Også på huset til «ungdomslaget», som visstnok har en snittalder på 72 år. Her kan du også se mange av Andreassens spennende, grafiske verker, med ramsalt inspirasjon.

Huset fungerer også som lørdagspub og vaffelutsalg om sommeren – og ikke minst de siste årene er blitt viden kjent for sitt overdådige Havrettsbord, som arrangeres åtte fredager hver sommer, også nå utover i august.

Ungdomslaget duker opp med 60 retters Havrettsbord på dugnad!

Kummingravet kveite

– Da duker vi opp med mer enn 60 retter, med alt fra boknafisk og gammelsalta sei, til kummingravet kveite, reker, krabber, kvalkjøtt med bringebærmajones, kokte torskehoder og salta uerhoder, forteller Randi Lorentzen, som har det overordna ansvaret.

– Det meste gjøres på dugnad, men i år har vi fått inn en profesjonell kokk til å hjelpe oss, fordi det er blitt så populært, forteller Lorentzen.

Inntektene fra buffeen går til utbedringer på øya, og har blant annet vært med å finansiere grusveien firehjulingene bruker, og den flotte, nye kaia i Sørvær.

Fordypningsrommet ligger ved den nye, fine kaia i Sørvær. 

Les også: Har du oppdaget dette norske, hemmelige sykkelmekkaet? 

Fant sitt paradis

På den skjønne utsiktstoppen som rager knappe 41 meter over havflaten på Sørvær, treffer vi også

, som egentlig er fra Sandnes i Rogaland.

– Datteren min og mannen hennes kjøpte hus her oppe på impuls for noen få år siden. Jeg trodde de var gale. Men så kom jeg oppover for å se, og nå har jeg kjøpt huset ved siden av, ler Stokka, som harmoren på Tove Fiskåen på besøk.

– Her sier vi ikke at vi skal dra ut å fiske, men dra ut og hente fisk. Det får vi jo alltid, humrer hun.

Og forteller om de mange ærfuglene, og ikke minst rypene, som er så tamme at de kommer når folk roper, og hekker i hagene. Øyriket er nemlig et paradis for fugler.

Hun synes det er bra det med liv og røre i øyriket.

– I Mevær holder en polsk nabo på å omgjøre den gamle skolen til overnattingssted, forteller hun.

Elise Stokka og Tove Fiskåen fra Rogaland har forelsket seg helt i det lille fiskeværet langt nord. 

Rom for kunst

Så det er ikke helt sant at ingenting skjer her ute. Utenfor Fordypningsrommet dukker det også jevnlig opp stadig nye kunstverk. Lund tilbyr nemlig også et artist in recidency-program, der kunstnere kan komme og arbeide her mot å donere et verk til prosjektet.

– Slik skal vi få til å lage en skulpturpark her ute, sier Lund, som også har planene klare for et undervannsrom.

Du kan også bli med ut på fisketur, eller på ribturer til de utrolige sandstrendene og spektakulære øyene omkring. Eller hente hjerte- og knivskjell til kveldens pastarett.

Utsikt fra Sørværs høyeste punkt, 41 meter over havet!

Ikke for alle

Fordypningsrommet er imidlertid ikke noe luksushotell, som en del medier feilaktig har beskrevet det som. Det vil si, dersom luksus er ensbetydende med overdådig komfort og prangende overflod. Men luksus kan også være å få fri fra alt. Strippe ned. Det enkleste er ofte det beste.

Kanskje er det egentlig heller ikke noe hotell i det hele tatt. Men et levende kunstprosjekt i bevegelse. Som de som tør og vil, kan få lov til å komme og være en del av.

Kjøkkenet er en egen boks, utsmykket av øykunstner Are Andreassen. 

Dagsavisen var invitert som gjest til Fleinvær.

Les også: Denne byen er et must for arkitekturelskere