Hverdagslykke i Lucca

- Jeg vil sammenligne Lucca med Tornerose. En sovende skjønnhet som nettopp har våknet opp.

Det er tidlig morgen, og natten har så vidt gitt slipp på lille Lucca i Italia. Kolonner av solskinn flyter langsomt gjennom de åletrange smugene idet lokalfødte skulptør Andrea Bucci er på vei mot galleriet sitt, en tidligere kornmølle i sentrum av gamlebyen.

- Det er på denne tida av døgnet byen viser seg fra sin beste side. Jeg blir aldri lei av turen til jobb, sier han.

Det er lett å se hvorfor. Jeg må hele tida minne meg på at vi er i en av Italias mest turistinfiserte regioner. Men alt som høres nå er barneskrik og morgenradio fra vinduene, en knatrende Vespa i det fjerne og den distinkte lyden av kaffemaskiner som prepareres for en lang dag i tjeneste. Selv i 2013 oppfyller Lucca alle klisjeene.

Litt av alt

- Som en vellykket matrett, trenger en by den rette kombinasjonen av ingredienser. Her finnes en sjeldent god balanse mellom interessante turistattraksjoner og dagliglivet til en befolkning som bevarer en sterk historisk og kulturell identitet, sier Bucci.

Hvorfor lille Lucca hittil har fått bevare denne identiteten uten å miste den i strømmen av masseturisme, er et spørsmål som ikke lett lar seg besvare. Det er iallfall ikke beliggenheten. Den lille, sekskantede middelalderbyen er både vakkert og praktisk plassert på Toscana-kartet, bare en halvtimes togtur fra Pisa, der mange lavprisflyselskaper lander.

Frokost ved det skjeve tårn, lunsj i Lucca og middag med utsikt over Santa Maria Del Fiore i Firenze - alt er mulig på en dag. Om det gir deg annet enn stress og verkende føtter er en annen sak.

En lang historie

Lucca har hatt god tid på å bygge opp identiteten Andrea beskriver. Deler av byen har tross alt eksistert siden før Jesu fødsel, grunnlagt av etruskerne og senere etablert som en romersk koloni. I det trettende århundret var Lucca en av de mest innflytelsesrike sentrene for kunst og kultur i Europa. Siden den gang har den vært fødested for italienske storheter som komponisten Giacomo Puccini, hvis liv kan spores gjennom hele byen. Også Dante Alighieri, forfatter av «Den guddommelige komedie», tilbrakte deler av eksilet sitt her.

Det som skiller lille Lucca fra Toscanas turistmagneter er med andre ord verken historisk eller kulturell prestisje.

- Det er den menneskelige faktoren, mener Alain Charlot (43).

Han har hatt et godt år så langt. Den 25 kvadratmeter store vinhandelen hans, La Boutique Dei Gelosi, virker alltid full av aktivitet. Utenfor butikken, ved siden av appelsintreet han tok med fra hjemlandet Frankrike, står et skilt som inviterer turister inn til gratis smaksprøver. For med fin vin, akkurat som fin mat, sier Charlot, er det å bli kjent med varene før man kjøper en selvfølge.

- Det går med mange flasker hver dag. Men det gir folk anledningen til å forstå hva de kjøper på en helt annen måte. Folk kommer til denne byen nettopp for å slippe unna samlebåndet.

Selv om Lucca eksisterer i et annet univers enn for eksempel nærliggende Firenze, har flere og flere fått øynene opp for den lille byen. Utenfor butikkvinduet observerer Charlot en daglig strøm av besøkende som blir større og større for hvert år som går. Reisende i alle tenkelige grupper, fra ryggsekkturister til småbarnsfamilier til langsomme kolonner av pastellfargede pensjonister.

Gleden ved å gå seg vill

Luccas attraksjoner er mange og varierte, men til forskjell fra Italias turistmagneter, føles de aldri i samme grad «obligatoriske». Det er lite du bare «må se», som Santa Maria del Fiore i Firenze og Trevi-fontenen i Roma. Til det er byen både for liten og for lite kjent. Gleden av et sted på denne størrelsen er istedenfor noe de færreste av oss får muligheten til å gjøre, både i hverdag og på ferie: Gleden ved å gå seg vill. Brett sammen kartet, skru av GPS-en og la sansene ta over. En lukt som leder deg ned et smug til en bortgjemt pizzeria du ellers ikke ville ha funnet. En kolonne av lys som fanger øyet, en sang fra et vindu, invitasjonene er overalt.

Mursteinsvegg

- Italias historiske rikdom er enorm, men få steder er den så bevart som her, mener Charlot.

Til forskjell fra Pisa, som fikk mye av kulturarven sin smadret av allierte bomber under andre verdenskrig, har Lucca et bymiljø som ikke har opplevd strid siden 1400-tallet. Det var det blant annet de berømte murene som sørget for. En seks meter tykk og åtte meter høy ramme av solid stein, bygd for å motstå en trussel som på den tiden nettopp hadde spredt seg til Europa - kruttet.

I dag er ikke kanonild en like pressende trussel for Lucca, og muren benyttes heller som en behagelig promenade, perfekt for å ta i bruk en av mange hundre sykler som leies ut på timebasis over hele byen.

Trusselen som Lucca står ovenfor i dag, er heller erosjonen av identiteten Andrea Bucci holder så høyt. Med menneskestrømmen og turbussene kommer økonomiske interesser som prioriterer alt annet enn bevaringen av lokale verdier. Andrea Bucci er optimistisk, men nekter ikke for at det økte trykket på sikt vil få konsekvenser.

- Det er ingen tvil om at Lucca vil endre seg i årene som kommer. Jeg bare håper vi er i stand til å bevare det som gjør byen så spesiell, nemlig menneskene.