Høstferie i byen

- Jeg har ikke høydeskrekk bortsett fra hvis jeg er på et romskip og ser ned, forsikrer Jakob Reinertsen (6).

Vi er i klatreparken på Tryvann, en del av Oslo Sommerpark som åpnet her i slutten av juli. Med panoramautsikt over Nordmarka er det som å være på Oslos tak.

Inne blant grantrærne er det en liten jungelverden av vaiere, bruer og tau i ulike høyder. Åtte klatreløyper i ulik vanskelighetsgrad, tilpasset både voksne og barn, snor seg mellom trærne. «Se opp for flygende mennesker», som et skilt advarer.

Snart er Jakob utstyrt med blå hjelm, karabinkroker, trinse og klatresele, og tripper forventningsfull mot skogen hvor vi skal få opplæring i å klatre med sikring.

- Skikkelig gøy

Instruktør Elsa Johnson lærer oss at minst én av karabinkrokene vi har festet på selen ALLTID skal være festet i en vaier. Hvis ikke kan vi falle ned. Og det vil vi helst ikke, for de høyeste løypene ruver 20 meter over bakken.

Men vi begynner ikke riktig så høyt. Første løype vi prøver oss i er «Ask», en av parkens enkleste løyper. Den passer alle som måler over 110 centimeter.

Jakob sikrer som han har fått beskjed om, ved å feste karabinkrokene fra selen sin til en vaier spent opp mellom starttårnet og et tre noen meter lenger bort. Så setter han første fot prøvende på vaieren som er i fothøyde, og begynner å balansere. Vaieren er ikke mer enn en finger tykk, og det er 3,5 meter ned til blåbærlyngen under oss. Men snart går Jakob med sikre skritt mens han holder seg fast i to vaiere høyere opp.

- Jeg syns ikke det er skummelt, jeg, sier 6-åringen selvsikkert, mens han spankulerer av gårde.

- Denne var skikkelig gøy!

1-76 år

Og ifølge Knut Valentin som jobber i Sommerparken, kan vi føle oss sikrere enn sikrest.

- Hvis du gjør som du får beskjed om av instruktøren, er du 110 prosent sikker på å ikke falle. Du må fysisk ta av karabinkrokene for at de skal løsne, hvis ikke er de helt trygge, forsikrer han.

Det er godt å vite om man vurderer å eksponere høydeskrekken sin i «Brage», parkens vanskeligste løype. Høyeste punkt på den er 20 meter, og man får kjenne adrenalinet pumpe når man kaster seg ut for å «fly» i et zipline-strekk på 230 meter.

Noen løyper må man være over 140 centimeter for å gå. Men både liten og stor, pyse og tøff bør finne noe å gjøre i klatreparken. Instruktør Elsa Johnson forteller at de har hatt barn på bare ett år i den aller enkleste løypa. Kriteriet er at man kan gå.

- Vi pleier å si at hvis viljen fins, kan alle klatre. Vi har også hatt en 76-åring her, sier hun.

Etter hvert blir løypa vår vanskeligere.

- Oj, se ned! Utbryter Jakob og titter frydende ned på ziplinen han snart skal kaste seg nedover i, i ekte Indiana Jones-stil.

- Nå får man høydeskrekk!

Utfor slipper han seg likevel, og suser av gårde blant gran og rognebærbusker. Jakob hviner med vinden blåsende rundt ørene. Tarzan-tau er det òg, og et taunett vi skal klatre sidelengs i. Hele tida er vi sikret i en vaier over oss.

- Det er som å være en edderkopp! sier Jakob mens han klatrer i nettet, og later som om han finner en svær flue i nettet som han spiser.

Når vi er tilbake i tårnet etter første runde kjenner vi det i både armer og bein.

- I morgen blir vi nok støle!

- I morgen blir vi sterke, mener du, korrigerer Jakob.