Helg

Honningfellen

Har du oppdaget noe så sjeldent som en nesten helt øde strand, bør du vokte den som et soppsted i marka. Her gjør vi likevel et unntak. Velkommen til Ilha do mel - Honningøya.

«Heeeei! Du jukser!!! Det var ikke din tur nå. Det var min! Ah, han skjønner jo ikke reglene. Må han være med?»

På stranda foran oss leker en gruppe barn «Rødt lys». Aldersspennet varierer fra to til ti. Men det er få beskyttende barneforeldre som iler til når nese møter sand etter et forsøk på å løpe fortere enn beina kan bære en liten kropp. Da er det bare å reise seg opp igjen. Det er nemlig ikke noe stress når du leker i paradis.

Kan by på det meste

Vil du ha alenetid med god søvn og deilig sol, parferie med kjæresten eller strandferie med barna? Honningøya har den vakreste stranda i hele Sør-Brasil, og er perfekt for det meste.

Det eneste den uberørte øya ikke kan by på, er et yrende natteliv og et bredt utvalg diskoteker og restauranter. Men det er ikke vanskelig å få kjøpt en god øl, og restaurantene og kafeene kan by på både pizza og sjømat med lokal sjarm - og lavmælt reggaetakt i bakgrunnen.

Vil du plaske rolig på ryggen mens du kikker på skyene, sleng deg i vannet på vestsiden av øya, mot fastlandet. Der er vannet stille og perfekt for en god svømmetur. Liker du litt røffere sjø, kan du ta den svært korte turen over til den andre siden og dukke deg i «Praia de foro». Surfemulighetene er bra på denne siden, som vender ut mot åpent hav.

Øde strand

Klokka er ti, frokosten er fortært og det er på tide å tusle langs sandstiene ut til kysten. I dag velger vi «Mar de Fora», på andre siden av den lille havna der båtene med mat, frukt og de få turistene på øya kommer i land. En stor iguana sperrer veien idet vi tripper mot de salte bølgene. Her er ingen iskremselgere eller smykkemakere.

Gresset vokser vilt på de tomme strendene. Et øyeblikk føles det ut som vi har falt av en båt og strandet på en øde øy. Det er rett og slett ingen her.

Elleve på formiddagen på en brasiliansk sandstrand med hvite fine sandkorn mellom tærne, og våre tær er de eneste her.

Følelsen er fantastisk. Ja, det høres ut som en klisjé, men å feriere på Honningøya føles som å være nettopp i en romantisk klisjé - bortsett fra at sola som steker i nakken og lukten av friske blomster denne dagen er helt ekte.

Lite utviklet

Øya er et isolert sted, og det koster litt svette å komme seg hit. Men det er det verdt. Til og med i juleferien er det stille her, og verken engelsk, tysk, fransk eller spansk er å høre. For å ivareta naturen er det satt en maksimumsgrense på 5.000 mennesker på øya hver dag. Derfor blir det aldri overfylt. Dagen vi reiser over er det imidlertid ikke mer enn 1.000 mennesker der, og selv om øya er liten er det nok av steder å gjemme seg på.

Utvikling er et fremmedord her, og veiene er fremdeles bare stier mellom de bittesmå husene på øya, laget av sand slept opp fra stranda med nakne føtter.

Det spares også på strømmen. Her lever folk i hovedsak etter sollyset. Når sola går ned er det kun lys på noen få restauranter og barer, og de fleste stenger tidlig. Men ingen arresterer deg om du blir sittende i strandkanten ut i de små timer. Bare forbered deg på å bli vekket av hanegal og fuglekvitter tidlig neste morgen.

Delt i to

Øya er delt i to med strandområdet «Encantadas» på den ene siden og «Brasilia» på den andre. Resten av øya er et naturreservat der de eneste som får bevege seg er fugler og dyr. Midt på den lille naturlige brua mellom de to delene av øya, ligger den lille landsbyen «Nova Brasilia». Det er i hovedsak her og på stranda «Praia do Farol» i øst at hotellene, spisestedene og de små barene ligger, og de fleste turistene drar.

Litt mindre folk og hoteller er det i bosetningen på «Encantadas» - det minste og stilleste stedet. Det er også her følelsen av paradis overvelder deg mest.

Paradis i paradiset

På sørsiden av øya, midt mellom Encantadas lune havn og den villere stranda «Praia da Fora» ligger det enkle hotellet «Fim da trilha» (Enden av stien). Her kan du bo på en av åtte små hytteaktige rom med eget bad, deilig seng og aircondition. Stedet har både sjarm og personlighet og en hage overfylt av tropiske blomster. Og det beste av alt: Midt i hagen er det en gigantisk himmelseng med masser av puter og netting og blader som skygger for sola. Det er ikke vanskelig å bli liggende mange, mange timer. Restauranten er også god, og med aner fra Spania serverer eier Manuel Alapont en fantastisk paella. Han har også fersk fisk på menyen, og det er flere enn de som bor her som kommer hit for å spise.

Dorming i sola

Bortsett fra å sløve i sola eller spise nyfiskede delikatesser fra havet er det lite å gjøre her. Det er det som er så deilig. Har du barn mellom to og åtte er lykken en bøtte og spade i strandkanten. Er de eldre kan de låne et surfebrett og padle seg fram i enten små eller litt større bølger. Ellers kan du også leie båt og putre ut til flere småøyer i nærheten.

Blir du lei av sandslott og krimbøker, kan du spasere opp til «Farol das Conchas». Det lille fyrtårnet på en lett overkommelig topp omtrent midt på øya er lett tilgjengelig, og panoramautsikten gir en god ramme for en romantisk solnedgang, der du kan se sola forsvinne rett ned i havet. Dramatisk og nydelig.

Eller ta turen til «Encantadasgrottene». Klarer du leve deg inn i myten om at det bor havfruer her som forfører dem som kommer for nær - ja, så kanskje du blir der for alltid. Det får du forresten farlig lyst til på Honningøya uansett.

Mer fra Dagsavisen