Hjelp, vi skal snart på ferie!

Salige, smarte (og ofte ganske velbeslåtte) er de som booker favoritthotellet for neste juli, med én gang de kommer hjem. Men de er ganske alene. Bare én av 100 bestilte sommerferie minst et halvt år i forveien, ifølge en ny undersøkelse Norstat har gjort for Finn Reise. Vi andre booker nemlig senere og senere. Halvveis ut i mars måned har bare to av ti bestilt billetter til sommerferien. To av fem sier at de vil vente med å bestille til det bare er én eller to måneder eller enda kortere tid igjen til de skal dra.

For juni, juli og august er synonymt med én ting, i alle fall i de fleste barnefamilier: Logistikktrøbbel. Alle vil helst ha familiehytta de to siste ukene i juli. Inkludert pensjonistsvigermor (grrr!). En medskolepappa må ta kalkulerte hensyn til de tre barna og de to tidligere ektefellenes og dere nye makers ønsker og planer, og i tillegg ferieprogrammet til sin egen nye kjæreste. Og hennes barn. En sykepleiermamma får ikke vite når hun kan få ferie før sjefen har bestemt seg – noe hun har sagt at hun skal gjøre i slutten av april.

Og hvor i h … skal vi gjøre av ungene i juni og august! De nye, reiseglade bestemødrene passer ikke barn så mye lenger, de skryter av dem mens de drikker vin med venninnene i Toscana. Og den ene prosenten drivende driftige mødre (de samme som har booket julibillettene i september) har for lengst okkupert plassene på de kuleste gårds-, seile- og friluftscampene, som dessuten er så dyre at de utgjør en reell trussel mot feriebudsjettet. Og på «fotballskurset» er det så mange at det fort kan ta opptil en halvtime å finne igjen en (fort) bortkommen sønn. Så nok en gang blir det én ukes alene-hjemme-ferie-med-ungene på IT-mammaen i begynnelsen av skoleferien, og deretter en tilsvarende uke på pappaen mot slutten, for at ungene skal slippe å gå i en fremmed barnehage med fremmede barnehageassistenter og fremmede barn, i det som kalles «barnehagenes felles ferietilbud». Ingeniørmammaen rett over gata har derfor brukt det siste året på å få seg undervisningskompetanse og en hytte med oppussingsbehov, så familien kan takle 175 fridager i året med tre små gutter.

For hva skal vi ellers finne på? Kvalitetstid skal innfris, passe doser langbord, slekt, turer, trening, moro, meditasjon, spenning, soling og bading. Og masse deilig frihet (sic!) til å gjøre ingenting (særlig!). Det meste er jo et klikk unna, men alle steder ser jo fantastiske ut på nett! Ifølge Norstat-undersøkelsen er det kanskje ikke så rart at tre av ti ikke bestemt seg for hva slags type sommerferie de skal ha ennå. I disse maksimeringstider er jo ikke ferie noe vi bare drar på sånn helt hvor som helst. Det skal jo toppe forrige år. Kroatia? Nei, der regnet tre av sju dager i fjor. Rhodos? For varmt i august. Legoland? Koster like mye som en toukers tur til Sicilia, for tre dager med køståing med 35 sekunders potensielle spyintervaller. Mallorca … igjen? Eller (litt skjelvende): Norge?

Den viktigste ferieplanleggeren heter nemlig Yr. Så det er først når Yr begynner å anslå (det nokså uanslåelige) fellesferieværet, at det blir virkelig kritisk. To knallsomre på rad har gjort gjerdesitting til en nasjonalsport. For det er skikkelig ukult å svi av 40.000 på en helt grei sydenferie ved et helt greit basseng på et helt greit hotell, når vennene dine blir like brune (og enda blidere) etter en uke med ekte sørlandsferie. Og det er skikkelig ukult å sløse bort en dyrebar ferieuke på hytta i regnet, mens naboene har det deilig i Syden. Derfor vet vi fortsatt ikke helt hvor vi skal på ferie i år heller. Mange av oss vil derfor bruke påsken til å klikke. Forhåpentligvis oss fram til et svar