Kultur

Historisk topptur

Blir Trolltunga litt for tøff? Da er Lilletopp i Tyssedal er et topp utsiktsalternativ. Som bonus får du også innsikt i norsk turist-, vannkraft- og industrihistorie.

Bilde 1 av 9

– Åååååh!

Den nederlandske turisten ser ut som om han er i ferd med å begynne å gråte når han, etter bare en knapp halvtimes oppoverbakke, plutselig har hele Sørfjorden, den sørlige armen av Hardangerfjorden, for sine føtter. Og ser Folgefonnas brearmer glitre vilt og forlokkende på den andre siden.

Han er den eneste vi møter på vei opp til Lilletopp, som navnet tilsier ikke er noen stor topp – men et fabelaktig utsiktspunkt på toppen av rørgatene til den gamle kraftstasjonen – som uansett klarer å ta pusten fra de aller fleste som ikke har som vane å jogge opp stupbratte vestlandsfjell før onsdagsmiddagen.

Og nederlenderen, han skjelver. Både i knærne – og av bevegelse.

– Det er jo helt fantastisk. Jeg har aldri sett noe så vakkert!

Fjellfie-plass

På en litt grå sommerdag er det ikke akkurat kø for å rusle opp – så her trenger du ikke vente i timevis for å ta den obligatoriske fjellfien foran magiske fjordlandskaper og panoramautsikten over norsk industrihistorie, som har kilt fast det sosiale og industrielle eksperimentet Tyssedal 400 meter lenger nede. Industristedet som plutselig er blitt en av de heteste turistdestinasjonene i Norge, etter at fjellformasjonen Trolltunga er blitt verdenskjendis og turistmagnet.

Fra Lilletopp kan du følge en bratt trapp opp på utsiktsperlen Oksla, der du også får med deg fjordutsikten mot nord, fem minutter lenger oppe.

Populært alternativ

– Med den voksende turiststrømmen til Odda har etterspørselen etter enklere alternativ til Trolltunga-turen økt kraftig. Derfor har vi begynt å markedsføre dette fine turalternativet, som passer for de fleste, forteller Anne Gravdal, som er formidlingsleder ved Norsk Vasskraft og Industristadmuseum (NVIM).

At turistene liker det, ser hun på tilbakemeldingene i de rundt 1500 som har skrevet seg inn i gjestebøkene i år.

– «Mye lettere å gå og enda finere utsikt enn på Trolltunga», skriver flere. Turen er et bra alternativ til de mange turistene som kommer hit, og som blir skuffet når de må snu halvveis opp til Trolltunga fordi de skjønner at de ikke orker å ta turen. Eller innser at været er for dårlig. Da kan de i stedet få tatt en spektakulært «ute på stupet»-selfie her, påpeker Gravdal.

Historisk topptur

Som bonus byr Lilletopp-turen dessuten på masse spennende vannkraft- og industrihistorie underveis. Industrimuseet har nemlig også åpnet opp for å se historien fra innsiden på Lilletopp i år. I hele sommer har de hatt daglige omvisninger inne i de nå tørrlagte vanntunnelene, og filmvisning av «Industrieventyret» inne i det enorme, gamle fordelingsbassenget.

– Det var ingen naturlig foss her før, så det ble laget en 3,5 kilometer lang tunnel fra Vetlavatnet i Skjeggedal til rørgatene, som tar vannet ned den bratte fjellsiden, sier Gravdal.

Minst to menneskeliv gikk med under det farlige arbeidet. I 1980 sto imidlertid den nye kraftstasjonen Oksla, som er lagt fullstendig inne i fjellet, klar, og det gamle anlegget ble gradvis avviklet. Det framstår nå bare som et monument over en svunnen tid.

Om sommeren er det også en liten café i den gamle vokterboligen på toppen.

Les også: Eplekjekt langs frukt- og siderruten i Hardanger

Turistmagnet

Nede i Tyssedal det vel verdt å besøke Norsk Vasskraft og Industristadmuseum. Museets utstillinger viser hvordan en av Norges største turistmagneter ble til et av landets viktigste sentre for kraftproduksjon – og hvordan den påfølgende forurensningen fra de kraftkrevende fabrikkene som etablerte seg her tok knekken på både livet i sjøen innerst i fjorden – og turismen.

– I siste del av 1800-tallet kom opp mot halvparten av de utenlandske norgesturistene hit, til Odda og Tyssedal, for å se fjordene, breene og fossene. Rundt 1900 var det hele elleve hoteller her, forteller omviser Silje Therese Frøynes.

Men det var ikke så mange verken turisthoteller eller fosser igjen etter at industripioner Sam Eyde hadde fullført utbyggingen av Tyssovassdraget og det som den gang var verdens største demning, Ringedalsdemningen. Hele kraftanlegget ble ferdigstilt i 1918.

Ekstremt klassesamfunn

I dag er imidlertid den gamle, praktfulle kraftstasjonen i Tyssedal, ironisk nok, forvandlet til en turistattraksjon – som et symbol på framveksten av den moderne industrinasjonen Norge i tiden etter unionsoppløsningen.

Fortsatt gjaller et ekko som varer i mer enn 12 sekunder, gjennom den staselige, renoverte hallen, som i dag også brukes som scene og konsertsal. De gamle turbinene framstår som vakre, moderne skulpturer.

Men også her inne hersket det store klasseskiller, akkurat som ute i bygda.

– Direktørene og ingeniørene hadde «snobbestrøm» og bodde på et eget, inngjerdet område helt øverst. Strengt atskilt fra arbeiderne, der kommunismen sto sterkt, forteller Frøynes.

Konflikten mellom industri og naturvern, og arbeidere og elite, er for øvrig meget flott skildret av bildekunstneren Nils Bergslien. Verkene hans er utgjør en viktig del av den imponerende kunstsamlingen du kan oppleve på Tyssedal Hotell fra 1913, som er bygget i jugendstil. Hotellet er et av mange i området som nå opplever en ny gullalder, takket være turistboomen Trolltunga har generert.

For nå strømmer turistene tilbake i titusentalls. I sommer ble det satt ut fjellvakter langs den populære ruten, og i markedsføringen av turen har det vært lagt vekt på å få tydelig fram at det er en særdeles krevende tur. Dette har ført til at antallet redningsaksjoner har sunket drastisk.

Mer fra Dagsavisen