Gamlebyen i Hoi An, kveldstid. Når man vandrer ned hvilken som helst fornøyelig bilfrie gate etter mørkets frambrudd - badet i gløden fra ett tusen regnbuefargede papirlamper - og kjenner aromaene av komplekse orientalske måltider kile i neseborene, er det lett å fantasere seg et par hundre år tilbake i tid, til et enklere Vietnam - roligere på alle måter. Den reisendes drøm. Akkurat som man trodde det skulle være. Det er en vakker illusjon, dog en som kun varer i omtrent femten sekunder før man plutselig hyrdes av en overdrevent vennlig fremmed i retning av en flåte svaneformede tråkkebåter med grønnglødende øyne som alle spiller den vietnamesiske ekvivalenten av «Santa Claus Is Coming To Town» fra sprakete høyttalere.
Skånet under krigen
Ja, la det ikke være noen tvil - Hoi An er en turistby. En av de mest veletablerte stoppene på den klassiske kystruten mellom hovedstaden Hanoi og Ho Chi Minh City i sør, og det med god grunn. For ikke bare vestlige, men også japanske og kinesiske turister spesielt svermer hvert år i økende grad i til denne eksepsjonelt velbevarte havnebyen, som i 1999 dukket opp på UNESCOs verdensarvliste. Hoi Ans hovedattraksjon - gamlebyen - ble nemlig skånet for bomber og militær aktivitet fra begge sider under krigen, og har beholdt det de fleste andre byer på sørkysten mistet. Levende historie, i form av over 800 flere hundre år gamle bygninger spredt rundt et forholdsvis stort, men svært turvennlig område. Her finnes ikke stygge betongfasader, neonskilt eller reklameplakater, takket være et stålhardt regelverk satt opp rundt utbygging og utvikling. Få andre steder i landet - i Sørøst-Asia - har klart å tilrettelegge for såpass seriøs turisme og samtidig beholdt følelsen av intim småby hvor alle kjenner alle, fra slakteren til bakeren til postmannen.
Betalingsvillige turister
Dette er derimot i ferd med å endre seg.
- Fem kilometer unna her dukker fem stjerners hoteller opp på en ukentlig basis, forteller den britiskfødte bareieren Sean Mulraine, som er medeier av Q bar - søsteren til det berømte utestedet i Ho Chi Minh City - der en øl koster fem ganger mer enn du ville betalt tre dører ned, og hvor takbelysningen alene tilsynelatende overgår kvartalets samlede energikonsum.
- I løpet av fire til fem år vil Hoi An og gamlebyen være Vietnams fremste turistmål, spår han. - Det er klart det vil påvirke stedet enormt. Før ville aldri en bar som denne ha gått rundt, men nå dukker turister opp med seriøse penger i lomma, mer enn villige til å betale. Det er ingen tvil om at turismen er både en velsignelse og en forbannelse.
Velsignelsen Mulraine snakker om faller først og fremst på de lokale, som for første gang i Vietnams historie får mulighet til å tjene mer enn det bare minimum til seg og sine familier. Landet endres nå i takt med sin svært unge og ambisiøse befolkning, som nå smaker hva Vesten har fråtset på i flere tiår. Og så lenge besøkende strømmer inn, vil gamlebyen kontinuerlig restaureres for kommende generasjoner.
På samme tid blir gamle kvinner og nudeltraller erstattet av italienske temarestauranter, og nesten samtlige av de praktfulle fasadene domineres av skreddere og glorete suvenirbutikker. Men, som Mulraine sier; dagens Hoi An er et paradoks man får mye ut av å forholde seg til, om en er åpen og villig.
- Hele Vietnam er på magisk vis representert i denne lille byen. Du kan lære mer om landet her - hvor det en gang har vært, hvor det er og hvor det skal - i løpet av tre dager enn du ville noe annet sted på tre måneder.
Nådeløs konkurranse
En god illustrasjon for byens utvikling ligger i antall skreddere lokalisert i gamlebyen. For bare åtte år siden var det anslått å være så mye som 120 aktive, og Hoi An ble fort anerkjent som kanskje det beste stedet i Asia for å fornye garderoben med alt mellom kalosjer og ballkjoler. I år derimot, ble over 400 skreddere registrert på det lille området - og som et resultat får man ofte inntrykk av at gamlebyen er blitt transformert til en slags eneste stor bisarr, rustikk klesfabrikk. På en annen side strever de ulike geskjeftene hardere og hardere for å skille seg ut kvalitetsmessig med den økende konkurransen, og noen tilbyr fantastisk kvalitet til ditto priser.
En komplett skreddersydd dress av høy kvalitet bør koste mellom 80 og 200 amerikanske dollar, og tar vanligvis to dager å fullføre. Det samme gjelder hoteller og restauranter, som fort skvises ut om de ikke kan møte de strenge kravene om pris og kvalitet.
Lærer opp gatebarn
En som skiller seg ut i myriaden av spisesteder langs gamlebyens handlegater er Streets International, som via lokale organisasjoner ansetter gatebarn til høyprofilerte jobber som kokker og kelnere. Dette er ikke uvanlig i seg selv. Mange restauranter i Vietnam tar inn underprivilegert ungdom til kjøkken og oppvaskjobber, men Streets forblir den eneste i landet som trener personalet via vestlige modeller.
- Det har alltid plaget meg at de andre, lignende prosjekter ikke er ambisiøse nok, sier grunnlegger Neal Bermas, som planlegger å ekspandere konseptet globalt i årene som kommer.
- Å virkelig hjelpe noen innebærer mer enn å bare ansette dem. Våre lærlinger har alle etter 18 måneder med kjøkken og kelnertrening fått flere jobbtilbud fra de beste restaurantene og hotellene i landet.
Restauranten ble nylig inkludert i den franske Michelin-guiden og baserer seg på det lokale kjøkkenet, som på grunn av sentral beliggenhet og historisk innflytelse forblir blant det mest varierte i landet. Majoriteten av restauranter i Hoi An tilbyr nå enkle kveldskurs, hvor reisende lærer å håndtere tre retter, samt nyte resultatet etterpå.