Annonse
Bytt ut buffeen med à la carte. Da sparer du miljøet for enorme klimaavtrykk! FOTO: ISTOCK

Halvparten av buffématen går ofte rett i søpla

KOMMENTAR: Beklager folkens, men bugnende buffeer betyr enorme mengder bortkastet mat. Opptil halvparten ender i søpla.

Annonse
Reise

Joda. Noe av det deiligste med å overnatte på hotell, er å komme ned til den overdådige frokostbuffeen. Der tolv forskjellige skinke- og osteslag roper «spis meg» i et kulinarisk hylekor av hjemmelagd sennepssild, sprø baconskiver, stekte pølsesnabber og saftige croissanter. Problemet er bare at vi ikke klarer å spise dem opp. Og at buffetene skal se like delikate og bugnende ut fra 6.30-11. Men nå har flere internasjonale studier satt et støkk i den internasjonale serveringsbransjen.

 

På Hyatt Regency Orlando i Florida viste det seg at gjestene bare spiste halvparten av all den deilige maten som ble satt fram under hotellets omfangsrike «spis så mye du orker»-buffeter. Også til lunsj. Bare 10-15 prosent av restematen kunne, av hygienehensyn, brukes videre. Resten gikk rett i søpla. Akkurat som alt gjestene ikke spiste eller drakk opp. Et studie av Masdar Istitute, utført på 45 hoteller i De forente arabiske emirater, viste også at bare 46 prosent av maten på hotellenes lunsjbuffeter ble spist opp. Det har ført til at flere restauranter nå har lagt om til à la carte, og en mye større grad av gjenbruk av brukbar mat. I tillegg er det opprettet en egen «Matbank», som skal dele ut brukbar restemat til trengende.

Les også: Hotellmysteriene

Ifølge Nordic Choice Hotels, kunne også to tredjedeler av all mat som kastes i norske hoteller og restauranter vært spist. Ifølge kjeden, kommer 70 prosent av hotellets klimaavtrykk fra mat. De har gjort flere studier på hvordan man kan få ned matsvinnet, og folk til å spise sunnere og bedre. Én måte er å bytte om på rekkefølgen på rettene, og sette fiskerettene først, før fristende grønnsaker og salater – og kjøtt til sist. Da spiste folk faktisk litt mindre kjøtt, og litt mer fisk og grønt, noe som både er positivt for miljøet – og kroppen. Og føler du at buffétallerkenen liksom har skrumpet litt i det siste, har du helt rett. Mindre tallerkener er serveringsstedenes heteste triks i kampen om å få deg til å forsyne deg litt mindre – og heller flere ganger. Da spiser du som regel også opp mer av maten. Og rekker å kjenne på at du egentlig begynner å bli nokså stappa. For bare innrøm det. Magen blir litt oftere mett før øynene, når bordene fortsatt bugner.

 

Verdens matproduksjon står for nesten en tredjedel av klimagassutslippene. Matsvinnet alene står for ti prosent, ifølge Matvett.no, som jobber for å få det ned. Organisasjonen er også prosjektleder for kampanjen KuttMatsvinn2020, som har som mål å få ned matsvinnet fra norske serveringsbedrifter med 20 prosent innen tre år. I sommer signerte dessuten NHO Reiseliv og flere andre bransjeorganisasjoner en ny avtale om å halvere matsvinnet innen 2030. Også Forbundet for europeiske reiselivsorganisasjoner har i år lansert nye retningslinjer for å redusere matkastingen.

Les også: I 2030 kan nesten all lufttransport i Norge være elektrisk

Matsvinnet er ikke bare lite bærekraftig for miljøet, men også for bunnlinja. Hvert år kastes det mat for mange milliarder kroner per år, bare i Norge. Hyatt-hotellet i Florida har allerede spart ti prosent av matutgiftene sine ved å gjøre noen enkle grep. Og når serveringsstedene skal tenke nytt oppstår det gjerne også nyskapende produkter. Nordic Choice Hotels har blant annet benyttet kaffegruten til å lage kule såper. I mange land har matkastingen også en stygg etisk slagside. Det føles ikke bra å kaste de to siste lammekotelettene, når det sitter utsultede unger på utsiden av hotellet og tigger om smuler. Derfor bør du gjerne spørre om hotellet du bor på har rutiner for å dele restemat med folk som trenger den, i stedet for at den havner i søpla.

 

For vi gjester har faktisk det aller største ansvaret. Og det er rett og slett å bare forsyne oss med det vi orker å spise opp! Og heller velge à la carte, framfor buffeter. Som dessuten bare gjør oss feitere, fordi vi ofte spiser mer enn vi egentlig har godt av – og som ofte er av dårligere kvalitet enn et nylig tilberedt måltid valgt fra en god meny. Det også lettere å bli syk av buffémat, både fordi den ofte har stått ute så lenge, og fordi serveringsredskapene vi alle deler så broderlig, også er et yndet sted for internasjonal utveksling av gufne basilusker.

Les også: Her får du sexy julekos

christine.baglo@dagsavisen.no

Annonse