Kultur

Grønt cruiselys for verdensarvfjordene

Norge leder an i et grønt maritimt skifte som kan ha en global smitteeffekt. Miljøhensyn trumfer ukontrollert vekst. Det kan vi både leve – og tjene – godt på

Denne uka seilte journalister fra New York Times og et kobbel andre medier fra hele Europa inn den vakre Nærøyfjorden med verdens første, og helt nye, helelektriske sightseeingbåt, Future of The Fjords. Og slik skal det bli, for alle, i framtiden. Nylig vedtok nemlig Stortinget at kun utslippsfrie skip skal få seile i norske verdensarvfjorder, både i Geiranger og i Nærøyfjorden, så snart det er teknisk mulig. Og senest innen 2026. Eksisterende ferjer og cruise- og turistskip må derfor tilrettelegges for elektrisk fremdrift med batteripakker og/eller hydrogen. Ellers må cruiseskipene skysse passasjerene videre med andre utslippsfrie farkoster, om de vil besøke disse fjordene.

Vedtaket vil ha en positiv effekt på både miljø og klima, og for turismen og reiselivet i området på lang sikt. Selv om noen av ordførerne i fjordene sutrer, og frykter at de forurensende cruiseskipene vil seile forbi dem, med sine skitne penger. Og de som har investert i gamle, forurensende sightseeingbåter som dumper skiten rett i sjøen, må muligens finne seg nye fjorder å forurense. Selv om også det vil bli vanskeligere i framtiden. Det kommer nemlig også nye utslippskrav og reguleringer for cruiseskip og annen skipstrafikk i andre turistfjorder fram mot 2030, ifølge Stortingets vedtak. Denne uken annonserte dessuten Oslo Havn at det fra 1. januar 2019 vil innføres nye avgifter på motorprodusert strøm for utenlandsferjene, som i praksis skal tvinge Stena Line og DFDS til å bruke det nye landstrømanlegget til 15 milioner kroner, som er klart i august. Color Line benytter allerede en landstrømløsning. Dette vil bedre luftkvaliteten i Oslo Havn betraktelig.

Forandringen er nemlig allerede i gang. Det å kunne ankomme våre helt unike, og i framtiden enda mer velbevarte, fjorder, med helt ren samvittighet, vil kunne bli et glitrende salgsargument. Så om enkelte lokale havnesjefer og ordførere på Vestlandet vil bite negler og fortsette å klage, får de bare gjøre det. De har også et spesielt ansvar for å forvalte en felles verdensarv, ikke bare lokale lommebøker. Og for å vise vei for globale løsninger. Den stillegående, grønne revolusjonen i de norske fjordene er også et særdeles god eksempel på at både reiseliv og norsk innovasjon kan løfte hverandre gjensidig, og skape økonomisk lønnsomme verdier for framtiden.

Vedtaket er nemlig også med på å gi den norske maritime bransjen er skikkelig løft – i tøff internasjonal konkurranse. Nyskapende, grønn teknologi er funnet opp på rekordtid av norske rederier og skipsbyggere. Resultatet er at vi har fått en stor maritim industri som er blitt verdensledende på nullutslippsløsninger. Gloppen-verftet Brødrene Aa, som står bak Future of the Fjords, er i verdenstoppen innen konstruksjon av miljøvennlige karbonfiberbåter. I tillegg bygges det rundt 50 nye elektriske ferjer i Norge akkurat nå, og én er allerede i drift, i Sogn og Fjordane.

De utenlandske journalistene vil nok høre mer om dem. De vil sannsynligvis også reise innom Bergen, der man ønsker å innføre et tak på antall cruiseskip og cruisepassasjerer per dag, og ser på mulighetene til å prioritere de mest miljøvennlige skipene og kjøpesterke passasjerene. Og journalistene kommer nok til å høre om debatten om kystrute-konsesjonene, og om det nye selskapet Havila, som framover skal dele kystruten med Hurtigruteskipene, som også har en ambisiøs miljøsatsing på gang. Havila hevder dessuten å kunne seile utslippsfritt inn fjordene allerede innen 2021. Verdenspressen kommer derfor til å skrive hjem om at noe ganske stort er på gang i de norske fjordene. Og de kommer forhåpentligvis til å inspirere andre til å vurdere lignende vedtak. Og de kommer til å gi den internasjonale cruisebransjen enda et hardt spark bak, så de må skynde seg å lede også i miljøklassen. Stortingsvedtaket gir de norske verdensarvfjordene sjansen til å bli de grønne, globale fyrtårnene de er ment å være.  
christine.baglo@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen