Lærdal kom nylig på listen over verdens 100 grønneste reisemål. FOTO: CHRISTINE BAGLO

Grønn feelgoodturisme

KOMMENTAR: De «grønne» reisemålene har fortsatt et visst imageproblem. Mange turister tror det betyr at de må forsake kos og luksus – mens de som regel får en mye bedre og mer autentisk opplevelse.

 

Nylig var Ljubljana, som er årets europeiske miljøhovedstad, åstedet for en stor «Global konferanse for grønne reisemål», der de også blant annet kåret de hundre mest bærekraftige destinasjonene i verden. Tre norske reisemål ble innlemmet på den prestisjefylte listen, nemlig Lærdal, Longyearbyen og Geilo. De to siste oppnådde i sommer også å bli sertifisert som «Bærekraftige reisemål» i Norge, mens Lærdal ble resertifisert. Alle er enige om at internasjonal anerkjennelse er bra – men det er også viktig å se på betydningen på bunnlinja. Og hvordan turistene reagerer på det.

Les også: Turismen beveger verden

På konferansen deltok også Jonathan Tourtellot fra National Geographic, som tappert forsøkte å lansere begrepet «Geoturisme» for noen år tilbake, uten altfor mye hell. Begrepet er likevel blant de litt mer sexy i jungelen av 50 shades of grønt, miljøvennlig og bærekraftig, som i utgangspunktet ikke akkurat oser av høy cocktailføring og pur nytelse. I ferien blir vi jo alle hedonister – vi skal endelig slippe fri fra årets 340 dagers flinkistilværelse og hamstermølle, la hemningene fare. Og her krasjer dessverre ofte mange vanlige folks feriedrømmer med det som enkelte tror at er miljø- og gledesdreperpolitiets barkebiterske fotformferie. Spesielt i USA.

Tourtellot viste, i sin magasinspalte, nylig til at mange, spesielt amerikanerne, ikke alltid tiltrekkes av såkalt «grønn turisme» – de assosierer det med å få «mindre» for feriepengene, og tror at denne type turisme betyr å holde ut dårligere mat, iskalde rom og dusjing i tre stråler med kaldtvann. Han forteller om et resort som hadde sendt ut to versjoner av samme brosjyre – der kun den ene hadde informasjon om miljøprisene stedet hadde vunnet. Miljøbrosjyren hadde den laveste responsen – fordi amerikanerne trodde de måtte oppgi viktige reisegoder som de forventet seg på en ferie. Utpreget bruk av «grønnvasking» har også gjort begrepet mer forslitt. Europeerne ligger nok heldigvis et grønt hakk foran amerikanerne – og resultatet kunne nok vært annerledes her. Men nordmenn strømmer ikke til Ljubljana, Geilo eller Svalbard i år, fordi de er «grønne» og «bærekraftige».

Les & le: Turistklisjeene som ikke stemmer med virkeligheten

Effekten merkes som regel best på dem som kommer tilbake fra slike reisemål. De forteller gjerne, som journalisten i dagens reisesak i Dagsavisen, at de forelsker seg i stedet – fordi de opplever det som et unikt og fantastisk sted å være. Slovenia har innført et sertifiseringsprogram for bærekraftig turisme, som hittil omfatter 17 reisemål – som, i likhet med det norske bærekraftordningen, ikke bare inkluderer miljøvennlige løsninger – men også det å styrke og framheve stedets «karakter», altså stedets unikhet, kulturelle arv, natur og gastronomi. Og DET er jo absolutt noe vi turister verdsetter svært høyt, i en stadig mer globalisert og ensrettet verden. I København, en av Europas grønneste byer, rapporterer turistkontoret om at en av turistenes favorittaktiviteter simpelthen er å låne sykler, og sykle rundt i flokken av dansker på vei et eller annet sted.

 

Den bærekraftige visjonen er nemlig vel så mye en metode, en måte å leve og bry seg om noe på, som et mål. Besøker du et bærekraftig reisemål, skal du vite at dette stedet jobber ekstra hardt både med å gjøre miljøavtrykket ditt mindre, uten at du føler at du forsaker. De jobber med å forbedre vertskapet, så du har det hyggeligere. For at du skal få mer kortreiste, sunnere og flere lokale spesialiteter på tallerkenen, i stedet for løvbiff og kebab. De graver fram det spennende og unike, som dyrkes og vises fram på nye, kreative måter. De tar arkitektur, sårbar natur og dyreliv på alvor, så du skal slippe å gå med den vonde følelsen i magen, den som advarer mot at du nå, akkurat nå, er med på å ødelegge den idyllen, det helt unike, som du er kommet for å oppleve.

Les også: Har vi bærekraftig turistvekst i Norge?

Du får ingen grønne, snusfornuftige pekefingre rettet mot deg her. Men det er meget mulig at du føler deg litt bedre. Litt mer inspirert og glad i verden. Feelgood-turisme har vi kalt det i denne spalten tidligere – og det gjør vi gjerne igjen.

christine.baglo@dagsavisen.no