Gatelangs i Tokyo

«Alle japanske måltider starter med samme ord, itadakimasu. Gjennom dette ene ordet sendes en felles takk til alle tenkelige involverte, fra reddiken som vokste fram kun for at du skulle spise den, til bonden som har dyrket risen, til solen som har fått soyabønnene, spinaten og slangeagurkene til å gro.»

Mat er alvor i Tokyo. Hvordan du pakker inn en gave. Gir fra deg et visittkort. Veien du vender en røkelsespinne. Visste du forresten at sexindustrien er Japans nest største industri, etter bilproduksjonen? Og at du kan kjøpe oljer med duft av kontordamestrømper eller unge gutters anus – eller leie en snill onkel å betro deg til? «Alt dette er Tokyo»! Nemlig. Det er også tittelen på den nye boka til journalist og forfatter Ina Strøm.

– Hvorfor elsker du Tokyo så høyt?

– Fordi det er en by som aldri slutter å overraske, selv etter å ha reist dit igjen og igjen i ti år, og tilbrakt mer enn ti tusen timer her. Byen syder av kreativitet, og som besøkende oppdager man hele tiden fantastiske konseptkafeer, kunstkollektiv og rare, små barer. Også elsker jeg at folk står pent i kø, ikke snakker i telefonen på T-banen og ellers viser hensyn i det offentlige rom.

– Hva er det rareste i Tokyo?

– Det er veldig mye som er veldig rart i Tokyo. Det er kanskje også en av grunnene til at jeg elsker byen. Det er for eksempel en gjeng rockabillyfolk som møtes hver helg for å danse swing i Yoyogiparken. De har enorme hanekammer og legger åpenbart ned mye tid i kostymer, hår og make up – men er fullstendig håpløse dansere. En annen ting som er veldig rart, er alle de søte maskotene som liksom skal representere de mest mundane etater og institusjoner. Tokyo politidistrikts maskot er en liten mus med lyseblå antenne! Forsvarets maskot er en storøyd og rødmende gutt ved navn Prince Pickles.

… og det fineste med Tokyo?

– Det er gjestfriheten, og hvordan alle detaljer er tenkt på. Som når du kommer til en restaurant etter en lang dag, og får et vennlig smil og en varm klut. For ikke å snakke om all den fantastiske maten! Det er et presisjonsnivå, en oppmerksomhet overfor de skiftende sesongene og delikate presentasjoner som vitner om en stor kjærlighet til sin egen matkultur, og ikke minst en enorm kunnskap om råvarer.

Foto: Ina Strøm

– Hva er yndlingsstedet ditt?

– Hvis jeg må velge ett sted, må det kanskje bli bydelen som heter Taito. Den er en fascinerende miks av stille bakgater, lave hus og gamle håndverkstradisjoner på den ene siden, og på den andre siden det moderne folkelivet med alt det innebærer av spillehaller, blinkende lys og karaokebarer.

– Nevn tre steder eller ting du synes at nordmenn bør oppleve på en tur til Tokyo?

– De bør ta en tur på en uformell izakaya, japansk pub, gjerne under togskinnene i Ueno eller Yurakucho eller i en av byens yokocho-smug. Og så bør de besøke et ekte japansk bad, for eksempel Saya no Yudakoro i Itabashi eller Sakura Somei onsen i Sugamo. En tur innom en karaokebar hører også med! Rainbow karaoke i Shibuya leier dessuten ut egne rom med trommesett, synther, gitar og bass. Ellers er tamburin og veggtelefon med direktelinje til baren standardutstyr de fleste steder.

– Hva bør du gjøre for å unngå å bli «Lost in translation» – japanerne er jo ikke så gode i engelsk?

– Beskjedenhet er en dyd i japansk kultur, så mange er flinkere enn de gir uttrykk for. Men det viktigste praktiske rådet jeg kan gi, er å leie en liten wifi-sender som du kan ha med deg når du skal ut og utforske byen. Dermed kan du bruke både kart og oversetterfunksjonen i din foretrukne nettleser, uten at du blakker deg på svindyr mobildata. Senderne kan forhåndsbestilles på nett, eller leies på flyplassen.

Ina Strøm. Foto: Helge Lien