Kylemore Abbey er et av Irlands mest berømte turistmål, og med god grunn. Slottet og de omliggende hagene er en vakker opplevelse. FOTO: AXEL MUNTHE-KAAS HÆRLAND

Galway – essensen av Irland

Galway er ikke bare en trivelig irsk småby – men også et perfekt utgangspunkt for å besøke en av landets vakreste regioner.

Jeg er midt i et postkort. Tåken har nettopp lettet og etterlatt Galway og Connemaras åser som juveler i formiddagssolen. Jeg knyter jakken rundt livet og kjenner varmen mot ansiktet, mens lukten av vått gress og torv driver gjennom luften.

Samler man alle fantasier om ferielandet Irland på ett sted, ville resultatet blitt omtrent som her i Connemara nasjonalpark, County Galway. Noen kilometer mot vest ligger Atlanterhavskysten, med sine dramatiske klipper og værbitte småbyer. I øst ser jeg silhuetten av en kirkeruin mot den stadig skiftende himmelen, og bak der igjen – den kardemommeby-lignende byen som gir fylket sitt navn. Lyden av klirrende sauebjeller akkompagnerer scenen.

Ikonisk natur

Galway County på vestkysten – med sin lange historie, vennlige befolkning og rike kulturliv – trekker tusenvis av reisende hvert år. Men det er det omkransende landskapet som gjør regionen til Irlands kanskje mest ikoniske reisemål. Naturopplevelsen inkluderer Connemaras bølgende åser, Aran-øyenes steinrøyser og de mektige Moher-klippene, der det på klare dager kjennes som om man kan se hele veien til det amerikanske fastlandet. Mange som kommer hit, leier seg en bil eller motorsykkel og forsvinner sporenstreks i flere dager. Resten av oss opplever regionen via turer fra Galway by.

Ken Hartmann har kjørt busser på kryss og tvers i landet siden sent på 70-tallet, og tilbringer nå sine beste år i regionen hvor han ble født. 65-åringen har sett Irland utvikle seg fra en av Europas mer obskure destinasjoner til et ettertraktet reisemål.

– Det er helt utrolig hvordan ting har utviklet seg her, sier bussjåføren.

Vi tar en pause underveis og nyter en kaffe utenfor Kylemore Abbey, like ved grensen til Connemara nasjonalpark. Herfra er den storslåtte klosterbygningen som en grå flekk på den smaragdgrønne åssiden. Turistene svermer omkring den som maur i allværsjakker.

– Det er så mye å se i Galway, sier Hartmann, både av historisk og kulturell interesse, men landskapet er det som virkelig setter seg i minnet. Jeg blir aldri lei av det. Bare det å ta med fiskestanga, skru av telefonen og vær alene med tankene og naturen! Det er en følelse av sjelefred og isolasjon jeg tror få mennesker i 2015 får kjenne på.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Mest «irsk»

Regionens hovedstad Galway har 75.000 innbyggere og er ofte omtalt som Irlands mest «irske» by, og det er lett å skjønne hvorfor. Den lille samlingen av brosteinsgater, fargerike murhus, puber og markeder kjennes som en verden unna travle og kosmopolitiske Dublin, selv om sistnevnte bare ligger to timer østover med buss eller tog. Her i Galway hører man ofte mer irsk språk enn engelsk, og du trenger ikke lete lenge etter bygninger og minnesmerker med mange hundre års historie.

Hvert år i juli finner den berømte kunstfestivalen sted. I nesten to uker har Galway gleden av å være landets kulturelle nervesenter. Utstillinger, installasjoner, teaterforestillinger og flere performance-artister enn noen har oversikt over, fyller gatene.

Resten av året er byen sitt sedvanlige, rolige jeg: et sted der dagene går sakte og fort på samme tid, og hvor man egentlig ikke trenger å konsentrere seg om stort mer enn nytelse. Fra den frodige parken Eyre-Square til spanskebuen og utover havna til badeområdene på Salthill: Galway har noe for alle. Og kjenner man villmarken kalle, er det bare å hoppe på en buss eller ferje.

Fantastiske øyer

En av ferjene fra Galway tar deg til Aran-øyene. Som i mye av regionen for øvrig har tida stort sett stått stille her. Landskapet er vakkert i all sin fruktesløshet, stort sett overlatt til seg selv av bønder som for lengst ga opp dyrking av mer enn poteter. Et distinkt nettverk av eldgamle steingjerder – som en gang delte jordbrukseiendommene fra hverandre – løper på kryss og tvers over hver kvadratmeter av Aran-øyene, som skryter av en befolkning på rundt 1.200 sjeler.

Det er vanlig for turister å først se seg forvirret om etter ting å gjøre her, men etter kort tid lar man seg overbevise av landskapet, av lange, retningsløse vandringer, av stillheten, av lyden og av lukten av havet. (NTB Tema)