Flyetikette

Flyetikette

Flyturer har det med å få ut våre aller verste 
reisesider.

Stapp hundrevis av mennesker inn i en klam og ekstremt ukomfortabel sildeboks - gi dem smertefulle dotter i ørene og bommullshode - og fôr dem med mat de ikke liker - og tro at du skal få en god tur. Wooooaahahahahaha! Har du i tillegg stått opp tre timer før normale mennesker, tilbrakt to timer i ulike iskalde og svette taxi-, innsjekkings- og sikkerhetskontrollkøer og dratt rundt en trillekoffert en halv kilometer gjennom snøen, er det siste du har lyst til å bli «instappen», som det beskrivende nok heter på nederlandsk, med tiltagende rocka hodepine. Stemningen blir - naturlig nok - fort en smule… amper. Da er det greit å vite at det faktisk finnes noen kjøreregler som gjør lufteturen mye hyggeligere.

Selv om du absolutt ikke vil ha dem bak deg, er det fortsatt høflig å slippe barnefamiliene foran deg i innsjekkingskøen.

Man sier alltid «hei», «takk» og ha det til flyvertinnene. De er mennesker, og ikke møbler, og de er heller ikke onde av natur, selv om de nekter deg å ta med de tre ekstra bagene og den digre mexicanske sombreroen inn på flyet.

Å komme først inn i flyet, betyr ikke at du eier midtgangen! Få inn rumpa, og slipp oss andre trengende forbi.

Håndbagasjerommet er heller ikke ment bare for deg, selv om du kom først. Kanskje bør du vente med å legge fra deg den nye, superfluffy Canada Goose-jakken din, til du ser om det blir plass. Hevnen kan være stygg - kanskje vil medpassasjerens maxisize-koffert ta opp også halvparten av din beinplass - når han i stedet må legge den under setet foran.

Det er også lov til å hilse høflig på en ukjent medpassasjer i setet ved siden av deg. Et vennlig «hei» er nok. Da blir det mye lettere å vekke vedkommende fra skjønnhetssøvnen, når du må så inderlig på do.

Det er gøy å prøve nye parfymer i tax free-avdelingen for å fordrive tida før avgang. Men det er ikke alltid like gøy for medpassasjeren din.

Sitter du ytterst? Da er det høfligst å la flyvertinnene servere passasjerene innerst først, selv om du er så sulten at du til og med har lyst på flymaten.

Midtsetet er ikke en straff fra Gud, selv om det kan føles sånn - i alle fall når du reiser alene med to ekstra ferme/dagen derpå-dunstende/snorkende eller ekstremt snakkesalige medpassasjerer på hver side. Midtpassasjeren har derfor uansett førsterett på BEGGE armlenene.

For Guds skyld, IKKE ta av deg på beina om du ikke er HELT sikker på at den eneste duften som vil stige opp, er som av babypudder. Vær ytterst varsom, spesielt på hjemreisen, når det siste paret har sittet på de tre siste dagene av turen. Og du selv er blitt vant til lukta.

Ankomstøyeblikket er et ytterst kritisk punkt på reisen. I løpet at et lite «løsne-setebeltene-pling» spretter tre fjerdedeler av flypassasjerene opp så raskt at en tredjedel av dem smeller hodet i leselyspanelet (eller medpassasjerene). Vi som sitter igjen, har lov til å le. Og til å le enda mer av alle de over 1,80 som på en - dog beundringsverdig kreativ - måte installerer seg i noe som minner om en ekstrem yogaposisjon mellom seter, håndvesker og lufteventiler, i den tro at dørene åpnes fortere. Noe de selvsagt aldri gjør. Det tar uansett mange (svært lange) minutter. Så bare bli sittende. Å reise seg tar nøyaktig 0,3 sekunder, og du går ikke glipp av din plass i for-guds-skyld-se-til-å-få-meg-ut-herfra-NÅ-køen.

Gå sakte, dette er ikke Birkebeineren. Ved bagasjebåndet er det uansett ikke noe sted å sitte, og kofferten din kommer alltid sist likevel.

Har du små barn, vondt i foten, femten håndbagasjeduppeditter eller reiser med din gamle svigermor, venter du pent til alle de andre passasjerene er gått av flyet. Ingen liker trafikkork når selveste Friheten (og en ekte do) er så veldig, veldig nær.

christine.baglo@dagsavisen.no