Ingen kveite i dag, men disse to sportsfiskerne fra Estland var veldig stolte over disse to ruggene også. ALLE FOTO: CHRISTINE BAGLO

Fiskelykke på Senja

Kveitevaden er så tung at mannfolkene ikke klarer å dra den opp alene. Er det bånn? En russisk ubåt? En mine fra andre verdenskrig? Den berømte håkjerringa! Eller …?

 

– For f….! Den rikker seg jo nesten ikke!

Det er en drømmedag på havet på sørsiden av Senja. Sjøen ligger paddeflat, og den lave solen lyser opp de majestetiske fjellene på Andørja på den andre siden av fjorden. T-skjorte-fiskevær-dager som dette, er det ikke mange av her, nord for polarsirkelen. Men det er mer enn dette som gjør oss litt opprømte akkurat nå.

Jeg har blitt med Charles Olsen og Berit Wilsgård Olsen fra Frovåg Havfiske ut for å sjekke kveitevadene de satt ut dagen før, med 50 angler på. Med er også svigersønnen. Men selv ikke to mannfolk får lina til å rikke seg mer enn noen små halvmetere av gangen, selv når de drar av alle krefter. Småtorsk etter småtorsk (målt etter nordnorske standarder, vel å merke) lempes om bord. Noen små brosmer, som kastes uti igjen.

Men der er altså noe mer på vadet. Noe FRYKTELIG tungt!

– Håkjerringen kan veie opptil ett tonn … påpeker Berit.

Les også: Senjas himmelstiger

Megakveiter

Det er imidlertid kveite som er det store her, som «alle» kommer for å fiske.

– Den største som ble tatt her i fjor, veide 123 kilo. På stang. Den knakk! forteller Berit.

– Har dere fiksa haill i dag, da?

– Vi har ordna det, påstår Charles.

– Men det skal jo egentlig være gammelt, om det er kveite som skal fanges, påstår Berit.

Plutselig kommer det en ekte fiskeskøyte til syne, som et rødt tyttebær i det fjerne. Charles kaller den opp over båtradioen. Her trengs det profesjonell hjelp.

Skøyta kommer. Med elektrisk vinsj skal det bli fart på sakene. Meter etter meter rulles opp.

Så. Ka svisj!

Måkedans

– Den slet seg!!!

– Neimen, for ...(En rekke nordnorske uttrykk som ikke egner seg på trykk)!

Skuffelsen legger seg som en grå tåkesky over den solvarme ettermiddagen. Kanskje var det noe i det gamle ordspråket om at man ikke måtte si ordet «kveite» før man skulle ut og fange den.

Heldigvis har Berit med ferske kanelboller og kaffe. Og vi gjenoppdager at fiskelykke også handler om å få oppleve en kveld full av nåde, når måkene danser over fiskeslintrene i det varmgule sjøglitteret.

Les også: Nå varsles strengere krav til cruietrafikken i verdensarvfjordene

Stortorsk

Tilbake i sløyebua på brygga er det heller ingen av dagens gjestefiskere, som kommer fra Russland og Øst-Europa, som har hatt kveitelykken med seg i dag. Men de har fått noen store rugger av torsk, som de stolt viser fram – og er fornøyd med å ha halt inn en fiskeboks full av uer.

– Det er veldig forskjellig hva fiskere fra ulike nasjoner liker å fiske, bortsett fra at alle vil ha kveite. Svenskene er ikke så begeistret for torsken, men tar veldig gjerne sei, som norske fiskere ikke liker. Kanskje på grunn av gråfargen på kjøttet. Steinbiten var heller ikke så populær før, selv om den er en fantastisk matfisk. Og her i nord er vi ikke så gode på makrellen, som før ofte ble kalt «likfisk», fordi man trodde at den spiste lik, forteller Berit og Charles.

– En brite som var her kom inn med tolv sorter fisk, fortsetter Berit.

Om vinteren fiskes det godt med skrei her ute.

– Da er det bare å dra opp og dra opp, forteller han.

Få reisetips på Dagsavisen.nos reiseseksjon

Mange nasjoner

Turistbedriften har gjester fra mange nasjoner.

– Han der kom med privatfly til Bardufoss i går. Han har med sønnen, for å ha litt kvalitetstid, sier Charles og peker på en kar på nabobrygga.

For fisketurisme er populært. Berit forteller at de mest attraktive sommerukene ofte bestilles to år i forveien.

Men ikke alle er like opptatt av å fiske.

– Mange har med seg kvinnfolk som ikke liker å fiske. Derfor går de på fjelltur, mens mannfolka er på havet, forteller Wilsgård Olsen.

Derfor er det også veldig godt tilrettelagt for fotturer i de flotte fjellområdene rundt. Også Dronning Sonja har utforsket området her til fots, og fått oppkalt en egen dronningrute etter seg. Det er også ypperlig å sykle her, med liten trafikk.

Les også: Matmagi på Senja

Dagsavisen var invitert av Senjas turistkontor. 

 

Fisketurisme i vekst

Sjøfisketurismen er i sterk vekst. Men ingen vet hvor mange turistfiskere som kommer – eller hvor mye fisk de tar. Det skal nå kartlegges. I tillegg kommer det nye regler for turistfiske. 

– Vi merker en betydelig vekst i etterspørselen, sier Cecilie Rygg Nordskag, som er daglig leder i Din Tur, som er en av de største turoperatørene innen sjøfisketurisme i Norge, med over 140 samarbeidspartnere i hele landet.

80 prosent av gjestene kommer Tyskland.

– Det finnes fem millioner fiskeentusiaster bare der. Godt tilrettelagte produkter, stor og mye fisk i kombinasjon med spektakulær natur gjør Norge til en populær fiskedestinasjon, påpeker hun. 
Polen, Tsjekkia og Russland er andre fiskeglade nasjoner.

Ny generasjon

Fiskeinteressen er også stor i andre land, men de booker ofte gjennom egne agenter, forteller Rygg Nordskag, som også ser en endring i hva slags type fisketurist som kommer.

– Vi ser at det kommer en ny generasjon fisketurister, som har et annet reisemønster og ikke kommer med fullpakket bil. Mange av våre turistgjester reiser til Nord-Norge, flyr og har leiebil. Da er det jo begrenset hva de kan ha med seg både inn- og ut av landet. Vi ser også at den tradisjonelle fisketuristen som er på den årlige turen med venner, nå heller reiser med familien. Å kunne tilby mer enn bare fiske blir derfor viktigere og viktigere, forteller Rygg Nordskag, som er positiv til det nye lovforslaget om registreringsplikt, så lenge det blir enkelt for destinasjonene å håndtere det.

– Vi er for bærekraftig fisketurisme. Næringen er viktig for sysselsetting i distriktene, sier hun.

Ikke bærekraftig

Per i dag er det ingen som vet helt sikkert hvor mange fisketurister kommer Norge, eller hvor mye fisk de tar med seg. Dessuten ender store deler av fiskeressursene på sjøen. Turistfiskerne kan nemlig ta med seg 15 kilo fisk ut av landet, og da er det fileter som gjelder. Derfor anslås det at rundt to tredjedeler av fisken kastes. For å få én kilo filet, må det fiskes cirka seks kilo fisk.

– Turistfisket er ikke bærekraftig, slik det er regulert nå, sier forsker Maria-Victoria Solstrand ved Norges fiskerihøgskole, som har doktorgrad på turistfiske i sjø.

Ifølge estimatene hun har lagt til grunn, tas det sannsynligvis opp mellom 20.000 og 30.000 tonn fisk per år – noe som er like mye som torskekvoten på cirka 350 sjarker under elleve meter. Det tilsvarer nesten alle sjarkene i Lofoten.

– Uttak er konsentrert i fjordene og påvirker kysttorskbestanden kraftig, påpeker hun. 

Islandsk kontroll

Solstrand baserer sine antakelser på kvantumet som turistene på Island hvert år henter opp. Der fisker turistene mellom 48 til 61 kilo per båt per dag, mens her i Norge ikke vet hvor mange båter som er i bruk – eller hvor mye fisk som tas.

– Havforskningsintstituttet har tidligere brukt et estimat på i snitt rundt åtte kilo per turistbåt per dag. Dette er helt urealistisk, spesielt for Nord-Norge, både ut fra hva jeg har sett under forskningsarbeidet i feltet og i forhold til tallene fra Island. Der har de full kontroll på statistikken, både antall båter, turister og hvor mye de fisker hver eneste dag. All fisk må leveres til fiskemottak, fiskerne får ikke filletere selv. Hvis de vil ha med fisk hjem, må de kjøpe ferdigpakket fisk på flyplassen, forteller Solstrand.

Hun er i tillegg kritisk til den såkalte fang-og-slipp-praksisen, siden man ikke vet om fisken skades eller dør. Dette er i dag ulovlig på Island. 

Sjokkerende

Solstrand mener ikke at alle disse restriksjonene bør innføres i Norge, men at turistfiskesektoren må kontrolleres og reguleres bedre.

– Mye av det som foregår langs norskekysten i dag er direkte sjokkerende. Vi må ta kontroll og sikre at ressursuttaket er bærekraftig og rettferdig i forhold til yrkesfiskerne, sier hun.

Forskeren forteller også at det er enorme forskjeller på hvordan fiskecampene drives.

– Noen er veldig seriøse og nøye med å følge regelverket. Men det finnes også mange useriøse «fiskecamper» som går under radaren, og ikke engang finnes på nett. Problemet er imidlertid at de ikke gjør noe «ulovlig». Det er ingen begrensninger på hvor mye turister kan fiske, bare på hva de kan ta med seg over grensen, påpeker Solstrand, som forteller om en fiskecamp der fire fiskere kom inn med til sammen 1,2 tonn fisk etter to dager på sjøen.

Derfor er det kanskje ikke så rart at Tollvesenet gjør større og større beslag hvert år. De sier til avisa Nordlys at de store beslagene gjør at de ser på smuglingen som planlagt og godt organisert, og at mørketallene er store. De som tas, tas ofte på grunn av tips, og utgjør derfor bare toppen av isfjellet. 

Kvoteøkning

Derfor er det mange som hilser nye kontrollordninger velkommen. Nærings- og fiskeridepartementet er i innspurtsfasen med å innføre en ny registreringsordning for turistfiskebedrifter med fangstrapportering. Kvoten for hvor mye fisk som kan tas ut av landet foreslås økt fra 15 kilo til 30 kilo for turister som har fisket ved en registrert bedrift.

– Endringene vil imidlertid ikke tre i kraft denne sesongen, slik at næringen får tid til å omstille seg, sier statssekretær Ronny Berg i Nærings- og fiskeridepartementet.

Havforskningsinstituttet har også akkurat startet med en omfattende kartlegging av fritidsfiske i Norge, som skal foregå over tre år. Her skal de se både på ressursuttak, konsekvenser for økosystemet og sosioøkonomiske forhold. 

– Foreløpig har vi ikke noen konklusjon på om turistfisket er bærekraftig eller ei, selv om dette også kan variere mellom ulike områder, sier Alf Ring Kleiven, som leder det tverrfaglige forskningsprosjektet.

Han påpeker at sammenlignet med kystfisket under ett, så ser turistfisket ut til å utgjøre en liten andel av totalfangsten under det siste store forskningsstudiet om turistfiske, som ble gjennomført i 2008.

– Men dette er jo en kompleks industri som er i stor utvikling, og vi vet lite om hva som forgår i dag. Derfor jobber vi nå med å finne bedre metoder for datainnsamling som vi kan bruke systematisk, sier Kleiven, som stiller seg kritisk til Solstrands tallgrunnlag.

– Men jeg er enig i at vi har store kunnskapshull om fritids- og turistfiske, en av Norges mest populære fritidsaktiviteter. Dersom det nå blir krav om registrering for turistfiskebedrifter, vil dette lette datainnsamlingen, påpeker han.  

Bedre kontroll

Også i Innovasjon Norge hilser de registreringsplikt velkommen.

– Da kan vi få bedre kontroll og fakta på bordet, sier Audun Pettersen, som er ansvarlig for Bærekraftig reiseliv og mat i Innovasjon Norge.

– Turistfiske er en næring i vekst, og vi har de siste årene fått mange gode anlegg og profesjonelle aktører som driver bærekraftig. Men det er også kommet en del useriøse «cowboyer» og utenlandske aktører, spesielt polske og litauiske, som har kjøpt anlegg, og dermed eier hele verdikjeden. Noe som jo kan være en utfordring i forhold til sikkerhetsaspektet, verdiskapning og kontrollmuligheter, påpeker også Pettersen. 

Ønsker ikke matauk-fiskere

Han vil heller ikke ha de såkalte «mataukfiskerne».

– De er ikke bærekraftige og tilhører et segment vi ikke vil ha. Vi og aktørene må være tydelige på at vi kun skal tiltrekke oss sportsfiskere, påpeker Pettersen.

Innovasjon Norge har også sammen med NHO Reiseliv jobbet med å bedre sikkerheten for turistfiskere på sjøen, etter at det har vært mange dødsulykker tidligere.

Pettersen viser også til at turistfisket er en viktig verdiskaper og et av Norges store trekkplastre, selv om det mangler gode, nye tall på dette. Ifølge en rapport fra Norges fiskerihøgskole og Universitetet i Troms fra 2008, ble det beregnet at fisketuristene årlig la igjen 2,3 milliarder kroner på reise og opphold i Norge. NORUT Tromsø beregnet snittforbruket per fisketurist til rundt 1400 kroner i døgnet i 2011. Fisketurisme skaper også aktivitet og arbeidsplasser i utkantdistriktene. For eksempel har bedriften Big Fish Adventure Hasvik Hotel & Housing nå 45.000 gjestedøgn i Hasvik i Finnmark, noe som skaper 45 arbeidsplasser i bygda, ifølge NRK.