Kultur

Fester så fjæra fyker

Karnevalsparaden varer bare en dag. 
Men gjennom hele året pulserer den ville festen i blodet til folk på Trinidad og Tobago.

PORT OF SPAIN (Dagsavisen): - You could get charged for wining like that, er refrenget i socasangeren Machel Montanos ville karnevalslåt.

Om jeg bare blir tiltalt er det bra, tenker jeg. Jeg kommer mest sannsynlig til å få sparken og mannen min kommer til å gå fra meg. En høy mørk fyr danser så tett mot baken min at jeg kan ta pulsen hans.

Antrekket består av åtte gullenker og en krone av oransje fjær. Den fjonge drakta kommer sammen med mat og fri bar på karnevalsbilletten, for når Trinidad og Tobago feirer karneval, kan også utlendinger delta i de enorme paradene. Det eneste du trenger er danseglede og ingen sjenanse med hensyn til nakenhet.

Mental ventil

Flere tusen mennesker deltar i karnevalstroppen Yuma, og nå eksploderer de, vi, i glede idet vi dundrer over scenen i Trinidad-karnevalets store høydepunkt, The Parade of the Bands. Rumpene rister, vibrerer og disser. Kvinnene smeller i spagaten og rister på puppene mens de smiler, smiler, smiler. Mennene kaster seg over jentene og viser hva de er mann for, og det er nesten i overkant hva mange lar gå som anstendig oppførsel. Dette er utløsningen og enden på karnevalet, det er ett år til neste gang og man må bare få det ut; livsgleden, villskapen, kåtskapen, frustrasjonene, ja, alt som bor i en. Det må ut!

Karnevalet varer en uke, men karnevalsforberedelsene startet allerede ved enden på det forrige. Og i uken før selve paraden bygger det seg opp med flere ritualer. Det er en syklus, et virus som overføres fra mor til barn og det er umulig å se hvor det begynner og hvor det slutter.

- Vi har det i blodet, sier Elton Pouchet fra Port of Spain. - Det er en syklus. Vi lever normalt hele året og så slipper vi oss løs under karnevalene.

Den mørke historien

Karnevalene i Brasil er kanskje mest berømte, men karneval feires nesten over hele verden. Man antar at det var i Europa det oppsto, selv om det finnes teorier på at det fantes lignende festligheter i Mesopotamia. Ordet karneval kommer av ordene carne levare eller carnelevarium, som betyr å legge til side kjøttet. Feiringen faller sammen med starten på den strenge fasten katolikkene har praktisert. Men det antas at karnevalet oppsto lenge før Europa ble kristnet, og at festen opprinnelig kan ha vært en fruktbarhetsfeiring.

Verdens karneval har mange like elementer, men hvert og ett har sin egen lokale vri og sitt eget krydder. På Trinidad og Tobago vikler nasjonens mørke historie seg inn i dagens feiring. Slavedriften ble avviklet på de to karibiske øyene i 1833, noe de frigjorte slavene feiret med å brenne sukkerrør, cannes brûlées (som ble uttalt Canboulay), først på frigjøringsdagen, senere på karnevalet. Samtidig lagde de rytmer med bambusstokker. Den daværende hvite overklassen forsøkte å gjøre ende på frigjøringsmarkeringene ved å fordømme den moralsk og juridisk. Rytmene var hedenske og kunne antakelig inneholde kodede opprørske meldinger, ikke minst var det farlig å løpe gjennom byen med brennende fakler, mente de. Konflikten endte i Canboulay-opprøret i 1881, hvor folk sloss for retten til å feire nettopp slik de ville. Flere opprørere ble skutt. Men kunne man ikke lage rytmer med stokker, så fant man noe annet: oljefat. I dag gjenfortelles historien gjennom et ritual der deltakerne, tidlig om morgenen fredag før paraden, holder bambusstokkonsert og brenner sukkerrørsfakler. Oljefatene er for lengst utviklet til sofistikerte instrumenter, og flere hundre steelbands konkurrerer om ære og store dollarbeløp i tida fram mot karnevalet.

Playing mas

På den nasjonale karnevalsscenen Savannah i Port of Spain duver et hav av fjær. Folk hopper og danser til de ekstatiske soca- og calypsorytmene. Som under karnevalet i Rio de Janeiro i Brasil - og de fleste andre karneval - konkurreres det om å gi den beste forestillingen. På flere punkter gjennom hele paraden bedømmer erfarne dommerkorps draktene, dansen, musikken og stemningen. Mye står på draktene. Det handler om bittesmå bikinier og alle, uansett kroppsfasong, kan bære avslørende paljettkostymer, ja, endog uten overdel, glitter og paljetter, men i bunnen er det et tema. Men de siste årene har ikke sexappell vært avgjørende. Det er nemlig Brian MacFarlanes band som har vunnet de siste årene.

- Jeg er opptatt av å fortelle en historie. Det er det karnevalet handlet om, sier MacFarlane.

Når han kler opp bandet sitt, handler det derfor om de store ting i livet. Da de vant i 2010 handlet det om livets kretsløp. Hver seksjon i bandet fortalte om en fase i livet: fødsel, ekteskap, arbeid, død. Fordi man får et dokument for hver fase, fødselsbevis, vitnemål eller dødsattest, svart på hvitt, holder kostymene disse to fargene. Slik skilte han seg fra den fjærkledde massen.

- Hver og en kan selv lage en koreografi som passer til temaet og seksjonen. Folk lever seg også veldig inn i kostymet og går inn i rollen, sier han. - Det er derfor vi kaller det playing mas.

Mas er kortform av maske.

MacFarlane er kritisk til Rio-moten som har fått fotfeste i karnevalet. I Trinidads aviser og på de etter hvert mange bloggene, sier folk at karnevalet på Trinidad ikke lenger handler om skaperglede.

- I dag importerer vi billige kostymer fra Kina, vi kaller det «two piece and fries». Kostymene er som fast food, det handler om profitt, forklarer en av Trinidads tradisjonelle kostymemakerne, Stephen Derek, til New York Times.

Postkarnevalssyndrom

Karnevalstroppen Yuma gir alt. Selv om vi har festet i en uke, og bare sovet et kvarter, skjelver scenegulvet under vibrerende lår og ristende rumper. Vaktene vinker oss videre, men alle forsøker å strekke de ville sceneminuttene i kantene. Bare et ekstra sexy trinn, vær så snill! Men ved sceneinngangen presser neste band seg mot vaktene. Nå vil de vise dommerne hvem som har de flotteste kostymene og hvem som kan danse best.

- Et år til neste gang, sier Elton Pouchet. - Mange får postkarnevalsdepresjon. Men da er det bare å begynne å planlegge neste års fest.

Tilbake på scenen og i gatene ligger et lett teppe av sjokkfargede fjær.

Mer fra Dagsavisen