Kultur

En plaza for alle

På Madrids mange plazaer er det liv fra tidlig til sent, selv når frostrøyken står eller svetten renner.

- Vi møtes nesten alltid ute. Selv om det selvfølgelig er kaldt nå om vinteren, sier Rodrigo Gil, som sammen med en kompisgjeng tilbringer kvelden på Plaza de Oriente i sparsommelige fem grader. Med det kongelige slottet som kulisse øver de inn nye triks på sine BMX-sykler.

- Vi pleier å sykle eller skate, eller bare henger her. Hvor skulle vi ellers møtes? Mange av oss bor jo fremdeles hjemme. Vi pleier sjelden å gjøre avtaler på forhånd - det er bare å stikke ned hit, så finner jeg alltid noen jeg kjenner, fortsetter Gil.

Han er ikke den eneste som setter pris på Plaza de Oriente. Riktignok er det god plass for skating og sykling etter mørkets frambrudd. Men på dagtid strømmer turister og fastboende til plassen for å fotografere slottet, parken, operaen, katedralen - eller bare slappe av i de historiske omgivelsene.

Kun ståplasser

Madrids plazaer er mange, og de ligger tett. I de gamle områdene av byen, der turister stort sett ferdes, er det ikke mange minuttene å gå fra den plazaen til den andre. Plazaene har dessuten blitt langt mer fotgjengervennlige de siste årene. Der trafikken tidligere dundret over flere av disse knutepunktene, er mange nå bilfrie. Også enkelte av gatene mellom plassene er blitt omgjort til gågater.

Vil du sette deg ned blir det derimot vanskeligere.

- Tanken er vel at hvis du setter opp benker og sitteplasser, vil det tiltrekke seg ungdomsgjenger og andre folk man ikke ønsker skal oppta byrommet, sier James Fraser. Han er opprinnelig britisk, men tilbyr nå guidede turer i sin nye hjemby.

I stedet tar ungdommene med seg aviser - som beskyttelse mot det bokstavelig talt steinkalde underlaget de slår seg ned på i byens gater og torg.

Om sommeren er problemet det motsatte.

- I juli og august kan det fort bli 45 grader. Da er det stort sett bare turister som oppsøker plassene i sentrum. De sitter som røde hummer med ølen sin og later som om de hygger seg med det fine sommerværet, ler Fraser.

Turistfeller

Madrids ulike plazer har noe for enhver smak, også bokstavelig talt. Plaza de Oriente er stedet for lunsj på klassiske kafeer med forseggjorte smijernsstoler og pent antrukne servitører. La Puerta del Sol er plassen der folk haster forbi på vei fra det ene til det andre, og rasker med seg en is eller kebab på veien. Plaza Mayor byr på vakre omgivelser, men også påtrengende tegneseriefigurer i form av tiggende donalder, svampebober og langbeiner, og like påtrengende smilende servitører.

- Ikke spis på Plaza Mayor. Kelnerne er hyggelige helt til du setter deg ned, advarer Fraser.

Populær hos både turister og fastboende er imidlertid restauranten litt nedenfor plassen. Restaurant Sobrino de Botin kan smykke seg med tittelen verdens eldste, ifølge Guiness rekordbok.

- Jeg må innrømme at jeg ikke vet om de serverte det samme i 1725, sier kokken Roel Alim, der han står og skyver hele pattegriser inn over glødende kull.

Sikkert er det i hvert fall at restauranten tidligere mettet sultne handelsfolk og langveisfarende. Hva som har blitt drukket på stedet opp gjennom årene kan man også se restene av.

I den kjølige kjelleren møtes man av lukten av jord og mugg. Og synet av hundrevis av godt nedstøvede flasker, med innhold av svært ulik årgang.

- De eldste flaskene er så gamle at ingen aner hvor gamle de er, sier Alim stolt. Men rister forskrekket på hodet på spørsmål om det hender gjestene bestiller en flaske.

- Den vinen her? Nei, den er garantert udrikkelig. (NTB tema)

Mer fra Dagsavisen