Dill og Dallas

Som en diger appelsin balanserer sola på horisonten idet vi går av toget på Union Station. Vi spaserer forbi John F. Kennedy Memorial Plaza og opp Main Street mens himmelen skifter fra rød til mørkeblå.

Det var nedover denne gata presidentens kortesje rullet gjennom det jublende folkehavet, før de skjebnesvangre skuddene ble avfyrt noen minutter senere i 22. november 1963.

Men i kveld er det helt tomt her, foruten noen hjemløse som vil bomme penger hører man bare kaklingen fra trupialene. De svarte fuglene har samlet seg på parkeringsplassen, i trærne og på hustakene rundt oss og skaper en nesten Hitchcocksk stemning.

Det høye håret, de store bilene og cowboyhattene vi kjenner fra TV-skjermen glimrer derimot med sitt fravær.

Satt på kartet

- Vi bruker ikke cowboyhatter, og ingen løper rundt med store beltespenner eller har horn foran på bilen sin. Men det virker som folk faktisk tror det etter å ha sett «Dallas» på TV. Personlig blir jeg litt irritert når folk tror jeg har kyr i bakgården min, sier Amber Ashmore som er informasjonsspesialist ved Dallas Tourist Information Center.

- Men TV-serien har satt byen på kartet. Så den er både en velsignelse og en forbannelse, mener hun.

Både den gamle og den nye serien har før til et oppsving av turister i byen.

- «Hvor er Southfork?» spør de. Både unge og gamle vil se ranchen der serien ble spilt inn. De filmer faktisk de nye sesongene der ute også. Men det som på TV bare tar noen sekunder, å kjøre fra Southfork til downtown, tar i virkeligheten en time. Kanskje ikke med et helikopter, men vi har ikke så mange av dem rundt her! smiler Amber.

- Men jeg vil si at det er minst like mange som kommer og spør om fotballaget Dallas Cowboys og der JFK ble skutt, fortsetter hun.

Larry Hagman som spilte J.R. Ewing, selve høvdingen i klanen, sovnet inn på sykehuset i Dallas 23. november, noe som har preget byen i det siste.

- Det var veldig trist. Alle ble helt satt ut. Han var et av våre ikoner, forteller Amber.

Den amerikanske drømmen

Dallas har et vell av kunstgallerier og restauranter. Men man må gjøre litt research for å finne fram, for det kan virke ganske dødt om man ikke befinner seg i de riktige kvartalene.

- Folk flyttet ut av Downtown for femti år siden, alle ville leve den amerikanske drømmen med hus, hage, bil, unger og hund, og det kan man ikke her i Downtown.

Det forteller Ambers kollega Ed Owens. Han er grafisk designer og flyttet til Dallas på 70-tallet. I dag er det vanskelig å finne jobb her, som så mange andre steder i USA, så istedenfor å jobbe med design tar han nå imot besøkende i det karakteristiske røde mursteinsslottet ved Main Street som rommer både Dallas Countys historie- og kulturmuseum, samt turistinformasjonen.

- Men ting har begynt å endre seg. Nå gjør man om kontorbygninger til leiligheter. Folk har begynt å flytte tilbake. I dag har man dagligvarebutikker i sentrum, det har vi ikke hatt på årevis, og butikker og teatre holder åpent utover kvelden. Om noen få år tror jeg det vil være ganske livlig her igjen, sier Ed optimistisk.

- Man må forstå at Dallas er Dallas, det er ikke akkurat Texas. Dallas er ikke cowboyer og indianere. Dallas har alltid vært handel, industri, forretninger, forsikring og utdanning.

Det bekrefter også gatene rundt oss, som har navn som «Commerce» og «Market Street».

- Man reiser hit for å spise og shoppe, fortsetter Ed.

Folk i Dallas spiser i snitt fire ganger i uken på restaurant, og byen har flere restauranter enn New York om man fordeler dem på innbyggertallet. Langs McKinney Avenue finner man en del av det byen har å tilby av gastronomi og natteliv.

Oppgradering i Uptown

- Det var en gammel del av et boligområde Uptown. For 60-70 år siden begynte fraflyttinga og bedriftene tok over. Men på 2000-tallet ville man få folk tilbake, så man begynte å transformere området. I dag finner man en del butikker, restauranter og gallerier der, forteller Ed.

Mellom Downtown og Uptown kan man hoppe på M-Line-trikken som binder de to bydelene sammen. Vognene, som er hentet inn fra andre deler av landet, er over hundre år gamle. De er uten tvil med på å skape en nabolagsatmosfære, og er i tillegg helt gratis å bruke.

Mens folk er på jobb i Downtown om dagen og forlater bydelen folketom om kvelden, er det motsatt i Uptown. Her får du hele restauranten for deg selv om du drar hit for å spise lunsj. Hit kommer folk først på kvelden.

Malle på menyen

I krysset McKinney og Lemmon Avenue er det umulig å overse neonskiltet til «Hook Line & Sinker» satt sammen av diverse skrammel og dekorert med fiskedupper.

Trehuset er som tatt ut av en Tim Burton film, og omringet av et gjerde laget av gamle påhengsmotorer. På menyen står fritert laks, malle, reker og østers. Stedet er lite og ofte hektisk. Maten bestilles og hentes ved disken som på et gatekjøkken.

- Vi er kjent for vår catfish, sier Alva De Luna som har jobbet på kjøkkenet i 12 år.

Når vi spør om hvordan han vil beskrive Dallas som by må han ta en lang tenkepause, før han konkluderer:

- Det er en internasjonal by. Med masse businessfolk.