Kultur

Det koker på Great Barrier Reef

Hver søndag fremover kan du følge David Attenboroughs nye, spektakulære naturserie «Great Barrier Reef» på NRK1. Eller reise ned for å se revet selv, før deler av det forsvinner. I nord holder «havets regnskog» på å dø av heteslag.

Bilde 1 av 6

Vi sparker fra med de neonoransje svømmeføttene, og dukker ned i det store turkisblå. Agincourt-revet er en del av det ytterste barriererevet, sju mil fra delstaten Queenslands regnskogkledde kyst i det nordøstlige Australia. En særdeles finstemt nervebunt av verdens største økosystem og struktur, bygget av en levende organisme. Omtrent like langstrakt som hele Norge.

Vi følger et par knallgule og rødstripete sommerfuglfisker, som finner sin egen, spesielle venn som de holder sammen med hele livet, inn til revets dramatiske korallvegger.

Hjertet banker av fryd over massive hjernekoraller og blålilla, gevirstore staghornkoraller, som skaper den perfekte kontrast til slørhalede englefisker og hundrevis av skapninger i alle regnbuens farger.

Naturlig akvarium

En turkis og rosa papegøyefisk på størrelse med en wombat nafser på en rødlig korall, mens en liten rensefisk – havets doktor og tannlege – gir full service til en rosaprikket diva. En kjempemusling, som Leonardo DiCaprio nesten kunne fått plass i, gliser på bunnen.

– De tusen prikkene langs kjempemunnen er ikke til pynt – det er muslingens øyne, forteller snorkleguiden vår.

I vannskorpen lyser klynger av korallskoger opp i fluoriscerende fargedrakter.

– Det er tusenvis av arter av fisker og koraller, og man finner fortsatt nye typer hele tida. Kanskje du ser noe som ingen har sett før, påpeker guiden.

Kommentar: Å reise halve jorden rundt for å bidra til det som ødelegger det jeg er kommet for å se, føles ikke helt godt (Christine Baglo)

Spøkelseshvitt

Men på den andre siden av korallhalvøya, skvetter vi. Gevirkorallene er blendende hvite, bortsett fra en blålilla flekk midt på.

Midt ute på en annen hvit flekk lyser en bitte liten, dypt koboltblå og knall-oransje nakensnegle opp. Under normale omstendigheter ville den lillefingerstore sneglen nok vært svært vanskelig å få øye på. Heldigvis er den sannsynligvis så giftig at den neppe blir spist uansett.

Unormalt høye havtemperaturer (etter elleve rekordvarme måneder i verden på rad) har, sammen med værfenomenet El Niño, rammet revet hardt. Dette har de siste månedene medført historiens verste korallbleking, siden målingene startet i 1980-årene. Algene som lever i symbiose med de hvite koralldyrene, og som gir skjelettene deres strålende farger, tåler ikke det stadig varmere og surere havet, og blir stresset.

Dersom vannet fortsetter å holde seg varmt i en lengre periode, kan korallene i verste fall dø.

Mesteparten av revet berørt

En fersk rapport fra Den nasjonale aksjonsgruppen mot korallbleking viser at mer enn 93 prosent av 991 undersøkte rev er rammet i større eller mindre grad. Dette ifølge data samlet inn fra overflyginger og dykk. Mer enn halvparten av revene er alvorlig rammet.

Tilstanden er mest dramatisk i den uberørte og ubefolkede delen av det 230 mil lange revet, nord for Port Douglas, der mer enn halvparten av de rammede korallene er døde eller i ferd med å dø, ifølge den australske forskeren Andrew Baird ved ARC Centre of Excellence for Coral Reef Studies. På noen rev kan dødeligeheten ende på opptil 90 prosent.

– Vi har aldri sett så stor grad av bleking tidligere. I den nordlige delen av Great Barrier Reef er det som om ti sykloner har truffet samtidig, sier professor Terry Hughes fra James Cook University, en av verdens fremste eksperter på korallrev og leder av aksjonsgruppen, til avisen The Guardian.

Lenger sør er det også tegn på bleking, men heldigvis i mye mindre grad. Her regner Hughes med at revet vil komme seg fint. Det har tidligere vært to alvorlige tilfeller av bleking, i 1998 og 2002.

Kaldere vær

Revområdet vi besøker, sammen med 70–80 andre nysgjerrige turister, ligger utenfor Port Douglas, omtrent midt på. Her er også blekingstegnene tydelige flere steder, men forhåpentligvis forbigående.

– Gudskjelov har vi endelig fått regn og overskyet vær, så temperaturen i vannet sunket til rundt 27 grader. For kort tid siden var vi oppe i 31 grader! Derfor regner vi med at revet her vil kunne komme seg i løpet av bare noen måneder. Jeg har sett bedringer allerede, sier dykkerinstruktør Liam Platt, som jobber på båten Silver Sonic for selskapet Silver Series.

«Alarmistisk»

Samtidig raser det nå en het debatt i Australia om hvorvidt blekingsperioden er en del av en naturlig syklus, der revene regenererer seg raskt, eller om konsekvensene er så dramatiske som forskerne og marinbiologene advarer om.

Turistindustrien kaller forskernes utspill for «alarmistiske».

– Mange tror nå at hele revet er dødt og borte. Men fortsatt er mesteparten av revet, spesielt i sør og her i turistområdene, i bra tilstand, sier Tara Bennett, som er kommunikasjonsansvarlig ved Port Douglas og Daintrees turistbyrå.

Turismen er umåtelig viktig for delstaten, og det største trekkplasteret for de to millioner turistene er selvsagt revet. Ifølge Great Barrier Reef Foundation genererer barriererevet rundt seks milliarder australske dollar (cirka 38 milliarder norske kroner), og mer enn 67.000 arbeidsplasser.

Haiskrekk blir haifryd

– Hai!

Oppe på dekk blir det litt tumulter når en dykkerturist bryter overflaten og roper ut hva han nettopp har observert.

– Åååh! Hvor? spørres det fra alle kanter.

Australia er landet du kommer til og er livredd for haier, men som oftest ender opp med virkelig å ønske å få øye på en. I alle fall en av de mange helt ufarlige variantene som lever ute på revet.

– Jeg så den hvittippede revhaien, jubler danske Tobias Matthiasen, som akkurat har gjennomført to dykk.

– Jeg synes de er veldig fascinerende. Først blir man litt redd og får hjertebank, men så må man bare beundre dens smidige eleganse, sier han.

For sikkerhets skyld svømmer vi også rundt i heldekkende, tettsittende stinger suits, mest som en beskyttelse mot både brennmanetene «blue bottles» og den fingerneglstore, sesong-avhengige og potensielt livstruende irukandji-maneten. Men den er ekstremt sjelden så langt ut.

Det glemmes uansett fort når man svever rundt i et akvarium som er et av verdens mest unike økosystemer.

Så når de mørke skyene kommer sivende inn fra øst, hilser vi dem hjertelig velkomne.

De er revenes sårt tiltrengte livbøyer.

Global korallkatastrofe

Korallblekingsperioden er den lengste som har vært,  og den rammer globalt. – Great Barrier Reef er i alvorlig fare, advarer den populære, britiske programlederen Sir David Attenborough i den nye BBC-serien.

Siden Attenborough besøkte revet for første gang i 1957, har Great Barrier Reef mistet mer enn halvparten av koralldekket sitt.

Men global oppvarming og varmere og surere vann er ikke de eneste truslene mot revet:

  • Tropiske sykloner, og ikke minst utbredelsen av den koralletende tornekronesjøstjernen, er også alvorlige trusler. Den sultne sjøstjernen har de siste 50 årene gjort mer skade enn blekingsepisodene.
  • Dårligere vannkvalitet, kystutvikling, økt skipsfart, gruvevirksomhet, uvettig fiske- og turistvirksomhet påvirker revet og gjør det i dårligere stand til å regenerere seg selv etter naturkatastrofer.
  • Økt mengde næringssalter fra jordbruk og industri som renner ut i havet, gjør økosystemet mer ustabilt og skaper uønsket type alge- og plantevekst. Det medfører utfordringer, spesielt for de revdannende steinkorallene, som det det siste hundreåret er blitt 70 prosent færre av.

Eddik mot sjøstjerner

Men det er også lyspunkter: I fjor høst fant forskere ved universitetet i Queensland ut at tornekronesjøstjernen kan drepes med et enkelt middel: Eddik. Det prøves nå ut ved testrev.

Dykkere har også gjort en formidabel jobb med å fjerne rundt 350.000 sjøstjerner i året, og nå er også små roboter utviklet ved Queenslands teknologiske universitet. De er nå i gang med sine dødelige undervannsekspedisjoner for å bli kvitt uvesenet.

Koraller og symbiosealgene har også ulikt sårbarhetsnivå. Noen tåler temperaturøkninger bedre enn andre, og enkelte kan også utvikle økt toleranse for miljøendringer.

Men dersom varmeøkningen på kloden blir mer enn 1,5 grader, er forskerne samstemte om at situasjonen kan bli langt mer alvorlig. Da vil svært mange verdens korallrev sannsynligvis forsvinne.

Global katastrofe

Også revene i resten av Australia, andre deler av det sørlige Stillehavet og den sentrale og vestlige delen av Det indiske hav er rammet.

I 1998 førte en enorm, undersjøisk hetebølge til at 16 prosent av verdens koraller døde, i det som var det største tilfellet av global massekorallbleking som er registrert, ifølge Det australske instituttet for marinvitenskap.

Årets blekingshendelse kan bli verre, og er den som har pågått lengst siden målingene startet i 1980.

– Det er en enorm naturkatastrofe. Det er veldig trist for alle oss som elsker havet – og ikke minst Great Barrier Reef, sier Nina Jensen, generalsekretær i WWF, som selv har et svært nært forhold til revet.

Hun dykket på det nesten daglig da hun studerte ved James Cook University i Australia.

– Jeg var heldig som fikk oppleve revet i all sin prakt. En opplevelse som veldig mange aldri vil få dersom dette fortsetter, sier Jensen.

Korallrevene utgjør bare 0,1 prosent av havbunnen på kloden, men er tilholdssted for 25 prosent av alt liv i havet.

– Det knytter seg også stor bekymring til hvordan tapet av disse eventuelt vil innvirke på alt annet marint liv, matproduksjon og til sjuende og sist; oss mennesker, påpeker Jensen.

Varselklokke

Verdens korallrev utgjør livsgrunnlaget for mer enn en halv milliard mennesker, og genererer inntekter på mer enn 30 milliarder amerikanske dollar, ifølge nettstedet globalcoralbleaching.org.

– Her har arter og økosystemer utviklet seg gjennom tusenvis av år, og så holder vi på å ødelegge det på noen få tiår. Derfor må vi snu før det er for sent – og det er fortsatt mulig, sier Jensen.

I tillegg til massive tiltak for å begrense den globale oppvarmingen og forsuringen av havet, mener Jensen det er presserende å redusere andre typer ekstrabelastninger på revene, som også forstyrrer tåleevnen.

– Det må bli slutt på dumping av gruveavfall, og det må gjøres en innsats for å redusere skader fra oppankring og dykkeraktivitet. I tillegg må man se på muligheter for restaurering og gjenoppbygging av ødelagte korallrev verden over, påpeker generalsekretæren.

Dagavisen  var invitert til Australia av Singapore Airlines og turistkontorene i Queensland.

Mer fra Dagsavisen