En ensom utedass i Lofotens ville verden. Mangel på toaletter gjør deler av øyriket til en bedriten opplevelse i turistsesongen, melder NRK. FOTO: CHRISTINE BAGLO

Dass ist dass!

Det er ikke for ingenting at symbolet på toalett pleide å være et hjerte.

Reise

Si «reise» og «toalett» – og du kan bryte enhver pinlig stillhet uansett hvor du er i verden (i tillegg til noen åpenbare intimgrenser du aldri ellers ville overtrådt). Alle må vi det – og noen ganger må vi selv om vi ikke vet helt verken hvor eller hvordan, enten det er i mystiske hull i bakken som det er umulig å vite hva som er fram og bak på, eller på superavanserte høyteknologiske toaletter som både synger for deg, tørker deg bak med varmluft – eller i verste fall gjør deg klissvåt fra topp til tå – om du trykker på feil knapp.

For toaletter er så mangt. Det er kulturhistorie, klassemarkør og velstandssymbol. Sovepute og tilfluktssted. Her kan du endelig slippe fisen fri, prompe så det gjaller, lette blærer og tømme mager og tårekanaler for kjente og ukjente kroppsvæsker. Toalettet er stedet for å grine ut dustete kjærester, diskutere ultraviktige ting med oppskjørtede venninner, eller sågar ha het angresex der. Eller til og med dø på. Det er ikke få gubber som har endt sine dager med buksa rundt beina og rumpa full av bæsj. Derfor den forunderlige, strategisk plasserte, lille telefonen som du sikkert har lagt merke til på veggflisene på enkelte hoteller. Den er ikke der for å ringe bestemora di mens du gjør ditt fornødne, for å si det sånn.

Toalettet er også et fristed. Her kan du låse ut en urettferdig verden, lese meldinger i fred og nyte lektyre av mange slag. Og ikke minst er dassen et utmerket sted for ensom filosofering. Selv om jeg tilhører en generasjon som nå mest skryter friskt av uhumskhetene med å ha gått på bøttedo hele sommeren fram til jeg ble voksen og fikk barn selv, tar jeg meg i det rett som det er å savne litt de små turene ut i skogbrynet, med åpen bestefarsnekret dør og salt sjøglimt bak furutrærne. For ikke å snakke om den løsslupne intimiteten i de felles jentetisseturene i gressbakken (se, nå tisser jeg som en gutt!). For toaletturer er historisk sett en veldig sosial ting. I gamle dager var det svært mange steder vanlig med fellesdasser med mange seter ved siden av hverandre, som fungerte som sosiale sladrekafeer. Fortsatt finnes det faktisk mange gode, gamle norske utedasser som fungerer slik.

Og dasser er dessuten så utrolig nødvendig. I forrige uke hadde NRK en stor sak om hvordan skogholt og stier i Lofoten bokstavelig talt er i ferd med å bli driti ut, fordi det mangler turisttoaletter der den enorme turiststrømmen kan lette på trykket. Det samme kan sies i Oslo – det er ikke enkelt å finne et offentlig sted der du kan få ut restene av utepilsen. Her bør de tenke som turistvegfolka: Ja til toalettfyrtårn som ruver i terrenget, der man kan late vannet og få en opplevelse på kjøpet – helt gratis.

Lonely Planet ga nylig ut en hyllest til verdens rare og fantastiske toaletter, med coffee table-boka «Lonely Planet’s Toilets: A Spotter’s Guide». Her presenterer de rundt 100 av verdens mest spektakulære, snåle og forunderlige toaletter – fra fjelltoppissoirer med fem stjerners utsikt i Tanzania og konkylieformede toaletter i Brasil, til et ensomt vannklosett uten vegger plassert midt ute på vidda i på Island. Eller gjør det du må i Bret Thurstos futuristiske toalettskulpturer formet som to hummerklør, til 2,3 millioner kroner (!) i Wellington i New Zealand. En ekte norsk utedass med hjertehullsdør, ved en vakker foss i Førde, har også fått plass i boken.