Dannelsesreisen 2.0

Been there, done that! Vi er lei av sightseeing og bingoreising! Nå reiser vi heller ut for å gjøre en indre reise.

Har vi snart surret nok rundt i storbyer som bare blir likere og likere, fylt instakontoen til randen med lekre #magicmoments og drukket nok billig øl på mer eller mindre fresje sydenhoteller? Neppe. Men det er ikke tvil om at mange av oss nok er blitt en smule blaserte, etter å ha fintrålet guidebøkenes topplister gjennom mange år. Å reise er på mange måter blitt en del av en stadig mer strømlinjeformet, masseprodusert forbrukskultur, der vi forventer en del obligatoriske komponenter, som vi nå konsumerer med største selvfølgelighet. I alle fall når vi holder oss strengt til den stadig mer velpolerte og stadig bredere turistlysløypa. Derfor får mange følelsen av at det er noe som mangler.

Les også: Derfor reiser jeg. Hvorfor reiser du?

For trangen etter å finne ut av noe mer, enn bare å jafse i seg sjekklistepunkter og innkassere pass-stempler, blir bare sterkere. Nå leter vi nemlig igjen etter den typen reiser som klarer å rokke ved noe grunnleggende i oss, ifølge reiseekspertene. Men dette er ikke egentlig noe nytt. De første fritidsreisende, de sofistikerte overklassebritene, startet allerede på siste halvdel av 1600-tallet med å legge ut på sin obligatoriske «The Grand Tour», der formålet var å «utvikle personligheten ved å gi den reisende innsikt i og forståelse av andre kulturer». Den gang gikk reisene i hovedsak til steder av «høy kulturell verdi». Historiske og kultiverte reisemål var også de mest populære helt fram til det ble virkelig fart på kommersielle flyginger, og vi på 1960-tallet fikk de første sydenfarerne – med tilhørende grisefester. På 1980-tallet ble flybillettene så rimelige og de unge så frigjorte, at hele verden for alvor ble erobret – av ryggsekkturister og fullmånefester.

 

Denne nye, obligatoriske «dannelsesreisen», ble kanskje både en anelse mer både udannet og fuktig, og gikk dessuten fort videre til en smule mindre «høyverdige» steder. Men like fullt ofte til opplevelser som merket oss for alltid. Vi lærte nye språk. En helt ny måte å kommunisere med kroppen – og menneskene og naturen omkring oss på. Vi lærte ting som å fange inn indobrasilianske kuer i nedbrent regnskog, å grave opp 20 år gamle lik fra gammel, skitten krig, og at det fint går an å overleve en snøstorm i 4.500 meters høyde under en tynn teltduk. Eller mystiske amøber på et sykehus skitnere enn et offentlig toalett. Vi fiksa det. Det gjorde noe med oss. Fine folk hjalp oss når vi trengte det, og de kom i alle hudfarger og fra alle samfunnslag. Noen ganger til og med løpende etter en buss, med vår gjenglemte lommebok. Det var det som telte. En innsikt som var god for sjelen, for selvfølelsen og ikke minst for hvordan vi skulle komme til å se på andre kulturer og mennesker lenge etter at vi kom hjem. Og traff igjen dem som hadde blitt igjen. Nettrollene i kommentarfeltene.

 

Men dannelsesreiser trenger også en oppfrisking. Og den er i siget! Ifølge reiseguruene er nemlig «transformative opplevelser» en av de aller hotteste reisetrendene for tida. Den handler vel så mye som den indre, som den ytre reisen. Om selvrefleksjon, personlig utvikling og det å få nye perspektiver, samt en søken etter å få en sterkere og dypere forbindelse mellom deg selv og naturen og omverden. I stedet for å reise til et «sted», reiser du heller med mål om å forandre noe i deg selv, gjennom ulike typer opplevelser eller nærkontakt med lokal og autentisk kultur og natur. Enten det er en meditasjonscamp, som like gjerne kan ligge på Mesnali eller Mallorca, som på en ashram i India. Eller du melder deg på en aktivitetstur som krever litt mer enn du egentlig tror du klarer. Eller du reiser til et sted som ligger et godt stykke utenfor komfortsonen din. Kanskje helt alene, en trend som også er i stort oppsving. Ut i verden, for å se bedre inn i deg selv. Og ikke minst, knekke noen fordommer. Turen trenger kanskje ikke å gå så langt – i eget land bugner det også av tilbud om litt «kvalitetstid» med deg selv.

 

I en verden der du alltid skal være pålogget, sosial og leve heftig og begeistret, er det godt – og ytterst nødvendig – å ta en solid timeout en gang iblant, og få røsket litt opp i hverdagsjammeret – eller rett og slett få tid til å tenke lange, uavbrutte tanker. Det er nemlig faktisk bevist at vi ofte tenker bedre, når vi er utenfor vårt daglige hamsterhjul. Nye impulser skaper nye, herlige nettverksbaner i hjernen din. Det blir ofte lettere å sortere ut viktig fra uviktig. Hva du vil, fra det andre vil. Mange viktige valg tas på en reise. Ofte i møte med en uventet impuls. Noe noen sa. Noe vi så. Noe vi plutselig kjente. Noe som noen, under et åpent og fordomsfritt blikk, plutselig fikk deg til å si. Så bare kom deg ut. Pakk lett, og reis dit hjertet brøler.

Les også: Disse turistene kan fort ødelegge ferien din

christine.baglo@dagsavisen.no