Møt Norges mest attraktive by!

Bodø var byen du bare var på et møte i. Eller mellomlandet i, på vei videre. Eller satt værfast i. En by som vokste fram som en smertefull etterkrigsrie, etter at tyskerne teppebombet den sønder og sammen i 1940. Og som i et halvt århundre etterpå forble en kampflyplass og forblåst fiskerihavn. Helt fram til 2012. Da ble det bestemt at den militære flybasen skulle legges ned. 800 arbeidsplasser kom til å gå tapt. Så hva gjør man da?

Investerer i et utskjelt kulturkvartal til 1,2 milliarder kroner. Og starter byggingen av «verdens smarteste flyplass» til rundt fem milliarder kroner, 900 meter lenger bort i sjøkanten for den gamle. Den skal stå ferdig i 2025. Ved siden av kommer en helt ny, «smart» bydel med 2.500 nye boliger, med førerløse kjøretøy og null utslipp.

Derfor strømmer nå både folk og turister til byen.

Slik kan nye Bodø bli seende ut, med ny flyplass og en helt ny, moderne bydel. (ILLUSTRASJON: BODØ KOMMUNE)

Slik kan nye Bodø bli seende ut. ILLUSTRASJON: BODØ KOMMUNE

Dårlig selvtillit

– Før var Bodø en av Norges styggeste byer. Og bodøværingene manglet selvtillit, sier Rolf-Cato Raade, som er direktør og mangeårig pådriver for byens nye storstue, konsert- og kulturhuset Stormen.

Som ikke bare er kalt opp etter naturkreftene som ofte herjer i landsdelen – men også av ståheien omkring satsingen på det kontroversielle bygningskomplekset.

Men den stormen er stilnet. Det største byggeprosjektet hittil i kommunens historie, er kåret til «årets bygg» i trendbibelen Wallpaper og medvirket tungt til at Bodø plutselig ble kåret til «Norges mest attraktive by» i 2016. Det har gitt de rundt 50.000 bodøværingene en ny stolthet.

– På en måte var representerer den den siste biten av gjenreisingen etter krigen. Da det sto klart i 2014, ble hele sentrum forandret, påpeker Raade.

-… og nå er det ingen som klager mer, smiler han.

Konserthuset i Stormen trekker til seg internasjonale stjerneartister.

Internasjonal klasse

Kanskje ikke så rart. Konsertsalen er førsteklasses, og tiltrekker seg navn av store internasjonalt format.

– Scenen er en av verdens mest avanserte, med vridbare trepaneler som kan muligheter til å variere mellom 0,5 til to sekunders etterklang. Derfor fungerer scenen like god for pop- og jazzmusikk som for klassisk, forteller Raade.

Den er også hjemscenen til Nordnorsk Opera og Symfoniorkester, verdens yngste og nordligste profesjonelle orkesterorganisasjon. Og en av favorittscenene til pianisten Leif Ove Andsnes, som stadig gjester byen, som også har fostret populære band som Sirkus Eliassen og Kråkesølv.

Flere mindre scener, som Sinus, innbyr til intimkonserter. Den er også hovedscene for Nordnorsk Jazzsenter. Ofte arrangeres det også små gratiskonserter i lunsjen. Ellers kan du vise fram spilleferdighetene på det parkerte pianoet i foajeen.

[ Les mer: Dra på øyhopping og overnatt i en tenkeboks - bare en drøy halvtime fra Bodø! ]

Luftig bibliotek

Det lekre, luftige biblioteket i nabobygningen er også blitt byens nye storstue, i ordets rette forstand. Og et perfekt sted å sitte i en myk designstol og titte på livet på kaia fra. Utenfor kan du få deg en overraskende lyddusj fra kunstinstallasjonen «Cry baby», foran rekebåten som daglig selger sin ferske fangst på kaia.

Den nye, luftige og flotte biblioteket i Stormen er et godt sted å være.

Det luftige biblioteket kan også brukes til arrangementer.

Sprek gatekunst er også en del av Bodøs nye kulturmakeup. Det hjelper, selv om Nordlands hovedstad fortsatt neppe vil vinne noen skjønnhetskonkurranse. Ennå.

Men inni ser der morsommere ut. Utelivet er nemlig på oppadgående kurs. Skulle du være i tvil, kan du bare surre litt rundt i den speisa baren Leiligheta og på Dama di, i underetasjen, der du også ofte kan få høre hva som rører seg i den nordnorske musikkverden «halv ti på torsdag». Eller ta deg en tur på Parken-festivalen i midten av august, Bodøs egen «Øyafestival».

Og nå søker den tidligere militærbyen om å bli Europeisk kulturhovedstad i 2024.

Bodø er full av heisekraner - og søt og artig gatekunst. Denne er laget av argentinske Animalito.

Bodø er full av gatekunst - og heisekraner! Foto: Christine Baglo

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Heisekranbyen

Det er ikke bare kulturstormen som nå gir byen medvind. Byens skyline endrer seg også, dag for dag. Enorme heisekraner strekker sine sjiraffhalser over hele sentrum. De synes godt fra utsiktsbalkongene som kanter skyhøye Scandic Hotel Havet. Fra restaurant/baren Roast i 17. etasje kan du se ut over storhavet og absolutt hele den flate halvøya – som på 1800-tallet var kjent som handelsstedet Hundholmen. En nokså anonym plass langs den røffe nordlandskysten. Helt til dampbåtene kom og trengte dypere farvann enn de andre handelsstedene langs kysten kunne tilby.

I dag er Hundholmen en stor, trendy gastropub med eget brygghus. De er også gode på grappa (67 varianter), burgere og god pubmat. Eller kanskje du bør velge noe litt mer raffinert? Kjøkkensjefen her, Simon Engen, var med på laget til Christian André Pettersen, da han nylig vant verdens mest prestisjefylte kokkekonkurranse, Bocuse d’Or Europa. Og du kan jo gjette hvor Pettersen kommer fra? Jo da. Bodø, selvsagt.

– Vi har som regel alltid fire ulike øltyper tilgjengelig. For tida eksperimenterer vi dessuten med røkt øl, som kan passe til oster som Kraftkar, forteller driftsleder Erlend Fransplass.

NYT og Ohma Asian Cooking er andre gode restauranter som kan tilfredsstille de kresne.

Luksusshopping

En kul by har også ekte, kreative designere. Som Elisabeth Benonisen i Studio EBN, som holder til i en bakgate rett overfor en av byens beste kaffebarer, Melkebaren, som får kaffen sin fra hjemmebrennerne Bønner i Byen. Benoninsen lager vesker, belter og andre accessoirer av garvet og børstet lakseskinn, som blir mykt som silke.

– Det er utrolig slitesterkt, sier hun.

Og røper at asiatiske turister og kunder på luksusshopping definitivt hjelper på overlevelsesmulighetene hennes i de arktiske polarmørket.

Elisabeth Benonisen i Studio EBN lager vesker, belter og luksuriøse accessoirer av garvet og børstet lakseskinn.

Veskene i børstet lakseskinn er overraskende myke og eksklusive.

Smørbacon-konfekt

I en av de bortgjemte innendørspassasjene i Sentrumsgården, midt mellom Ecco skobutikk og Rema 1000, finner du også en vasekte chocolatier. Her lager britiske Craig Alibone kanskje Nord-Norges aller lekreste konfekt, i et kombinert butikk- og produksjonslokale som like godt kunne ligget på Champs-Élysées.

– Vi så at byen var i utvikling. Derfor turte vi å starte opp her for to år siden, forteller den franskutdannede konfektmakeren, som røper at det nok var amor som var den aller viktigste årsaken til at han havnet her.

Chocolatier Craig Alibone lager kanskje Norges aller lekreste konfekt. Midt mellom Rema 1000 og en skobutikk.

Britiske Craig Alibone lager Nord-Norges lekreste konfekt.

I monteren lyser de herligste, runde fristelser. Også noen temmelig eksperimentelle, med smak av fennikel og lime, brunost og luftig smørbacon. Alibone lager også fristende makroner og kanskje Norges beste is, også de med spennende smakskombinasjoner – som rødbete-kirsebærmakroner og timian-is med usaltede cashewnøtter.

– Lørdager og søndager baker jeg også kaker. Kom før klokka 13, ellers blir det utsolgt, humrer dessertkokken og tilflytteren.

Dem blir det dessuten stadig flere av.

[ Les mer: Eventyrernes naturparadis i Steigen ]

Hotellboom

– Bodø er en av de byene i Norge som vokser raskest, forteller Raymond Limstrand Jakobsen, som er media- og markedsansvarlig i Visit Bodø.

I dag har byen rundt 51.000 fastboende.

Nye hoteller popper også opp som paddehatter. Det trengs. Bodø er en av de byene det er vanskeligst å få overnatting i på kort varsel.

– Det er for tida mer enn 800 nye hotellrom på vei, ifølge Limstrand Jakobsen.

Oppe på Rønvikfjellet ønsker finansmannen Arthur Buchardt blant annet å oppføre et nytt, spektakulært storhotell. Hotellkongen Petter Stordalen har også store planer på gang i sentrum.

I havna reiser også Ramsalt seg, et digert, nytt leilighetskompleks. I tilknytning til det planlegges det småbåthavn og oppvarmet utendørsbasseng for allmennheten, klatrevegg, kajakkutleie, utleibare kunstneratelierer og opplevelsessenter.

Når det står ferdig, vil også den nye by- og havnepromenaden kompletteres, så man kan rusle kailangs hele veien fra utsiktsmoloen, som er en populær kjæreste- og barbeintplass på en lun solskinnsdag, helt bort til hurtigrutekaia.

Havnepromenaden går forbi det nye kulturhuset Stormen.

Værfast. Igjen.

Underveis kan man stoppe på det som er manges skjebne i Bodø (inkludert både Dagsavisens og den indiske storfamilien på 16 indere som vi møter på kaia): Vi er værfast. Det er så vanlig her oppe, at et av de nyeste tilskuddene på utelivstammen i byen heter akkurat det. Baren befinner seg betimelig nok i en ombygd båt ved kaia.

– Dette er faktisk båten som Lothepus seilte til Grønland i, informerer gründer Finn Magnus Olsen, som byr på øl, reker og vafler. I den rekkefølgen.

Håpet er imidlertid å gjøre Bodø til noe mer enn en gjennomfartsby – og et sted å ikke bare være værfast i.

– Målet vårt er å få flere til å bruke byen som base, både for utforskning av selve byen og for dagsturer til alle perlene rundt, påpeker Limstrand Jakobsen.

Flere spennende attraksjoner er også i startgropa. I Geitvågen, like utenfor sentrum, ønsker iherdige gründere å lage Europas første surfepark, med en enorm bølgemaskin.

Sånn like nord for polarsirkelen. Ingen skal lenger si at Bodø ikke mangler guts.

Dagsavisen var invitert til området av Visit Bodø.