En av Bergamos mange, vakre gamlebyporter. Innenfor leves livet fortsatt i et annet tempo enn nede i den mer moderne bydelen Città Bassa.

Berg(amo)tatt

Italiensk middelaldersjarm, høyhælt shopping og Italias koseligste kunstkvarter. Ta turen til Bergamo, før Ryanairs direkteforbindelse fra Rygge kanskje forsvinner!

Reise

 

Det var i fjor, da vi fløy hjem fra lavprisflyplassen Orio al Serio fra Milano, at vi brått ble oppmerksomme på den guloransje, disige silhuetten som åpenbarte seg i nord. Akkurat der Alpenes bølgete åser begynner å reise seg som et grønnlilla hav fra den fruktbare, paddeflate Po-sletten, kunne vi skimte konturene av kirkespir, sypresser og tårn – en mystisk kråkeslottby mot horisonten.

Hit måtte vi jo tilbake!

Ukjent byperle

– Bergamo må være Italias mest ukjente byperle, mener den britiske engelsklæren Matt, som har bodd i Italia i mer enn seks år, og for tida er bosatt en drøy time nord for byen.

Når milaneserne er lei av snorrette gater og rask stiletthelgange i mote- og industrimaskinen Milano, flokker de også til åstoppbyen Bergamo i helgene – for å senke skuldrene og nyte syndefulle kalorier. Her hersker en helt annen tid – ja, nesten en litt middelaldrende tid.

Den fem kilometer lange festningsmuren beskytter nemlig liksom fortsatt Bergamos gamleby, Città Alta, mot verden utenfor. Mot det moderne, det oppjagede, som forsøker å sive opp fra Città Bassa, byens nedre – og langt yngre – bydel. Mot trendene og tacobarene. Mot hipsterne og Starbucks.

Det er også ganske godt med mer eller mindre gråstenkte livsnytere her. Men byens 17.000 studenter sørger for at Bergamo likevel fornemmes som et friskt pust.

Verdens vakreste torg

En espresso og en brennhet grappa på Caffè Tassimo på Piazza Vecchia, byens stortorg, fører deg imidlertid rett tilbake til tida da frihetskjemperen Giuseppe Garibaldi skal ha sittet her og konspirert fram planen som til slutt skulle samle Italia. Eller bare drukket seg på en snurr!

Den huleaktige, historiske cafeen er også en lun plass å søke tilflukt på og å snakke om mer eller mindre eksistensielle problemstillinger, også om regnet skulle bøtte ned.

Ellers kan du ta kaffen ute, på torget som den kjente arkitekten Le Corbusier utropte til det vakreste i Italia – og den franske forfatteren Stendahl til det vakreste på jorden. Deler av det har stått her fra 1100-tallet, mens venetianerne, som hersket over byen i mer enn 370 år, sørget for å bygge både det staselige biblioteket her på slutten av 1500-tallet, og den delikate løvefontenen, som utgjør plassens hjerte.

100 klokkeklang

Og nei da, det ruvende klokketårnet har ikke hengt seg opp – selv om det kan høres sånn ut. Klokken 22 hver eneste kveld kimer nemlig klokkene i Campanone hele 100 ganger!

– Er du på teater eller konsert her da, stopper de å spille! Klokkene overdøver alt! forteller Simoa Turani, som viser oss rundt i byen sin.

Klokkene har kalt inn bøndene til byen i mer enn 600 år. Tidligere kimte de enda lengre, så folk skulle rekke tilbake før portforbudet inntrådte.

Alt har nemlig ikke vært like fredelig i Bergamo, verken utenfor – eller innenfor byens mer enn 20 meter tykke murvegger.

– Ser du alle tårnene? Hit flyktet familiene når det var feider. Det er mer enn 40 av dem rundt i byen, forteller Turani.

Ostefest

Via Gombit er gamlebyens lille, store gågate, der Angelo Mangili i selger de beste lokale skinkene, vinene, olivene og ostene som er å oppdrive, som branzi, taleggio og formai de mut, i butikken Gastronomia Mangili.

– Vi fører ni typer ost fra denne regionen. Dessuten lager vi veldig god salami, frister Mangili, som gjerne komponerer et lite picnickutvalg til deg.

Litt ekstra kalorier kommer godt med når vi setter kursen mot de frodige åsene som omgir byen. Her døser fornemme renessansevillaer med jasmindekkede vegger i sprenggrønne hager. Velfriserte parktrær og små terrasser med skyggefylle vindruetak får oss til å drømme om å ramle rett ned på en sofa under dem med en drueklase i hånden.

– På en god dag kan du se helt til Alpene og at det glimter i de skinnende tårnene på Porta Nuova i Milano, forteller Turani.

Kunstkinderegg

Når vi er der, ser vi knapt klokketårnet i sentrum. Men det lette regndrysset betyr til gjengjeld at det er glimrende vær for galleriutforskning.

En fem minutters gåtur unna byens østligste port ligger nemlig byens kinderegg for kunstelskere, pepret rundt den lille piazzaen Giacomo Carrara.

– Accademia Carrara huser en av Italias viktigste klassiske kunstsamlinger, med verker av blant annet Pisanello, Tiziano, Bellini og Lorenzo Lotto. Det åpnet igjen i fjor etter sju års restaurering, forteller Turani.

Tvers ovenfor ligger GAMeC, Museet for samtidskunst, som både har noen egne kunstperler og skiftende utstillinger.

Det er også mange små gallerier omkring, da byens kunstakademi også holder til i kvarteret.

Mange av studentene henger på Caffé Degli Artisti – mens de mer velbemidlede nyter gourmetekspresjonisme på Lio Pellegrini.

Nedebyen

Herfra er heller ikke lange veien ned i Città Bassa, den mer moderne bydelen, som også har et fint kvarter fra 1700- og 1800-tallet, sentrert rundt gatene Via XX Settembre og Sentierone.

Her ligger også mange av de lekreste italienske motebutikkene, der det ikke er noe problem å tømme restene av feriekontoen, før du setter deg på buss nummer 1 og flyr de 2,5 timene hjem til Norge igjen.