Kultur

Airbnb bidrar til ulikheter

Inntektene fra Airbnb-utleie går oftest til de som allerede har mest penger, viser en rapport.

Bilde 1 av 3

Airbnb vokser kraftig, og øker ofte de sosioøkonomiske forskjellene i samfunnet, hevder en nederlandsk rapport. Tjenesten tar også stadig større andeler fra hotellindustrien. Derfor tvinges de til å samarbeide med myndighetene.

Airbnb liker å framstå som et selskap som hjelper folk flest med å betale ned huslånene sine og tjene noen ekstra slanter og være med å utjevne inntektsforskjellene i et samfunn.

Men ifølge en rapport utført av forskningsinstituttet ved Hotelschool The Hague og Colliers International, som kom i høst, bidrar Airbnb ofte til å øke sosioøkonomiske forskjeller – ikke nødvendigvis å minke dem. Forskningsinstituttet har analysert Airbnbs operasjoner i byene Amsterdam, Berlin, London og Madrid.

Hele hjem

I alle de fire byene de har undersøkt, er de fleste overnattingsalternativene som tilbys hele hjem – hus eller leiligheter. Noe som indikerer at det ofte er profesjonelle utleiere og investorer som står bak utleien – eller at leiligheten kunne vært brukt til langtidsutleie.

Ifølge nettstedet Inside Airbnb, som har et kritisk blikk på tjenesten, er for eksempel mer enn 80 prosent av de oppførte utleieobjektene hele hjem i blant annet Paris, København og Amsterdam. Multioppføringer, det vil si utleierne som leier ut to eller flere objekter, indikerer også at det er mange profesjonelle som har tatt tjenesten i bruk. I Venezia er hele 68 prosent av oppføringene av denne karakter, og i London over 40 prosent, ifølge tall fra Inside Airbnb.

Vokser eksplosivt

Og tjenesten vokser fortsatt med eksplosiv fart. Ifølge Hotelschool-rapporten ble det i fjor totalt booket mer enn 716.000 overnattinger gjennom tjenesten i Amsterdam, en økning på 475 prosent fra 2015. Nesten hver tiende overnatting i byen bookes nå gjennom tjenesten.

Rapporten viser at en rekke av formidlingstjenestens påstander, blant annet at Airbnb bidrar til å styrke mer perifere og fattigere nabolag, heller ikke holder vann. 70 prosent av bookingene ble gjort i de fem sentrumsdistriktene i byen, noe som også er en gjennomgående tendens i de andre byene. Noe som har ført til ekstra press på høye bolig- og leiepriser i disse strøkene.

607 overnattingssteder

Andelen proffe utleiere i London er også påfallende. Halvparten av opplistingene i London var private hjem. Ifølge rapporten ble hele 42.559 hjem i London leid ut av flerhjemsutleiere, omtrent dobbelt som mange boliger som det vanligvis blir bygd i hovedstaden i løpet av et år, skriver Boutiquehotels.com.

Mer enn hvert femte utleieobjekt var hos «verter» som har mer enn ti enheter, som egentlig defineres som utleieselskaper. Ifølge Financial Times er den norske rederarvingen Peter Smedvigs selskap Smedvig Capital den største enkeltutleieren på Airbnb i London, med mer enn 607 overnattingssteder, som leies ut av «verten» «Tom», som egentlig er salgsleder i eiendomsforvaltningsselskapet Veerve, som Smedvig Capital står bak.

– Det er tydelig at en slik type utleie primært er av kommersiell karakter. Hvis dette får utvikle seg uten kontroll, vil dette ikke bare skade hotellmarkedet, men også de lokale bydelene og eiendomsmarkedet, påpeker forskningsdirektør Jeroen Oskam at Hotelschool The Hague til Botiquehotels.com.

Derfor konkluderer Hotelschool-rapporten med at Airbnb ofte øker de sosioøkonomiske forskjellene i mange byer, fordi prisene på både eiendommer og utleieleiligheter stiger, fordi folk heller vil leie ut rom på korttidsbasis til turistene framfor å leie ut langtidsleie til lokale til en lavere pris.

Rapporten kritiserer også skattereglene, som de mener favoriserer Airbnbsystemet. Når du booker et Airbnb-rom i London, sparer du opptil en tredjedel i forhold til et gjennomsnittlig hotellrom på grunn av skattefordeler, ifølge beregninger gjort av avisen The Financial Times.

Spiser av hotellkaka

Forskningsinstituttet i Nederland har også sett på hvordan Aibnb påvirker hotellindustrien, noe som varierer fra by til by. Mens det i Amsterdam fortsatt er et underskudd på hotellsenger, rapporterer hotellnæringen i London nå om at Airbnb begynner å spise av deres marked.

Her gikk Airbnbs overnattingsandel opp fra 2.8 prosent i januar 2015 til 7.6 prosent mot slutten av året. Januartall fra 2016 viste at hotellindustriens inntekter i samme tidsrom falt med ni prosent, beleggsprosenten med fem prosent og etterspørselen med to prosent, ifølge rapporten. Samtidig økte etterspørselen hos Airbnb med 206 prosent, inntektene med 182 prosent og belegget med 126 prosent.

Ifølge analysefirmaet Morgan Stanley er «kannibaliseringen av tradisjonelle hoteller» er langt større enn antatt. De mener at hotellsektoren nå vil merke at den «lille» konkurrenten ikke er så liten lenger.

I en undersøkelse de utførte, sa 49 prosent av Airbnb-brukerne i USA, Storbritannia, Frankrike og Tyskland hadde byttet ut en hotellovernatting med et opphold booket gjennom onlinetjenesten i fjor. Antall fritidsreisende som hadde benyttet seg av Airbnb de site tolv månedene hadde økt fra 15 prosent i 2016 til 19 prosent i fjor, og analysebyrået anslår at så mange som 25 prosent av dem, og 23 prosent forretningsreisende, vil benytte seg av Airbnb i år. Dette er et markant taktskifte.

Markedet reguleres

Derfor har mange reguleringer kommet på plass den siste tida. Man kan nå kun leie ut inntil 60 dager i året i Amsterdam, og da må Airbnb selv fjerne listepostene. Fra i vår må også utleiere i London søke om omregulering om de vil leie ut i mer enn 90 dager, noe som man håper skal skvise ut utleiebaronene og skjerme hotellsektoren. Lignende og andre reguleringsordninger er blitt innført en rekke andre steder, blant annet i Berlin, Barcelona, New York og i Reykjavik.

Utleiekritikerne hevder imidlertid at de ivrigste utleierne etterpå bare svitsjer over til andre populære utleieplattformer som Booking.com, Wimdu og 9flats. Det gjør i praksis at det er vanskelig å håndheve utleiereglene.

Nye toner fra Airbnb

Airbnb på sin side, uttaler at dataene som Hotelschool-rapporten er bygd på, er unøyaktige, siden de bygger på data lastet av en algoritme.

Likevel har Airbnb, som nylig ble verdsatt til 267 milliarder kroner, etter mange års kamp mot myndighetene i flere land, måttet endre policy – og er blitt langt mer samarbeidsvillige. Siden høsten 2015 har de etablert samarbeid med 200 domsmyndigheter i ulike land og byer for å innkreve ulike typer skatter, og levert data og informasjon om Airbnbs virksomhet i 19 av dem.

I februar lanserte de dessuten verktøyet Airbnb Policy Tool Chest, en «verktøykasse» rettet mot myndighetene, der de kommer med forslag til ulike måter å løse mange av de aktuelle problemene på, både i forhold til adekvate reguleringsordninger, skatteinnkreving og nabolagskonflikter – i tillegg til åpne opp for å gi fra seg data. Noe stadig flere myndighetsorganer nå krever.

Nytt navn og -status

– Navnet er viktig. Dette handler ikke om deling. Dette er business. Dette er en tjeneste som tilbys gjennom digitale plattformer, påpekte generalsekretær Taleb Rifai under en av verdens største reiselivsmesser, ITB i Tyskland, som gikk av stabelen tidligere denne måneden.

I Norge har det kommet lignende forslag. Her har begrepene «formidlingsøkonomi», «formidlingsplattformer» samt «tjenesteformidlingsplattformer» blitt lansert som navneendringsforslag.

UNWTOS representanter påpekte at vi trenger å skille mellom utvekslinger av tjenester som ikke involverer økonomiske transaksjoner, som meningsutvekslings-nettsteder som Tripadvisor, og dem som involverer økonomiske transaksjoner, som er å anse som forretningsvirksomhet – og som må reguleres som dette.

– Vi trenger en kamparena som er rettferdig for alle parter, framholdt generalsekretæren.

Nye regler i Norge

Også i Norge har det kommet flere kritiske røster mot Airbnb. Delingsøkonomiutvalget foreslår strengere skattlegging.

Leiligheter i sentrum skal være boliger – ikke en inntektskilde for folk som eier flere leiligheter, mener Ap-politikeren og stortingsrepresentanten Jan Bøler fra Oslo.

– Det er et stort problem at opptil 40 prosent av leilighetene i Oslo kjøpes opp av folk som ikke skal bo der selv, men som skal bruke dem til utleie for eksempel via Airbnb, sier Bøhler til NRK.

Tusenvis av leiligheter

Nå i mars er det registrert 4080 aktive Airbnb-oppføringer i hovedstaden, ifølge nettstedet AirDNA. Også i Oslo er det desidert flest utleieenheter i sentrum.

• På Grünerløkka 884 var det i mars utleieobjekter, i Gamle Oslo 718, Sagene 461 og på St. Hanshaugen 458.

• 71,2 prosent av utleiemassen, 2981 boehneter, er hele hjem/leiligheter.

• 322 utleiere var registrert med flere enn ett utleieobjekt, og 18 av utleierne leier ut mer enn fem objekter hver.

• 23 prosent av utleieobjektene er tilgjengelige året rundt.

• Antallet utleienheter øker i sommersesongen.

Foreslår skatteplikt

Ifølge utregninger nettstedet Vårtoslo.no nylig har gjort, basert på tall fra Airbnb, tjener utleierne med høyest belegg (mer enn 83 prosent av tilgjengelig leietid, noe som utgjør 20 prosent av totale antall Airbnb-leiligheter) dobbelt så mye på slik korttidsutleie enn på normal langtidsutleie. De kan håve inn hundretusenvis av kroner i året.

I den nye rapporten som kom fra Delingsøkonomiutvalget i februar, stiller man seg positivt til Airbnb-konseptet, men foreslår å endre skattereglene slik at privatpersoner som driver korttidsutleie (under 30 dager) av mindre enn 50 prosent av egen bolig, skal skatte 25 prosent av leieinntekten, dersom leieinntekten overstiger 10.000 kroner i året. De vil imidlertid beholde dagens skattefritak ved langtidsutleie av det samme arealet. Det skal også innføres obligatorisk skatteinnrapportering og en form for opplysningsplikt for plattformer som formidler utleie.

Det norske ekspertutvalget ønsker ikke å tidsbegrense slik korttidsleie, slik det er blitt i mange større byer. Både Leieboerforeningen og Huseiernes landsforbund ønsker imidlertid at korttidsutleie skal begrenses til 90 døgn per år.

Ny forskning på gang

Det er forsket lite på effekten av Airbnb i Norge, selv om det på landsbasis tilbys over 15.000 utleiesteder og tilbudet har økt kraftig gjennom de siste årene. Men nå skal Nordlandsforskning se på «Effekt av Airbnb på det generelle utleiemarkedet og bomiljøet i Norge»

– Vi vet at Airbnb er på frammarsj i Norge. Lofoten har størst vekst i hele Nord-Europa, forteller seniorforsker Evgueni Vinogradov ved Nordlandsforskning, som leder prosjektet, til forskning.no.

Forskningsprosjektet avsluttes i november.

Mer fra Dagsavisen