Portrett

Rekordminister uten søvnløse netter

Bent Høie (H) er den lengstsittende helseminister siden embetet ble innført, men 1857 dager på toppen av norsk helsevesen har ikke fratatt ham nattesøvnen. Det er det flere grunner til.

– Nå har eg ikkje telt etter, men det begynner vel å nærme seg noe sånt som fem år og ... Ja, har eg gått forbi Dagfinn nå? skarrer helseminister Bent Høie spørrende til sin politiske rådgiver på sitt milde rogalandsmål. Det målet er nok en litt avslepen utgave av den dialekten de snakker ytterst ute ved storhavet i Randaberg kommune, på det lille stedet Raustein. Det er etter sigende der våren kommer aller først til Norge hvert år. Der er markene allerede snøfrie og gulrøttene har kommet i jorda, sies det, og der er tydeligvis jordsmonnet ekstra godt egnet til at sindige, pragmatiske høyrefolk av Bent Høies type kan vokse opp.

Riktignok hadde Høie en bestefar i Arbeiderpartiet, men som 16-åring var han den som startet det første lokallaget av Unge Høyre på Randaberg. Foran helgens Høyre-landsmøte på Thon Hotel Gardermoen kan derfor Høie notere seg godt over 30 års fartstid i partiet, de siste ni som nestleder. Men akkurat nå er vi mest interessert i hvor lenge han egentlig har sittet som helseminister. Høie henvender seg til den politiske rådgiveren igjen:

– Ja, eg vett`kje, kan du sjekka det opp?

Rådgiveren er straks på saken. Han plukker fram mobilen, setter seg godt til rette i et hjørne av Høies departementskontor her i Akersgata, mens han med kjappe fingre antakelig googler noe sånt som: «Hvor lenge har Bent Høie sittet sammenhengende som helse- og omsorgsminister hittil?». «Har han totalt sittet lenger enn KrFs tidligere helseminister Dagfinn Høybråten, selv om vi tar med begge hans perioder?» Og, kunne vi lagt til: «Hvor lenge kan man egentlig sitte på regjeringens uriaspost, uten å bli altfor tidlig grå?»

Saken fortsetter under bildet

###

Helseminister Bent Høie. Alle foto: Mimsy Møller

For vi har jo den sørgelige sagaen om Jonas Gahr Støre. Sju år som superpopulær utenriksminister, og mannen virket sprek som en fole da han gikk av. Ett år som helseminister, og Støre ble påfallende raskt grå i håret og ellers ganske matt i pelsen. Men når vi nå ser bort på Bent Høie, som sitter der sånn passelig spent på å få vite om han er norsk politikks egen rekordminister, så virker han nesten urovekkende pigg. Han ser ikke spesielt gråere ut enn han da han tiltrådte i oktober 2013. Litt farge i kinnene har han også, som om han kommer rett fra topptur i frisk fjelluft sammen med ektemannen Dag Terje Solvang, som nå også har blitt generalsekretær i Den Norske Turistforening. Men så har vi jo nettopp fått vite at Høie slett ikke kommer fra tur, men fra et langt heldagsmøte med regjeringskollegiet. Og når vi går, venter en minst like lang kveld med en stor saksbunke på ham. I mange år har Høie jobbet lange politikerdager i uka i Oslo, og så ofte reist rett hjem til mannen i Stavanger i helgene. Nå jobber mannen hans i Oslo, mens Høie skal jobbe i Stavanger fra 2021. Da tiltrer han som ny fylkesmann i hjemfylket Rogaland. Paret har allerede kjøpt nytt hus i Stavanger i påvente av dette, og nettopp solgt den gamle leiligheten de hadde der.

– Vi inngikk i partnerskap i 2000, samme år som jeg kom inn på Stortinget. I 14 år bodde jeg i Oslo og han i Stavanger. Nå blir det snart omvendt.

– Så dere har egentlig ikke sett så mye til hverandre siden år 2000?

Høie ler godt og lenge.

– Nei, en fordel det, kanskje? Kanskje det er derfor det har gått så bra med oss?! Men nå har vi bodd sammen i Oslo siden 2014. Det har gått kjempefint, det også.

Les også: – Pasientene skal være trygge på at de får riktige medisiner

Bent Høie må også smile litt når vi nevner den litt triste saken med den grå Støre.

– Og nå er det du som sliter med den uriasposten det må være å styre norsk helsevesen?

– Jeg har aldri sett på dette som en uriaspost, sier helseministeren med stor ro.

– Jeg hadde et veldig sterkt ønske om å bli helse- og omsorgsminister i 2013, og jeg har trivdes hver dag etterpå. Jo, det er til tider ganske krevende. Det har selvsagt vært flere vanskelige saker. Men ofte er det jo sånn at viktige saker er vanskelige saker. Og når man trives med å jobbe med noe som betyr mye for folk, så må man være forberedt på at det kan bli vanskelig av og til.

– Har det vært mange søvnløse netter?

– Nå er jeg velsignet med et godt sovehjerte. Det er ingen problemer som blir bedre løst om du ligger våken og grubler på dem. Hvis jeg har en vanskelig sak, syns jeg det er bedre å gå en tur, anbefaler helseministeren med ikke så lite snusfornuft i stemmen.

– Jeg tenker i alle fall mye bedre når jeg går en tur. Gjerne sammen med noen. Og alle som går tur sammen med noen, vet at da trenger en ikke snakke hele tida. Det blir naturlige pauser i samtalen når en går sånn sammen i terrenget. En kan spørre den andre om noe, og så får en får tid til å tenke: «Hva skal jeg svare på det spørsmålet? Hva blir det neste jeg skal si?» Så kan en kanskje ta noen kloke beslutninger etterpå, tror Høie.

– En trenge` ikkje sei någe heile veien. Sitter man rett overfor hverandre rundt et bord og prater, så blir det mer ...

– Intenst? Som vi gjør nå?

– Ja! nikker Høie på den andre siden av bordet.

– Vi burde kanskje heller gått en tur?

– Vi burde nok det, ja.

Men en travel statsråd har vel ikke tid til å gå tur midt på ettermiddagen, og der! er dessuten rådgiveren tilbake med det spennende «sportsresultatet», presentert med en tydelig fornøyd mine. Dagfinn Høybråten satt totalt 5 år, 1 måned og en dag som helseminister. Bent Høie har hittil sittet som helseminister i 5 år, 4 måneder og 24 dager. Høie har dermed slått Høybråten ned i støvlene, og er den lengstsittende helseminister siden embetet ble innført i 1992. Og på det tidspunktet vi sitter her på kontoret i Akersgata, har Høie vært helseminister i akkurat 1857 dager, går det fram av rådgiverens googlesøk. 1857 dager av et helseministerliv har passert der, altså. 1857 dager som øverste politiske leder av norsk helsevesen, hvori opptatt flere harde sykehusstrider og et par skikkelig høylytte abortdebatter.

8. mars i år ble det satt ny togrekord i protest mot regjeringens innstramming i abortloven. Hele 14.000 deltok i toget i Oslo, noe som skal være det største 8. mars-toget gjennom tidene. Den forrige rekorden ble satt under kampen mot reservasjonsretten med 11.000. Også den abortstriden oppsto under helseminister Høies regime.

Les også: – Bent Høie har ingen troverdighet når han sier at han er bekymret for den norske modellen (DA+)

– De to abortdebattene må da ha vært av de vanskeligste sakene for deg som helseminister?

– Den første debatten, den om reservasjonsmuligheten, der var jeg tydelig på at jeg ikke støttet en reservasjonsrett for leger. Men så fikk KrF og Frp gjennomslag for dette da vi forhandlet i Nydalen. Det ble jo en voldsom motstand! Jeg ble veldig glad da KrF sa seg villig til å diskutere dette på ny. Løsningen ble at kvinner ikke lenger trenger henvisning fra lege for å søke abort. En god løsning på en vanskelig sak, sier Høie, som etter vinterens tøffe abortdebatt om paragraf 2 C og fosterreduksjon av friske tvillinger har landet på en ny løsning: Ingen endring av 2 C, men kvinner som søker fosterreduksjon av friske tvillinger må i nemnd før 12. uke, grensen for selvbestemt abort.

– Syns du også vi har fått en «god løsning» nå også?

– Jeg føler meg ganske trygg på at den skal komme til å stå seg. Også fagmiljøet syns dette er den riktige løsningen. Jeg opplevde ikke årets 8. mars-tog som en kraftig mobilisering mot den løsningen vi valgte i regjeringen, sier Høie.

– Hva mobiliserte de mot da?

– Det var vel mer en markering av at man ønsker å beskytte loven om selvbestemt abort. Og den er jeg helt enig i.

– Men du har fått masse kjeft disse årene som helseminister? Så ørene har flagra?

– Ja ja, det har jeg. Men jeg har fått mange hyggelige tilbakemeldinger også. Nå kan det være at jeg er litt naiv, men jeg føler at jeg har fått mer positiv tilbakemelding enn negativ. Det er kanskje slik jeg er skrudd sammen, at jeg ikke hører så mye på det negative?

– Det går inn det ene øret og ut det andre?

– Haha, kanskje ikke så ille, da, ler Høie, som innrømmer at det er flere ting han er stolt av å ha fått til som helseminister. Som det å ha fått innført pakkeforløp for kreft, for eksempel. Han syns han har løftet psykisk helse- og rusfeltet, og ser fram til å innføre et pakkeforløp også på det området. Han vil også innføre en likeverdsreform for familier med barn med spesielle behov.

Selv har Høie sagt flere ganger at han ikke har noe behov for å få barn sammen med ektemannen. Han vet dessuten at de fleste land sier nei til at to homofile menn får adoptere barn til Norge, og metoder som surrogati er han personlig helt imot.

– For meg er det et verdispørsmål, sier Høie, men legger nesten litt truende til:

– Men det skal ikke være straffbart å få barn i Norge! Om noen får surrogatihjelp i utlandet, skal ikke foreldre eller barn straffes for det.

Saken fortsetter under bildet

Helseminister Bent Høie. Foto: Mimsy Møller

Helseministeren virker nesten teflonbelagt av sindighet og godmodig, skarrende ro når vi treffer ham.

Bent Høie kom ikke ut av skapet før han var 24 år gammel. Og det var slett ikke fordi han kom fra en ganske tung del av bibelbeltet, der det krydde av kristne menigheter fra ulike organisasjoner. Foreldrene var helt vanlige statskirkemedlemmer.

– Og på Randaberg var det jo nesten slik at sto du i statskirka, var du jo nærmest hedning! ler Høie.

– Statskirkemedlemmer ble sett på som liberale hjemme hos oss, sier Høie, som rett og slett skrev et brev og la det igjen hjemme hos foreldrene. Der forklarte han at var homofil, og at han nå var reist på helgetur til Amsterdam sammen med kjæresten sin, Dag Terje. Men de to ville komme på besøk straks de kom hjem på søndagen. Foreldrene tok det veldig «greit», kanskje særlig fordi han ga dem litt tid å fordøye det før de møttes igjen den søndagen.

– Jeg tror de ble overrasket, for jeg tror ikke de «mistenkte» noe, for å si det sånn. Men de så jo at jeg ikke tok med kjærester hjem, og alle foreldre har jo en beskyttertrang. De vil helst ikke at barnet skal være annerledes og få det vanskelig, mener Høie.

Men da han vokste opp på Randaberg som lillebroren til to eldre søstre, hadde han først en jentekjæreste. Ellers var han stort sett ute på sjøen i trebåt med kameratene sine, og som tenåring var han interessert i litt «voksne» ting som alternativ medisin, urter og slektsforskning – ved siden av sin interesse for Unge Høyre og politikk, selvsagt. Som 12-åring opplevde han en brå endring i familien, da hans 16 år gamle søster skadet seg alvorlig på motorsykkel. Hun ble lam fra livet og ned, lå nesten et år på Sunnaas, og kom i rullestol. Hun fikk et normalt liv med familie og barn etterpå, men Høie vet en god del om hvordan folk med handikap har det. Og om hva dramatiske hendelser som sykdom og ulykke gjør med en familie. Han engasjerte seg også for handikappede.

– Vi tenker lite på alt dette nå, søsteren min har fått det veldig bra. Men da det skjedde, var det dramatisk for oss alle sammen. Hun var kanskje den mest aktive av alle oss tre søsken, drev på med svømming og annen idrett. Selv var jeg ikke så sportslig. Jeg var mest ute i båt!

Ungdomstiden tilbrakte Bent Høie ellers mest med kamerater fra Randaberg og en vennegjeng fra Unge Høyre. De dro på hytteturer og båtturer og tok seg gjerne en fest. Fortsatt er det visst også slik, ifølge en nær venn, at Bent Høie liker at det oppstår allsang utpå kvelden i festlige lag. Det sies at han gjerne synger av full hals til rogalandslassikere som «Plukka plommer i Hardanger» og «Tore Tang». Høie kan all teksten utenat, men det skorter visst litt på sangstemmen.

Og det var med musikk og sang en god venn lokket ham med på et slags «Syng jula inn»-arrangement i Stavanger domkirke en dag før jul i 1995. Da hadde Høie nettopp fått tilbud om å bli politisk rådgiver for den nye Høyre-ordføreren og bystyregruppa i Stavanger, og bestemt seg for å droppe studiene i statsvitenskap i Bergen. Hans gode venn i kollokviegruppa, den senere ikke ukjente SV-politikeren Bård Vegar Solhjell, rådet ham til å si ja: «Den jobben du har fått tilbud om nå, er jo noe vi alle som går på dette studiet bare drømmer om å få».

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Omtrent samtidig traff Høie tilfeldig på en gammel kamerat fra Marinen. Der hadde han også hatt et godt øye til en annen medsoldat, nemlig en viss Dag Terje Solvang, uten at det skjedde noe mer. Høie spurte troskyldig om kameraten visste hvor det var blitt av Dag Terje etter Marinen? Og da kameraten kunne fortelle at Dag Terje hadde flytta til Stavanger for å gå på Hotellhøyskolen, var saken klar: Høie ville flytte fra Bergen og hjem til Stavanger. Slik gikk det til at han denne kvelden før jul sa ja takk til å bli med på denne «Syng jula inn»- eventet i domkirka. Hun som inviterte, hans gamle Unge Høyre-venn Janne Johnsen, hadde også invitert sin medstudent Dag Terje Solvang fra hotellhøyskolen – uten å vite at Bent Høie kjente ham fra før. Så bortsett fra at det viste seg at det slett ikke var noe lystig allsang av julesanger i domkirka denne kvelden, men en atskillig mer alvorlig oppføring av Bachs juleoratorium, så ble dette Bent Høies lykkekveld. Etter den kvelden har de to vært kjærester. De inngikk partnerskap samme år som Høie ble fast representant på Stortinget, i 2000. Han var egentlig vararepresentant for den samme Janne Johnsens far, Jan Johnsen. Men i april 2000 omkom Johnsen i en tragisk drukningsulykke på Costa Rica. Han og resten av Stortingets energi- og miljøkomiteen var på reise der. Slik ble Høie fast på Tinget. Ved stortingsvalget året etter fikk han fast plass, som han har hatt siden.

Bent Høie er ikke på valg under helgens landsmøte i Høyre. Men neste år går han trolig av som nestleder, etter 10 år. Hans partikollega Jan Tore Sanner har på sin side sittet som nestleder i Høyre i 15 sammenhengende år.

– Du kommer i alle fall ikke til å sette noen nestlederrekord i Høyre?

– Nei, Jan Tore har jo sittet mye lenger enn meg allerede, så ...

– Så det er en kamp du aldri kan vinne?

Nå ler helseministeren godt. Konkurranseinstinktet hans virker ikke veldig sterkt. Det er ikke som om han sitter der og sitrer av spenning ved tanken på å sette politiske sitte lengst-rekorder. Høie virker nesten teflonbelagt av sindighet og godmodig, skarrende ro.

– Nei, haha, den kampen kan eg ikkje vinna!

Fem favoritter:

Musikk: Eurovision og slagermusikk til fest. Ellers mye variert norsk når jeg flyr.

Film: Siste som jeg likte godt var «Bohemian Rhapsody».

Bok: «Villskudd» og «Stjerneskudd» av Gudmund Vindland. Fikk dem av kjæresten.

Mat: Mor sine komler.

Sted: Hytta i Bjerkrheim.

Mer fra Dagsavisen