Harald N. Røstvik: Energisk mot oljestrømmen

Rakrygget, med munnbind og smilende øyne, tar han imot ved inngangspartiet til Vestfløyen på Universitetet i Stavanger. 71-åringen spretter så opp trappene tre etasjer, inn i egen kontorfløy.

Professoren er ettertraktet, det er ikke alle som får stå i jobb etter passerte 67, og i alle fall ikke etter 70-årsdagen. Masterstudentene ved Det teknisk-naturvitenskapelig fakultet valgte ham til utmerkelsen «Beste foreleser» i 2017. Pensjonere seg vil han ikke ennå. Antydninger om muligheter for golf og gode dager i varme strøk møtes med lystig smil.   
– Når jeg har jobbet i motvind så lenge som jeg har gjort, og vinden så snur mens kompetansen min er etterspurt i hele verden, så er ikke golf det første jeg tenker på, sier han.

Det har blitt pumpet opp utallige fat olje fra Nordsjøen, og det er blitt produsert utallige gigawatt strøm i Lyses mange kraftverk, siden Røstvik på midten av 70-tallet tok med seg sin examen artium fra St. Svithun Gymnas med kurs for England. Først reiste han til Manchester for å studere, og senere til London sentrum og Hampstead Village nord i London for å arbeide.

– I denne perioden døde fisken i Themsen. Det var i Storbritannia miljøoppvåkningen min kom. Samtidig som jeg var der, traff Norge oljebrønnene. Alle mine kolleger gikk til oljeindustrien.

– 1700 mennesker dør for tidlig, hvert år

Professoren i arkitektur og byplanlegging gir på kronikk- og leserbrevplass i aviser og tidsskrifter sterke advarsler om tematikk som ikke nødvendigvis overkommuniseres i et land der skogsdrift, olje og vannkraft betyr enormt mye for økonomien. Vedfyring er noe han har advart kraftig mot, i lang tid.

LES OGSÅ: Solenergi-pioneren

– Du mener vedfyring tar 1700 liv i Norge årlig?
– Nei, det er ikke jeg som mener det. Norsk Institutt for Luftforurensing har beregnet at det i Norge dør 1700 mennesker for tidlig, hvert år, fordi de har vært eksponert for vedfyring.

Denne dagen var det 8 minus utenfor Røstviks hjem, og nivåene for det myndighetene selv mener er akseptabel luftkvalitet har fra målestasjoner i Stavanger lyst rødt morgen, kveld og natt.

– Én ting er at folk dør tidligere som følge av vedfyring, en annen ting er at det er så mange mennesker som får redusert livskvalitet, personer som ikke kan gå ut på slike dager.

Røstvik forteller om partikler fra vedfyring, svevestøv, PM 2,5, så små partikler at de går rett inn i lungene og inn i blodbanene. Folkehelseinstituttet lister selv opp slag, astma, bronkitt, lungekreft og hjerteinfarkt som mulige farer.

– Det er en offentlig unnfallenhet at det ikke opplyses bedre om dette, men Norge har en stor skogs- og ovnsindustri, se bare på Jøtul, som omsetter vedovner for 1 milliard årlig. Deler av familieformuen til Jonas Gahr Støre kommer derfra, for eksempel.

– Fullstendig fortvilet

Røstvik blir kontaktet av mange om vedfyring og helseplager.

– Hvis du bare visste hvor mange henvendelser jeg får fra personer som er fullstendig fortvilet, og om hva de gjør for å få naboen til å redusere fyringen. Det er også en unnfallenhet fra feiervesenet, som burde avskiltet de verste ovnene. Når det går på helsa løs, må myndighetene gjøre noe.

Røstvik og kona Inger P. Rønning bor i et gammelt hus på Eiganes.

– Hun er etterkommer av den siste private eieren av fjellgården Mån, oldemoren, også døpt Inger. Ingers interesse for å spasere i fjell og gater har inspirert meg. Vi går ofte turer, sier Røstvik.

Sammen har de datteren Camilla Mørk Røstvik, også akademiker, med doktorgrad i vitenskapshistorie og tittelen Honorary Fellow ved University of St. Andrews i Skottland.

– Hun viser at det er mulig å påvirke, selv som ung. Hun vant en skrivekonkurranse i Aftenposten om framtiden sett fra ungdoms synsvinkel, og ble fløyet til Oslo av avisen for en dag sammen med daværende statsminister Jens Stoltenberg.

LES OGSÅ: - Helt fantastisk  

Om noen skulle lure, Røstvik og Rønning er eiere av vedovn.

– Vi har fyrt opp ovnen én gang. Det har aldri vært strømstans av betydning. Vedovn kan være greit som en nødløsning, og jeg sier ikke at folk skal kaste ut ovnen, men de bør skifte den ut med en rentbrennende ovn, og fyre riktig.

Harald N. Røstvik er født og oppvokst i Furras gate, ved Vålandsskogen, ikke langt fra dagens base på Universitetet.

– I skogen der klatret vi, falt ned fra trærne og akte i «Dødsbakken». Og vi spilte fotball, jeg var «goalie»; vi var med i Gatecupen, og kalte laget vårt Ving. Viking var jo opptatt. Vi spilte mot andre lag i området; jeg har spilt mot noen av dem som senere havnet i SIF og Viking. Noen av de vi spilte mot var jo så fantastisk godt trent at når jeg kastet meg og tok ballen i vinkelen, så holdt jeg på å følge med inn i målet.

Harald N. Røstvik anslagsvis som 8-9 år gammel. Foto: Ukjent

Røstvik humrer av minnene, og peker på at de fleste av studieårene hans ble tilbrakt i Manchester.

– Der fikk jeg se virkelig god fotball. Jeg så mange gode oppgjør mellom United og City.
Nå nøyer han seg med å følge med på resultatene, spesielt Uniteds. Han og Inger har kastet ut TV-en.

– TV-slaveriet er vi ikke en del av, det gir ensporede mennesker.

Oljehovedstaden, en by der kommunekassen også får et tresifret millionbeløp årlig i vannkraftpenger fra kommunalt eide Lyse, er ikke nødvendigvis byen der alternativ, fornybar energi heies fram med størst glød.

– I starten ble jeg rett og slett latterliggjort. Tatt hardt. Idiotforklart. Nå har de store investorene, stille og rolig, begynt en snuoperasjon. Røkke, som ble rik på olje og fisk, er i ferd med å bli rikere med fornybar energi.

– Hadde du på 70-tallet regnet med at solenergi ville bli så stort som det er blitt i verden i dag?

– Ja. Det vil si: Tidsaspektet var det vanskelig å si noe om, men det er stor logikk i at en energikilde som alltid vil være til stede ville bli viktig.

– Selv i et Norge der det i store områder er mørketid i deler av året? 

– Bruk av solenergi er mer interessant i Norge enn i Sør-Frankrike. Det er mye et spørsmål om hva vi kan bruke solen til. I Norge er det godt sammenfall mellom solinnstråling og oppvarmingsbehov gjennom deler av året. På kalde, vindstille dager er det nesten alltid sol. Bruk av solenergi til oppvarming er mye mer interessant som investering i Nord-Norge enn i Stavanger og Kristiansand. Å telle antall soltimer er helt uinteressant, sier Røstvik.

Han understreker at energiøkonomisering uansett vil være en forutsetning for å basere energibruken på sol og vind.

– Det er når du får ned behovet for energi totalt sett at de nye energikildene kan bli store.

Røstvik røsker i mye, og har for eksempel kritisert Stavangers politikere for en stadig mer forgjeldet kommune.

– Jo større gjelden i Stavanger kommune blir, jo mindre blir handlingsrommet. Jeg ser det er politikere som også i dag mener byen har en god økonomi. Vel, time will show. Hvis dette var min pølsebu, så ville jeg vært livredd.

Hva får en tilsynelatende fredelig og diplomatisk mann til å skrive bøker med titler som «Eksil: En fortelling om oljelakeienes makt» og en annen bok med den nærmest infamt kritiske tittelen «Corruption the Nobel way» og undertittelen «Dirty fuels and the sunshine revolution»?

– Jeg stiller meg laglig til for hogg, når ingen andre gjør det.

Han slår fast at han tåler godt å stå i strid. Han har nå signert en avtale med Statsarkivet, og gjør med det sitt rikholdige arkiv om blant kampen mellom fossil og fornybar energi tilgjengelig for alle, det skjer ventelig om et par års tid.

Karrieren til Røstvik er kronet med en rekke priser og æresbevisninger, nå sist i desember, da International Solar Energy Society (ISES) i forbindelse med sitt 50-årsjubileum valgte ham ut blant 250 solenergipionerer fra 1970 til 2020. Prins Albert av Monaco, selv miljøaktivist, har gitt ham en æresbevisning i form av medaljer, og inviterte Røstvik som observatør inn i kontrollsenteret i Monaco for verdens første solflyving jorden rundt, «Solar Impulse». Listen med priser er lang. Fra Olje-Stavanger er det færre hedersbevisninger.

– Er det fordi oljen og vannkraften har vært og er så økonomisk viktig her?

– Hadde du spurt om dette for en del år siden så tror jeg at jeg hadde vært litt hardere i klypa, men med årene har jeg skjønt mer av hvordan slike ting henger sammen. Alle gjør valg. Jeg har også gjort dramatiske valg. Heldigvis har jeg et stabilt familieliv, og har vært gift med Inger i 40 år. Den stabiliteten har vært viktig, hun stoler på meg, jeg stoler på henne. Jeg hadde en trygg barndom, med fire søsken, var heldig, bodde nær naturen. Er du trygg, tåler du bedre å ta upopulære valg.

Røstvik peker på hvordan mennesker blir påvirket av arbeidsplassene sine.

– Jeg er vel blitt litt mer avslepet med årene, og har noen motto, ett av dem er «Vær vennlig, husk: Alle kjemper en hard kamp». Enkeltmennesker. Firma. Alle prøver så godt de kan.

Ett annet motto har han hentet fra en av de musikalske favorittene sine, komponisten John Tavener, som den gang unge Røstvik brukte å treffe på i en bokhandel i Hampstead Village.

– «It is important that we remain totally transparent, totally vulnerable and totally open», sier Tavener. Et herlig sitat. Det er helt essensielt at vi alle er det, og at vi på den måten bidrar til en bedre samfunnsdebatt.
I bruken av «transparent» peker Røstvik på hvor lett mennesker kommer i situasjoner der personlig vinning kan bli styrende.

– Jeg etterlyser, generelt, en bedre forståelse for dobbeltroller. Alle havner i dobbeltroller.

Korrupsjon og inhabilitet 

«Corruption the Nobel way» handler blant annet om denne inhabiliteten.

– Spørsmålet vi alltid bør stille oss i en sak er: Hvordan ser dette ut utenfra? Hvis det utenfra kan stilles spørsmål, og det stinker, er inhabiliteten allerede inntruffet.

Lærdommen har Røstvik fra én av flere advokater som leser gjennom mye av det han publiserer i ulike medier.
– Jeg har lært meg å sette spørsmålstegn bak noe av det jeg skriver. Jeg gidder ikke å sitte i retten resten av livet.

Professoren vil heller bidra til gode byer. Sist semester tok han covid-19-pandemien inn som element i undervisningen. Han foreleser i filosofi og etikk gjennom for eksempel Ludwig Wittgenstein, en mann som har gjort så stort inntrykk på Røstvik at han sammen med studenter ved universitetene som også Wittgenstein studerte, i Berlin, Manchester og Cambridge, sammen med lokale krefter har gjenreist den østerriksk-britiske filosofens skrivestue i Skjolden.

LES OGSÅ: Gjenbygde Wittgensteins skrivehus

– Byplanlegging er ikke primært et teknisk fag. Det er et fag om å se mennesker. Hvem er byene til for? De er til for menneskene.

Faren var skipsingeniør på Rosenberg Verft, i en tid skipsbyggingen på Buøy var Stavangers store stolthet.

– Faren min var innovatør, og kom med nye skipsløsninger.
Da arkitekten og byplanleggeren valgte å reise fra London til sitt barndoms Stavanger, var utrygghet én faktor.

– IRA bombet London sønder og sammen på den tida. Jeg har kjent på redselen, en redsel som mange i verden har kjent og kjenner på.

Tilbake til arkitektjobb og etter hvert med egen praksis fikk han tilbud fra John Platou i Platou Arkitekter i Oslo om å etablere og lede et Stavanger-kontor med store ressurser, høy lønn og stor stab.

– Valgte bort oljen

– Han ville gjerne headhunte meg og etablere et kjempestort kontor for å ta oljemarkedet, byggingen på Forus. Jeg gikk, sammen med Inger, i tenkeboksen, og spurte meg selv om dette var det jeg ville bruke min utdannelse til, og kom til at jeg måtte velge samvittighetsfullt. Jeg valgte bort oljen, og valgte miljøvernet, sier Røstvik.

Han slår fast at dette valget pekte ut en retning.

– Jeg vil at folk flest, menneskeheten, skal være mine klienter, ikke de interessene som vil skvise mest mulig ut av alt. Jeg valgte bort kapitalmakten.

Gjennom ISES International, som i dag har rundt 35.000 medlemmer i 50 land, arbeidet Røstvik for å få energi opp på agendaen som eget hovedtema under FNs konferanse om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992.

– Det er helt pussig at energi ikke var eget tema, men energisektoren var dominert av olje, kull og gass, enormt sterke økonomiske interesser, det var ingen som ville pirke i det, ingen som turte, sier Røstvik, og tillegger det til ISES, Eurosolar, World Council for Renewable Energy og noen enkeltpersoner at klimatoppmøter senere har hatt energi som sentralt tema.

Samarbeidet med Morten Harket

Røstvik har arbeidet i en rekke land, og har tegnet og sett oppført soldrevne bygg i Sri Lanka, Mali, Italia og på Kypros. I flere u-land viste han at solenergi brukt til koking, vannrensing, tørking av matvarer, belysning og kjøling hadde et enormt potensial. Han har tilbrakt en nyttårsaften med Thor Heyerdahl, som laget pizza og heiet på solenergi. I Colombo på Sri Lanka traff Røstvik Morten Harket, også miljøaktivist. Senere, med støtte av bandmedlem Magne Furuholmen, fikk frontfiguren i a-ha donert overskuddet fra en Kalvøya-konsert til den gang nystartede Bellona. frontet av Frederic Hauge og Rune Haaland. Bellona-gründerne, a-ha og Røstvik spleiste på og importerte Norges første elbil.

– Inger og jeg brukte å reise til det årlige solbilløpet i Sveits. Det var der alle de store bilprodusentene testet ut utstyret sitt den gang. CNN og andre store TV-selskap var alltid der, men aldri noen fra Norge. Så ble Morten med, og plutselig var «alle» der.

Røstvik nevner det ikke selv nå, men i et intervju med Dagens Næringsliv i 2009 ble han sitert på at «hvis norske arkitekter flest skulle sammenlignes med noen annen yrkesgruppe, er det prostituerte. Også arkitekter gjør hva som helst for penger».

Dette var i et tilbakeblikk på utviklingen 20 år etter at han tegnet Chanelle, Europas første moderne energiselvforsynte forsøksbygg, i 1988. Det brukte kun ny fornybar energi, og ble ført opp til «Bygg for framtiden»-messen. Bygningen ligger på Godeset, rett opp bakken fra det som var British Petroleum-hovedkvarteret og like ved Statoils hovedkontor.
Utslipp fra de flere hundre cruiseskipene som i koronafrie år ankommer Vågen er et annet tema som opptar Røstvik.
– Det å bygge er en langsom prosess, du skal gjennom et svært apparat og et langt politisk spill, spesielt hvis du lager kontroversielle prosjekter og presser grensene. Et stort apparat skal du også gjennom hvis du for eksempel ønsker å bygge på et lite trehus i Gamle Stavanger, men foran Gamle Stavanger seiler det sommerstid daglig inn svære cruiseskip med mellom 500 og 3000 passasjerer, og de ligger der og sperrer utsikten fra morgen til kveld. Når kom den «byggesøknaden»? Når kom «nabovarselet» for disse gigantiske veggene? 

Harald N. Røstvik (71)

• Professor i byplanlegging ved det teknisk- naturvitenskapelige fakultet på Universitetet i Stavanger fra 2016.
• Sivilarkitekt MNAL (Manchester University, 1974)
• Forfatter av ti bøker.
• Professor i arkitektur ved Bergen arkitekthøgskole (BAS) til 2016.
• Leder av den norske avdelingen av International Solar Energy Society (ISES) fra 1990 til 1991.
• Priser: Hederspris av Gro Harlem Brundtlands Miljøstiftelse (1991), FNs «Homeless»-konkurranse 1987, «Japan Sasakawa Foundation»-pris 1992, Stiftelsen Miljøansvars pris 1995, Humleprisen (solenergipris) 1997, UN World Habitat Award 2005 m. fl.
• Bibliografi (blant annet): «The Sunshine Revolution», «Eksil: En fortelling om oljelakeienes makt», «Corruption the Nobel way».

Favoritter:

Musikk: Rod McKuen. Leonard Cohen.  John Tavener.
Filmer: «It's a Wonderful Life» (Frank Capra, 1946). «The Wall» (Alan Parker, 1982). 
Bøker: Igjen, av Rod McKuen. Både musikk og poesi, og Wittgenstein, Barbara Hepworth, skulptøren, og av Roald Dahl. 
Mat: Har vært vegetarianer rundt 30 år. Valgt helt egoistisk. Det er så mye flott vegetarmat.
Steder: Sri Lanka. Mest Colombo, St. Paul de Vence, Sør-Frankrike. I Italia: Villa Faraldi, i Liguria. Mali. Timbuktu. Røisheim Hotell i Lom.