Den siste olje

Thina Saltvedts (43) overarmsmuskler vokser idet hun drar hånda gjennom håret for fotografen der hun står i en kjole med blomster, barbeint i Frognerparken. Saltvedt har kippet av seg de høyhælte skoene.

– I Nordisk Bank møttes vi et par ganger i året. Da vi var på båttur i Finland og skulle gå i land, sa den danske sjefen: «Thina, stakkars deg, du kan jo ikke være med her». Da bare gikk jeg opp svabergene med de høye skoa. Jeg bare så på ham. Da sa at han at «dette var noe nytt».

Thina Saltvedt er den norske oljeanalytikeren som stadig brukes av Bloomberg. Hun har gitt sine analyser på mediegiganten Al-Jazeera. Saltvedt er trolig Norges mest siterte oljeanalytiker. I 2013 var hun én av tre i verden som tippet riktig oljepris. I 2014 bommet hun stygt. Det skulle bli opptakten til et prisfall som nå kjennes i Norge. 20.000 oljejobber er kuttet så langt, viser tall som kom denne uka. Stavanger-regionen rammes hardest. Mens Europas øyne denne uka følger Hellas, følger Thina Saltvedt atomavtalen med Iran og hvordan den vil slå ut på oljeprisen. Krisen kan bli langvarig, tror eksperter. Thina Saltvedt svarer med å si at oljenæringen kan skylde seg selv. Saltvedt er fra nordtrøndersk kystslekt. Bestefaren, onkelen og fetteren var sjømenn. Oljeindustrien roper på krisepakker. Det får de ikke av oljeanalytikeren fra Tørrkop på Nøtterøy, øya der folk enten ble «skoleflinke eller narkomane», som Jan Petter Saltvedt, storebror og vaktsjef i NRK-sporten, sier det.

LES OGSÅ: På to hjul for bedre klima

Interessen for grønn energi

Noe har skjedd. Da daværende finansminister Kristin Halvorsen i 2007 uttalte at oljen en dag ville bli overflødig, ble hun gjort narr av. Thina Saltvedt var én av kritikerne. Som fersk analytiker stilte hun til debatt med finansministeren: «Vi trodde hun skulle bli spist levende,» sier storebror. I 2007 konstaterte Saltvedt i denne avisen at «miljøvennlig kraft rett og slett ikke er lønnsom». Hun sa også: «Vi kan erstatte noe av oljeforbruket med alternative energikilder, men bare en liten andel». Nå informerer Thina Saltvedt Trygve Hegnar at offshore vind kan bli lønnsom innen 2030 og tar et vinglass med Nina Jensen i WWF. Et kritisk spørsmål fra en britisk journalist for ett og et halvt år siden utløste interessen for grønn energi.

– Han spurte meg om vi ikke var bekymret for «stranded assets» her i Norge. Jeg svarte: «Nei da, vi skal leve av oljen i mange år, vi».

Følg oss på Twitter og Facebook!

Thina Saltvedt hadde aldri drømt om et scenario der olje og gass skulle knyttes til mulig verditap. Hun lager en liten glipe mellom fingrene for å illustrere hvor mye Det internasjonale energibyrået (IEA) mente det var å tjene på sol og vind. Det var disse prognosene hun fulgte for sine kunder, dem holder hun holder oppdatert på de viktigste trendene i markedet.

– En miljøorganisasjon spurte meg: Men har du virkelig sett på hva som har skjedd? Jeg svarte: For å være ærlig: det har jeg ikke.

Hun leste seg opp på fornybar energi. Prisene hadde falt enormt.

– Som oljeanalytiker, hvis jeg ikke tar dette prisfallet på grønn energi inn i analysene mine, og skal lulle inn oljeindustrien, og si at oljen «den har vi bruk for i all framtid», så gjør jeg ikke en god jobb.

– Føles det som om å heie på rett lag når du er blitt oljeanalytikeren som kritiserer oljebransjen?

– Når man skal være oljeanalytiker, er det noen som oppfatter det som at man skal være en talsperson for oljebransjen.

Men Saltvedt kan neppe anklages for å lulle inn oljeindustrien. I fjor skrev hun en kronikk i Dagens Næringsliv om at Norge må se seg rundt etter noe annet enn bare olje. Under tittelen: Oppvåkningen. Men ikke alle er enige i Saltvedts oppvåkning. Andre tror oljeprisen vil stige. Det grønne skiftet vil ikke komme raskt, sier de.

LES OGSÅ: Mener Sundtoft er en fare for klima og miljø

Klimaråd

Saltvedt sitter i klimaministerens klimaråd.

– Hvilket råd vil du gi oljeministeren?

– Gir man økte rammebetingelser, vokser industrien på falske betingelser. Olje bør ikke få økte konkurransefordeler framfor grønn energi. Lien er opptatt av at oljen skal vokse mye, særlig i Nord-Norge, der han kommer fra. Jeg ser at det grønne skiftet kommer hardere og tidligere enn ham.

På en kafé i Frognerparken veksler Thina Saltvedt mellom å snakke om atomavtalen med Iran, innlede en samtale om pistasj-is med nabobordet og hilse på de nærgående spurvene: «Hei, dere!». Hun fisker fram mobilen fra veska. Over skjermen sprader fasaner hjemme på Nøtterøy. De trues av at den lokale løvskogen forsvinner. Thina Saltvedt er blitt en klimavenn. En kort samtale om fasaner følger før telefonen ringer. Det er Bloomberg. Mandag skal hun snakke på en sørkoreansk radiostasjon. Russisk TV er det mest eksotiske så langt.

– En russer skulle være «voice over» da jeg snakket. Men det var en mann! Jeg tenkte: «Hvem er du?» Nei, det var han som skulle være stemmen min.

Menn som briefer

Med en doktoravhandling fra Manchester, om hvordan norsk fiskeindustri sikrer seg mot valutasvingninger, arbeidet Saltvedt seg mot oljen da hun kom inn i Nordea Markets. Olje er, som fisk, en råvare. I stimen var de fleste menn.

– Etter en presentasjon jeg hadde holdt, kom det en og klappet meg på hodet og sa «så søt du er i dag». Det er også noen som har prøvd seg og sier: «du får så mye oppmerksomhet fordi du er dame, med kjolene dine».

Å snakke om olje slik at folk forstår det, krever trening. «Mange menn skal gjerne brife og tror de kommer unna med fancy ord og uttrykk. Det funker ikke i en forsamling», konstaterer Thina Saltvedt. Hun ble godt mottatt i Nordea. Men ikke av alle i bransjen.

– Det var noen som trodde jeg var ansatt for å stå og smile. Du merker det på folk. At de nikker til deg og sier: «så fin kjole du har på deg».

– Hvordan reagerer du på det?

– Først blir jeg litt oppgitt, men så tenker jeg: «Enten kan jeg bare slutte eller så må jeg bare være sta».

Saltvedt valgte å være sta.

– Jeg ble litt fandenivoldsk. Jeg tenkte: Vet du hva? Jeg føler ikke at jeg gjør noe dårligere arbeid eller at jeg er noe dummere. Det er ikke noen årsaken til at jeg ikke skal kunne klare dette like bra som en mann.

I dag har hun en høy stjerne i Nordea. Men kampen opp og fram som kvinne var ikke noe hun snakket med sin nærmeste venninne i Nordea om mens den pågikk.

– Da jeg var liten var det ikke noe snakk om å gi opp. Det var ikke noe sutring. Vi fikk beskjeden: Dette har du valgt selv. Når vi var småsyke, kunne det vært deilig å være hjemme. Det kunne vi bare glemme. Hadde du gjort noe dumt, måtte du gå og rette opp selv og si unnskyld. Det var ingen vits i å gjemme seg. Men vi fikk trøst og støtte. Det var viktig å holde seg på jorda og respektere folk.

Så hva er Saltvedts metode? At noe går den tiende gangen du forsøker. Nøkkelen er å være seig. Hun har et konkurranseinstinkt som til tider framstår overutviklet, ifølge venner. Selvironien har økt med årene. Temperamentet har sunket. Hun er morsom, sosial og god til å prate med barn. Men det koster å synes. I en periode ble hun oppringt om natten og fikk slibrige meldinger på telefonen. Han som ringte, ble til slutt domfelt.

– Etter hvert som kunder ser at jeg kommer igjen, igjen og igjen – og at jeg ikke gir meg – forsvinner overraskelsen over at jeg er dame. De begynner etter hvert å høre på det jeg sier.

Det er da en blir et etablert navn i markedet. Men det tar tid.

– Det tar mye lengre tid for en dame. I alle fall gjorde det det for meg. Det var irriterende at unge menn, med halvparten av utdannelsen, fikk mer tillit og gehør. Vi er ikke i nærheten av full likestilling, i alle fall ikke i finans. I økonomi og banken begynner det å bedre seg.

LES OGSÅ: Regjeringen dropper ekspertene - lager ny klimalov selv

Familien Saltvedt

Det er intern konkurranse i familien Saltvedt om hvem som jobber mest av Saltvedt og hennes 82 år gamle far, som er lege. Moren arbeidet ved hjemmehjelpskontoret på Nøtterøy. Thina Saltvedt jobber opp mot 14 timer i døgnet, avbrutt av en treningsøkt etter fire, før hun går tilbake til de siste oppdateringene. Ofte sitter hun i Nordeas lokaler på en søndag. Som 19-åring sluttet hun på balletten. Hun begynte på studier ved BI etter råd fra storebror. Balletten lærte henne at hardt, målrettet arbeid vil gi resultater. Til slutt.

– Hva er det som driver deg?

– Interesse og engasjement. Jeg har bare lyst til å lære mer og bli bedre. Den dagen det stopper opp, og jeg sier at jeg kan det, at jeg er god nok, da kan de kaste meg ut av meglerhuset.

I dag inviteres hun til å foredrag for unge kvinner som vil opp og fram. Med Siv Jensen.

– Da jeg ble invitert, var det første jeg tenkte: Hva har jeg å bidra med? Men jeg kan fortelle andre kvinner om veien jeg har gått.

Mange unge jenter sliter seg syke og psyke for å nå toppen.

– Har du noen råd?

– Vi kommer ikke utenom hardt arbeid. Men vi kan ikke både lykkes på jobben, på hjemmebane med familielivet og løpe maraton i tillegg.

– Hva er du dårlig på?

– Å lage mat og kjøre bil.

Som kvinne må jeg være litt mer freidig enn det som er behagelig, mener Saltvedt.

– Jeg har turt å ta ordet og å være med i debatten. For å gjøre alle til lags som analytiker kan du si at utviklingen går «litt den ene veien og litt den andre veien». Men da forsvinner meningen i det du sier. I stedet for å si at oljeprisen skal ned i 50 eller opp i 110.

Feminist?

Kvinner kan ikke bare sitte stille i en krok og vente på at noen spør dem om de vil bli ledere, mener Thina Saltvedt.

– Damer er veldig opptatt av ting skal være 110 prosent. Det skal det være den første gangen de prøver. Ingen menn har kastet seg ut i det uten å feile.

«Makan», tvitret reder Elisabeth Grieg da Sigve Brekke i vår ble ny Telenor-sjef. Menn plukker ennå menn. På toppen av norsk næringsliv er det oppsiktsvekkende få kvinner.

– Jeg er ikke spesielt glad i kvotering, men hvis det er nødvendig kan vi ha det i en periode.

Staten bør legge press på «gutteklubben grei», mener Saltvedt. En undersøkelse fra tenketanken Agenda viser at også yngre menn er skeptiske til kvinnelige ledere.

– Ligger ikke alt til rette for at kvinner skal bli toppledere i Norge?

– Nei, ikke når vi fremdeles må bevise mer for å få de samme mulighetene og de samme lønningene. Det er for lite fleksibilitet til å kombinere karriere med barn.

– Er du feminist?

– Asså …

For første gang under intervjuet drar Saltvedt på ordene.

– Det er jo en del feministiske grupper som jeg mener ikke snakker til kvinnenes fordel. Vi er forskjellige, vi menn og damer. Den herlige forskjellen skal vi få lov til å ha. Men vi skal ha like betingelser.

LES OGSÅ: Bellona: - Må vurdere plan B for klima

Arbeidsledig doktorand

Det hendte Thina Saltvedt var så blakk som doktorgradsstudent i Manchester at hun måtte spille på hund.

– For å ha råd til å ta en øl fredager, dro vi på greyhound racing-banen og vedda på hunder. Fra 10, 15 til 20 pund. Så kunne vi dra på byen etterpå.

«Fenomenalt», ler Saltvedt.

– Hva må du se etter når du spiller på hund?

– Vi gikk etter «bænkersene». De gikk stort sett inn. Ikke at jeg har spilt så mye på hund, men jeg har tippa på hest noen ganger.

Med en doktorgrad i lomma, etter sju år i England og uten et bredt norsk nettverk var Thina Saltvedt arbeidsløs før hun fikk jobb i Norges Bank.

– Jeg hadde levd på sparebluss i en god del år, jeg hadde ikke reist på ferie og kjøpte meg aldri klær.

Det var en krevende tid. Eller som Thina Saltvedt sier det: Det var bare å søke jobber og stå på. Hun trente en god del. Dagene ble lange.

– Man ser mer de negative sidene ved livet. Det krever mer selvdisiplin å se de positive.

Makroøkonomen har aldri eid sin egen leilighet. Hun leier. Reiser mye. Er lite hjemme. I tillegg har hun visningsangst.

– Jeg skal kjøpe leilighet i sommer. Men sommeren er vel en dårlig tid å kjøpe leilighet på?

Økonomen ser spørrende på oss.

– Jeg kommer til å treffe toppen av boligmarkedet!

Thina Saltvedt snurrer på platen som skal lyse opp ansiktet hennes for fotografen. Sommersola er på sparebluss i Frognerparken. Hun ler litt av seg selv når vi ser på henne. Rundt håndleddet har hun et armbånd som sier: «Livet er fantastisk». Det kjøpte hun av noen jenter som mistet mødrene i kreft.

I fjor fikk igjen Saltvedt mor påvist kreft med spredning.

– Det var helt forferdelig. Nå er hun nesten helt frisk etter seks kurer med cellegift. Og en stor dose stå-på-mot.

Familien er viktig. Broren er den eneste hun snakker med om alt. De tre tantebarna er viktige. De ser hun hver morgen fra en fotokalender når hun våkner, før hun har sjekket oljeprisene.

– Hva har livet lært deg?

– At vi må være positive. Smiler vi, får vi en bedre hverdag. Det er ingen andre som gjør det for deg.

Oljeprisfallet et «slag i ansiktet»

Olje-Norges framtid tar ikke nattesøvnen fra analytikeren.

– Men hvis vi ikke gjør noe nå, og fortsetter å leve av bare olje, betyr det at vi inngår et veldig risikabelt veddemål.

Prisfallet hjelper politikerne til å skifte retning, mener Thina Saltvedt.

– Det er ikke så lett å selge inn et budskap om omstilling når Olje-Norge fortsetter å gå oppover. At vi må endre på forbruket vårt og orientere oss mot andre sektorer.

Fallet i oljeprisen er et «slag i ansiktet».

– Men vi må se realiteten. Vi produserer mye mindre olje enn før og vi er veldig avhengig av en ustabil oljepris.

– Hva er Norges konkurransefortrinn?

– Vi har vind og vannkraft. Vi har tang som vi kan lage biodrivstoff av.

Saltvedt fortsetter i en lengre avhandling om havbrukets potensial i Norge, om hydro og fusjon. Norge kan ikke konkurrere på billig arbeidskraft, men på utdannelsesnivå og erfaring fra energiproduksjon.

– Oljesøkteknologi kan brukes til å overvåke fiskeoppdrett, men også hjerteovervåking. Norge har omstilt seg før. Vi har gått fra sjøfart og handel til olje. Rederne på Vestlandet har nå skip som skal sørve offshore vindfarmer. Politikerne må ta noen beslutninger. Norge ønsket å være i forkant som klimaleder. Det har vi ikke vært.

Det haster, sier Saltvedt. Vi kan ikke bruke ti år. Dette er ikke jernbanen, Fornebu eller Operaen. Saltvedt er bekymret for klimatrusselen.

– Politikerne begynner å bli villige til å gjøre noe. For elbiler har ikke støtteordningene blitt endret for mye. Norge er blitt et test-land for Tesla. Nå får vi to kabler og større overføringskapasitet av elektrisitet til Storbritannia.

Har vi bruk for alt?

I forrige uke snudde Statkraft. Det blir likevel utbygging av vindkraft på Fosen. Det er et tegn, mener Saltvedt.

– Vi må tørre å tenke stort og bygge opp et hjemmemarked før vi kan ha suksess ute. Vi må bygge opp et nytt cluster på grønn energi, slik vi gjorde med oljeindustrien. Det må sees på insentiver. Vi må ha tilgang på risikokapital slik at bedriftene tør å prøve. Satsingen på fornybar energi har vært tilfeldig og spredt. Prosjektstøtte har tatt slutt før teknologien er moden. Den har blitt solgt til utlandet i stedet for å bygge rundt den i Norge.

Oljesektoren må ta innover seg at bilbransjen etterspør miljøvennlig drivstoff. Noen av de viktigste endringene for klimaet vil skje på transport, mener Saltvedt, Oljen ligger der. Saltvedt mener Statoil er på grønn glid.

– Hva er reelt og hva er omdømmebygging?

– Det er et godt tegn å se hvem som har fått ansvaret for Statoils fornybarsatsing (Irene Rummelhoff, journ.anm.). De må kutte kostnadene og avslutte motstridende prosjekter, som oljesand i Canada.

Klima er et ord som sniker seg også i investorers vokabular, det merker Thina Saltvedt på kundene.

– Vi har visst at oljen kan gå tom. Nå er heller spørsmålet: har vi bruk for all oljen?