– Asalam o’alikum.
Plutselig står han der.
Shahid Rasool er kjent for å gå i treningsklær, men i dag er de byttet med hvit shalwar (en bukse) og kamiz (en tunika). På hodet har han noe som kan minne om en turban. Under oss er det ikke et arabisk teppe, men en godt brukt, blå gym-matte.
Han kobler mobilen sin til en høyttaler, og alle setter seg i en sirkel på gymmatten. Musikken kommer på. Det er litt som når du har for høy bass på. Dunk, dunk. Dunkingen følger hjerterytmen.
Det ser ut som de på den blå matta går inn i en slags mild form for transe, En og en blir vinket fram til Rasool. Noen ganger legger han hånden på hjerte til personen som sitter foran seg.
Mannen som har blitt omtalt som «Norges farligste», spør nå varmt til dem som sitter foran seg:
«Hvordan har du det i dag?»
Moské i stua
Vi er på treningssenteret til Shahid Rasool som er tidligere dømt gjengleder. Det er en søndagskveld. Livet hans har endret seg mye siden 90-tallet. Én av endringene er den nye, religiøse retningen.
– Hjertet mitt var helt svart på grunn av min fortid. For å rense det, måtte jeg gjøre noe.
Hver søndag blir treningssenteret hans Fighters Gym på Mortensrud øst i Oslo, forvandlet til et sted «der man kan få ro i hjertet», i alle fall ifølge Rasool selv. De som samles der tilhører Sufismen – en retning innen Islam. I sufismen opplever man å bli i ett med gud eller universet, og man sanser ikke lenger den fysiske verden omkring seg.
Rasool mener religionen reddet han etter at han kom ut av fengslet.
– Jeg må si det samme som de kristne: Jeg fant lyset.
Det var på den blå gym-matten alt begynte, forklarer Rasool. Han ble rekruttert av kommunen til å trene opp trøblete ungdommer i kampsport. Men ingen visste den gangen at han selv skulle bli et av politiets største problemer.
Fin barndom
Det er travelt på Fighters Gym i dag: Stadig nye medlemmer kommer inn dørene og hilser.
Rasool forklarer at han kom til Norge da han var ti år gammel, og vokste opp på Bjølsen i Oslo. Mor kunne ikke norsk, og far gikk bort da Rasool var i tyveårene. Likevel mener Rasool at han har ikke noe å klage over når det gjelder barndommen. Han trekker spesielt fram faren sin.
– Han var en god mann.
Rasool ser stolt ut.
– Ja, det var han!
En mann i resepsjonen bak oss har brutt inn i samtalen.
– En gammel venn av faren min, forklarer Rasool og smiler.
Det var i deres egen stue at den første muslimske organisasjonen Islamic Cultural Centre ble opprettet. Organisasjonen ble etablert for å skape samhold mellom muslimer. De trengte et sted å be sammen. Etter hvert fikk de en egen Moské på Grønland i Oslo, kjent som «Den gule moskeen». Men først var det altså bare et lite rom i Bjølsengata på Sagene. I samme bydel der Rasool vokste opp med kjernefamilien sin.
Faren hans gikk bort tidlig og døde av hjerteinfarkt i en alder av 48 år. Rasool var selv i tyveårene da, og alene i Norge, siden resten av familien var i Pakistan. Han måtte frakte liket til faren sin til Pakistan selv, der familien ønsket å gravlegge han.
– Jeg begravde han med mine egne hender.
Han blir stille en lang stund. Ordene blir korte.
– Det var veldig trist.
[ Luksusklokke skaper hodebry for etterlyst norskpakistaner ]
Søkte samhold
Ifølge Rasool begynte det kriminelle livet hans som noe uskyldig. En gjeng norskpakistanere som ønsket fellesskap i nytt et land, som i begynnelsen føltes fjern. Nå skulle de skape tilhørighet, sammen.
– Vi var bare en gjeng med kamerater som hang sammen. På lik linje som nordmenn i utlandet er sammen med andre nordmenn. Men da vi kom til Norge og vi pakistanere begynte å skape et fellesskap sammen, ble vi fort omtalt som et gjengmiljø, sier Rasool.
På 80 og 90-tallet var folk rasistiske helt uten å skjule det, forteller han. Det var vanlig å bli ropt etter, eller å ikke få slippe inn på visse utesteder. Det var kanskje der det eskalerte, tenker han høyt.
Når han fikk et stort behov for å beskytte kompisene sine.
– Ofte endte det med slåsskamp.
Eskalerte
Konfliktene og slåsskampene ble tettere og tettere. Etter hvert begynte han med pengeinnkreving.
– Slik ballet det på seg, og jeg endte med å sone 18 år til sammen, sier han og løfter opp blikket. Han får et alvorlig drag over ansiktet.
I slutten av 80- tallet ble Rasool ble pekt ut som gjengleder for Young Guns og A-gjengen, begge tilknyttet det pakistanske miljøet i Oslo. Selv hevdet Rasool i 2006 at disse gjengene ikke eksisterte, men var forestillinger skapt av politi og media.
– Du har hevdet at det ikke fantes gjenger?
– Da snakket jeg kun om 80–90 tallet. Da var vi kun venner som stilte opp for hverandre.
På slutten av 1990-årene blir Rasool karakterisert av politiet som «en av Norges farligste menn». I 1997 ble han dømt for 108 kriminelle forhold.
– Den siste dommen på tolv år er jeg hvert fall ikke enig i.
Dommen omfattet blant annet grov vold, utpressing, trusler, bortføring og ran.
– Det finnes vel noen ofre her, hvor mye tenker du på dem?
– Jeg lever heller i nåtid.
– Hva er grunnen til det?
– Jeg ser fremover.
Kameratene ble borte
Folk kommer inn og går ut gjennom treningsstudio. Alle hilser på Rasool. Måten han og disse som kommer inn hilser på vitner om at både Rasool og de som pleier å trene der kjenner hverandre godt. Det virker som at Rasool liker å omgå mennesker, men noen har han valgt bevist å ikke omgås med lenger og det er hans tidligere kamerater fra miljøet.
Rasool mener han viste lojalitet med vennene sine i miljøet, men at han selv ikke fikk den samme lojaliteten tilbake.
– Når jeg ringte de fra fengsel var det mange av kameratene mine som ikke hadde tid til å snakke med meg. Noen av de kom på besøk kanskje én gang i året. De hadde sviktet meg, sier Rasool.
Det gjentakende mønsteret fortsatte.
– Det opplevdes som et stort svik. De eneste som kom på besøk i fengslet var familien min. Det prøver jeg å forklare de gutta som kommer inn på treningsstudioet nå, sier han.
Men Rasool er glad for at han satt i fengslet i tolv år.
– Jeg fikk tid til å reflektere. Jeg innså at de jeg trodde var mine egne, ikke var mennesker jeg kunne stole på. Jeg er takknemlig for de tolv årene jeg satt inne, for jeg innså at det var et falskt brorskap.
Ny start
Vi blir avbrutt. Tre unge gutter kommer litt nølende inn. De har ikke med seg gym-bag og er heller ikke kledd i treningstøy, men blir likevel vinket inn av Rasool.
– Kom inn gutta, sier han og åpner døra.
En av dem prøver å si noe, men Rasool avbryter, og sier: «Jeg forstår, bare kom inn».
Guttene setter seg inn på gymmattene i treningsstudio og blir etter hvert servert pizza.
I dag ønsker Rasool og å være en rollemodell for gutter som havner i samme miljø som han selv var en del av. Han tilbyr alle som ønsker hjelp til å komme seg ut av miljøet.
En rollemodell som kanskje han selv kunne trengt da han var ferdigsonet i 2009. Han har i dag klart å bygge opp et nytt liv selv. I tillegg til å drive et treningsstudioet sammen med famille, er han leder i «Norges Thaiboksing Forbund». På dagtid jobber han som erfaringskonsulent i Forandringshuset, med nasjonal avhoppervirksomhet og kriminalitetsforebygging. Der han tilbyr støtte og verktøy til de av ungdommene som er motivert for å skape en positiv endring i sitt liv.
Men å bygge et nytt liv har kostet. Rasool har vært mye alene.
– Jeg ble oppsøkt av gamle kamerater. De begynte å fortelle meg om folk de hadde problemer med, som om jeg skulle hjelpe dem. Jeg takket pent nei, og spurte hvor de var når jeg satt inne i tolv år, sier han og legger til:
– Jeg respekterer dem fortsatt, vi har opplevd mye sammen. Jeg tar avstand fra kriminelle handlinger, men døren min er likevel åpen om noen trenger hjelp til å komme seg ut av miljøet.
Han tenker seg om litt, og sier:
– Det eneste jeg angrer på er at jeg prioriterte venner framfor familien min.
[ Hjemmekamper på bortebane, bortekamper på hjemmebane ]
Fikk ikke jobb
– Hei, sier en mann litt tvilende som kommer inn med sønnen sin.
Rasool hilser tilbake.
– Oi, jeg kjente deg ikke igjen, sier mannen som er nok vant med å se Rasool med gymtøy.
Selv om hans bekledning og retning i livet har endret seg så har fordommer og rasisme preget livet til Rasool, forteller han.
– Er det mange som har fordommer mot deg, tror du?
– Nå har det gått mange år, og jeg har lykkes i holde meg unna det kriminelle miljøet. Likevel tok det 11 år før jeg fikk meg jobb.
Han søkte flere jobber da han kom ut. Men det er først etter 11 år at han fikk en 9–16 jobb forteller han. Det er derfor han mener at rasismen i Norge har gått fra å ha vært mer synlig til å ha blitt skjult.
– Nå blir man ikke kalt neger eller pakkis, men man avslår heller jobbsøknader, sier han og legger til:
– I flere år søkte jeg jobb hos Oslo kommune. Jeg har mye kunnskap som de fint kan benytte seg av, men de ville ikke ansette meg, selv om de pleier å komme i ny og ne for å rådføre seg med meg, sier han.
Det var til slutt en kristen organisasjon som ansatte han.
– Jeg har også ønsket å holde foredrag i moskeene, men de mente at jeg ikke var kvalifisert nok.
[ Gunhild Stordalen: – Det gjør noe med en. Å få en utløpsdato ]
Moskeene må ta ansvar
Rasool mener at muslimske organisasjoner har mye å lære av kristne organisasjoner.
– De har alltid et ungdomsrom rett ved siden av, der de kan komme for å oppleve samhold. Det mangler de muslimske organisasjonene. Og det mener jeg bør være en del av samfunnsoppdragets deres. Når ungdommen går i feil retning, bør vi ta mer ansvar. Da hjelper det ikke å tiltrekke med Koran-lesing. Det må mer til.
Nå lyser øynene hans igjen og han blir engasjert.
– Sist jeg var og holdt foredrag for ungdommen stilte de mange spørsmål. «Hvor mye penger har du tjent», var det mange som lurte på. Da svarer jeg alltid at de må huske at jeg ikke tjente en krone på de 18 årene jeg satt inne.
– Men var pengene noe som tiltrakk deg mot det kriminelle miljøet?
– Ja, penger var en stor del av det. Jeg har selv levert store bunker med penger til foreldrene til kameratene mine, og de stilte aldri spørsmål ved hvor pengene kom fra. Min mor kunne ikke norsk, og jeg lurte henne trill rundt, men mange av våre foreldre har visst om hva vi drev med.
– I sufisme er det jo slik at man ikke skal være avhengig av materialistiske goder, hvordan klarte du å gi slipp?
– I Islam så er det noe som heter haram og halal. Jeg tjente mye haram-penger som betyr at man har tjent dem på ulovlig vis, mens halal-penger er penger du har tjent på ærlig vis. Vi sier også at når man tjener haram-penger så blir de borte like fort, men når man tjener halal så varer de. Og det har jeg lært. Jeg har takket være Allah mer enn nok i dag.
Han hadde kun rundt 250 kroner på seg da han slapp ut av fengsel.
[ En må til retten, mens den andre slapp ]
Før og nå
Gymmen er full av kampsportsutstyr. Rundt oss ligger det flere slagdukker og boksehansker. Her tilbringer Rasool mye tid med ungdommer.
Han forteller at det kriminelle miljøet har endret seg drastisk fra da han var kriminell.
– Vi hadde personsøkere, eller så måtte vi finne en telefonkiosk. Men i dag har verden blitt veldig liten på grunn av internett. Alt du trenger kan du få levert rett hjem ved en klikk på nettet, sier han.
Ifølge Rasool har det kommet flere gjenger som er mer bydelsbasert. I noen tilfeller er også bydelene blitt splittet med ulike gjenger.
Andre forskjeller han peker på er at flere av gjengmedlemmene er mye yngre enn før. I tillegg til det så er det mye mer penger involvert.
– Før gjorde man ting selv, men nå kan du leie folk fra andre steder for å gjøre opp, og selv ha et godt alibi. La oss si at hvis jeg skal fjerne noen nå, så reiser jeg selv til utlandet og for passet mitt stemplet ut av landet. Når alt er gjort opp, betaler jeg, sier han.
Ifølge Rasool så er det en sammensatt bildet på hvorfor enkelte velger kriminalitet. Mange unge blir motivert av penger, fordi de ikke får jobb.
– Mange av disse gutta trenger jobb og vil ha jobb. De vil ut av fattigdommen i Norge, sier han.
Selv om det har kommet handlingsplan mot rasisme og man endelig har begynt å snakke høyt om det, så har vi kommet like langt ifølge han.
– Ja, vi er flere nå som mener at dette må bekjempes, men det blir jo likevel ikke gjort noe. Alle sier: «Ja, dette må vi slå ned hardt på». Men det skjer jo ingenting. Hvor mange er det som har blitt dømt for rasisme? spør han.
Han har selv klart å holde seg unna kriminalitet siden han slapp ut, men han vet selv og påpeker at det ikke like lett for alle.
– Det er derfor vi trenger å satse på ungdommene, og her må alle samarbeidet, politikerne, moskeene og ikke minst foreldrene som har et stort ansvar for at barnas deres skal lykkes, sier han.
---
Fem favoritter
Bok: – Jeg har ikke lest bøker siden jeg satt inne, og det er over 12 år siden.
Musikk: – Jeg hører ikke på musikk, men hører på naat sharif hverdag, som er lovprisning til Allah.
Film: – Jeg ser for det meste bare på kampsport-filmer
Mat: – Jeg elsker Thaimat
Sted: – Thailand
---
---
Shahid Rasool (58)
- Tidligere leder i Young Guns og A-gjengen.
- Ble omtalt som Norges farligste.
- Ble i 2002 tiltalt for 157 lovbrudd, fikk dom for 108 av dem.
- Jobber med å forebygge kriminalitet blant ungdommer.
---