Student i koronatid: – For mange har nok koronapandemien ødelagt alt

Det er en gruppe koronapandemien har gått ekstra hardt utover – studentene. Igjen har regjeringen bedt universiteter, høyskoler og fagskoler om å så raskt som praktisk mulig innføre undervisning i mindre grupper og mer digital undervisning.

– Det er kjipt, som om første del av 2021 skal repeteres i en evig, ond sirkel. Først blir man vant til å være fysisk til stede igjen, og så må man venne seg til digitalt igjen, sier kjemistudent Derya Aricigil (25).

Dagsavisen møtte henne tidligere i høst på Blindern i Oslo der hun studerer. Aricigil har fått kjenne på kroppen hvor tøft det har vært å være student under pandemien.

– Å bo i en studentby, i en ny by, hvor jeg ikke kjente noen andre rundt meg i starten av en pandemi, det var veldig ensomt, jeg skal ikke legge skjul på det.

Aricigil smiler og ler litt. Hun er kledd i sort fra topp til tå når vi møter henne utenfor kjemibygningen på Blindern. Aricigil er heltidsstudent og studerer nå for å få en mastergrad i kjemi. I mars 2020 flyttet hun fra Drammen til Oslo, hvor hun bosatte seg på Kringsjå studentby bare noen dager før hele landet stengte ned. Hennes nære venner befant seg ikke i nærheten, og hun hadde ingen venner i hovedstaden.

Jo lengre tida går, jo vanskeligere blir det å bli kjent med andre medstudenter og få nye venner i studentbyen, forteller Aricigil.

– Selv om høsten kom og det ble fysisk undervisning, så var det fremdeles vanskelig for meg å møte nye folk.

– Hvordan påvirket det deg?

– Min psykiske helse ble bare verre. Jeg havnet alene, istedenfor å ha en venn ved siden av meg når jeg kanskje hadde trengt en, men det fikk jeg ikke. Det har vært en vanskelig og tung periode.

Hun er ikke alene. Gjennom koronapandemien har nesten annenhver student slitt med ensomhet og psykiske plager. I Studentenes helse og trivselsundersøkelse, også kalt SHoT-undersøkelsen, som ble gjennomført våren 2021, kom det fram at andelen studenter med det som kan karakteriseres som høyt nivå av psykiske plager har økt fra nesten hver sjette student i 2010 til nesten halvparten i 2021. Det samme gjelder for ensomhet.

Under gjenåpningen kjente jeg ekstra sterkt på den ensomheten, når jeg så og hørte andre som var sammen rundt meg i studentbygningen.

—  Derya Aricigil

– For mange har nok koronapandemien ødelagt alt, sier Derya Aricigil.

Vi går mellom de høye bygningene på Blindern. Det er her store deler av Universitetet i Oslo ligger og det er svært. Bygning på bygning som i midten brytes opp av det som ser ut som et amerikansk studentforeningshus, sånne man ser på amerikanske college-filmer. Det henger vimpler i grønt, rød og blå ned fra inngangspartiet. Kanskje henger de igjen fra en tidligere fest.

Overalt er det studenter i lange kåper og boblejakker, og med skjerf. De har skolesekker fulle av pensumbøker. Eksamensperioden er like rundt hjørnet, også denne gangen blir mange av eksamenene digitale. Noen går sammen to og to eller i større grupper. Andre går alene.

Ensom blant medstudentene

For Aricigil har det vært tungt å ikke ha noe konkret å gå til, og ikke få muligheten til å møte noen å bli kjent med. Hun forteller at de kontinuerlige endringene i koronatiltak har vært noe av det vanskeligste. Nå har de endret seg igjen, og for en som trenger stabilitet og faste rutiner i hverdagen kan det være ødeleggende.

– Sånne endringer veier inn på angsten min, og kan forverre den. Jeg har i det siste lagt merke til hvor avhengig jeg er av biblioteket for å kunne studere produktivt. Å være innestengt i leiligheten igjen, det høres ikke noe gøy ut.

Derya Aricigil sliter med angst, en av de vanligste psykiske lidelsene blant studenter. Hele 10,5 prosent har en form for angstlidelse, ifølge studentundersøkelsen fra i vår. Men under korona er det ikke angsten hun vil trekke fram som verst, det er ensomheten. Selv om hun trives i eget selskap, forteller hun at dette har vært en av de mest ensomme periodene hun har gått gjennom i livet.

– Under gjenåpningen kjente jeg ekstra sterkt på den ensomheten, når jeg så og hørte andre som var sammen rundt meg i studentbygningen.

Det ble i en periode så ille at Aricigil vurderte å avslutte studiene.

– Jeg har vurdert å avslutte mastergraden på grunn av min psykiske helse. Det var litt mørkt der en periode.

Likevel har ikke koronapandemien ødelagt alt, understreker hun.

– Nei, det vil jeg ikke si. Jeg tror mange har hatt det enda verre enn meg.

[ Kommentar: Kjære, skrale student ]

En som ikke ble valgt

Student Kine-Lise Skjeldal bor i Bergen der hun studerer digital kultur ved Universitetet i Bergen. Til tross for både samboer og familie i nærheten, har det vært unngåelig å ikke kjenne på ensomheten, slik som for så mange andre studenter.

– Vi fikk jo alle beskjed om at vi burde velge oss ut noen få venner å være rundt for å begrense smitten, og jeg var, som sikkert mange andre også, en som ikke ble valgt av noen av dem jeg pleide å være sosial med før pandemien startet. Det var veldig sårt, og selv nå som de fleste er vaksinert er det vanskelig å ta opp igjen tråden. Det har vært grobunn for en del ensomhet siden jeg ikke føler at jeg har venner som jeg kan finne på ting med lenger, sier hun.

Da studentundersøkelsen (SHoT) ble gjennomført i mars i år svarte hele 44 prosent av studentene at ofte eller svært ofte savner noen å være sammen med, 24 prosent føler seg ofte eller svært ofte utenfor, mens 37 prosent føler seg ofte eller svært ofte isolert. Over halvparten (54 prosent) svarer «ofte eller svært» ofte på minst en av disse tre påstandene.

Skjeldal forteller at det i starten av koronapandemien gikk ganske greit for hennes del, men at hun det siste året har kjent på uro og engstelse, i en svært uforutsigbar hverdag.

– Det er stressende å hele tiden tenke over alle små potensielle symptomer man kan ha. Man våkner gjerne litt ekstra trøtt en dag, og lurer på om det kan være et covid-symptom. Jeg har aldri vært særlig bekymret for helsen min før pandemien, men jeg merker at jeg har blitt veldig oppmerksom på hver minste forandring i kroppen og at jeg har blitt mer engstelig for helsen min. Selv nå som jeg er vaksinert har ikke den engstelsen blitt noe bedre.

Jeg tror noen av relasjonene jeg hadde før pandemien har tatt stor skade av isolasjonen, og noen har nok blitt borte for godt dessverre.

—  Kine-Lise Skjeldal

Skjeldal er ikke alene om å føle på engstelse for å bli smittet – hele 16 prosent av studentene som svarte på undersøkelsen i vår var bekymret for at de selv kom til å bli smittet av covid-19. Fire av ti var bekymret for at noen i nær familie kom til å bli smittet av covid-19, viser studentundersøkelsen (SHoT).

Skjeldal har liten tro på at langtidsvirkningene av korona vil avta med det første.

– Jeg tror det kommer til å ta tid for min del å slutte å bekymre meg for å bli syk. Jeg tror også at noen av relasjonene jeg hadde før pandemien har tatt stor skade av isolasjonen, og noen har nok blitt borte for godt dessverre.

Hun mener det kan bli bra med mer digital undervisning nå. Samtidig er det trist.

– Det er jo ikke kjekt å sitte på forelesning og bekymre seg for å bli smittet. Samtidig føles det som å rykke tilbake igjen noen hakk, og det er jo kjedelig å bare sitte foran en skjerm hele tiden. Man savner jo selvsagt den kontakten man har med andre når man kan møte opp fysisk. Jeg forstår behovet for nye tiltak, men det er trist.

[ Tonje Brenna trodde det var blitt krig og at Norge var okkupert av en fremmed makt ]

Studentenes stemme

I Pilestredet, rett ved OsloMet, et av de andre største universitetene i Oslo har Norsk studentorganisasjon kontor. Lederen Tuva Todnem Lund er en av dem som har ropt høyest for studenters rettigheter under pandemien. Denne morgenen er ikke et unntak. Stemningen på møterommet er preget av alvor for hun har viktige ting å snakke om.

– Det står dårlig til med studenters psykiske helse om dagen, og det har det gjort veldig lenge. Vi har SHoT-undersøkelsen som viste hvor dårlig det står til, og ser at det går dårligere og dårligere. Jeg opplever at når man snakker om psykisk helse nå, så skylder man på pandemien.

Alle piler peker mot at mange studenter har slitt veldig gjennom pandemien, og fremdeles gjør det, forteller Lund.

– Mange studenter vil gjerne ha flere å være sosiale med, mange har alvorlige psykiske problemer, mange er i behandling, og mange har tenkt på å ta livet sitt. Studenter lever under et sterkt press og et jag for å prestere, og sliter veldig med å få endene til å møtes.

Hun slår oppgitt ut med armene. Hun vet hvor tøft det kan være for mange studenter, hun har hørt historiene – og ifølge henne selv er mange av dem svært triste og ekstreme.

Dagsavisen skrev nylig om at Støre-regjeringen gikk inn for å kutte Mental helses hjelpetelefon for studenter, som koster 1,5 millioner kroner å drifte i året. Det til tross for at telefonen aldri har mottatt så mange henvendelser som nå. Den ble opprettet i februar i år som en del av Solberg-regjeringens krisepakke for studenter.

[ Vil reversere regjeringens budsjettforslag: – Vi satser på psykisk helse ]

Motivasjonen stupte

Daniel Hansen Masvik (26) studerer statsvitenskap i Tromsø. Han forteller at han har vært heldig som har hatt samboer og venner utenfor studiene, under hele pandemien. Men han har brukt mye tid på å bekymre seg for sine medstudenter.

– De gangene det føles som at verden bremser opp og ingenting betyr noe lenger er det veldig godt å ikke være alene. Jeg har iblant tenkt på hvor langt nede i kjelleren jeg hadde gått hvis jeg ikke hadde noen med meg. Da får jeg vondt på vegne av medstudentene mine.

Spesielt bekymret er han nå når universitetene igjen skal begrense undervisningen.

– Det er åpenbart nødvendig å hindre at det kommer en ny stor smittebølge som setter en stopper for alt fysisk i høyere utdanning. Det forstår jeg. Likevel er det viktig å se hvordan pandemien har vært for mange studenter, vi begynner å nærme oss en situasjon hvor studenter nesten har fullført en bachelorgrad uten å ha sittet fysisk til stede i et klasserom. Det bør bekymre. Veldig.

Likevel har det heller ikke gått på skinner for Masvik gjennom pandemien. Han har slitt med å finne motivasjon til å dra på forelesninger, både det å møte i digitale forelesninger og de fysiske forelesningene hvor svært få har møtt opp, har vært vanskelig.

– Jeg har absolutt følt på et ganske dempet følelsesliv, det skjer lite og ting kan føles litt ubetydelig og bortkastet iblant.

Masvik har hatt et bevisst forhold til at det er lett å miste seg selv, selv om han ikke direkte har slitt psykisk. Han har gjennom pandemien brukt mye tid på å forbedre sin egen fysiske helse, for å også holde den psykiske stabil.

Han mener økonomien også påvirker studentenes psykiske helse.

– Problemet er jo at for mange studenter så kom det ikke noe naturlig oppsving når landet åpnet. Mange brukte det de hadde av sparepenger for å møte pandemien, disse har ikke hatt noen mulighet for å tjene opp nye sparepenger og regjeringen gir ingen hjelp selv etter de lovet å heve studiestøtten.

– Studentenes økonomiske kår har virkelig tatt en heftig trøkk under pandemien. Jeg tenker det er umulig at konstant bekymring om å kunne betale neste husleie ikke påvirker den psykiske helsen.

De tre partiene som nå i høst ble enige om budsjett for neste år gikk alle til valg i september på å styrke studentenes økonomi. Senterpartiet lovte at de skulle øke kjøpekraften til studenter, og Ap og SV gikk til valg på å øke studiestøtten.

Ingen av partiene fulgte opp disse løftene i 2022-budsjettet.

Størst pågang siden pandemien startet

På venterommet til SiO-helse på Blindern sitter det flere unge mennesker, det piper i maskinen når noen trekker en kølapp.

En student blir hentet inn på et av de ledige rommene, mens de andre sitter igjen og venter på å bli ropt opp.

SiO-helse er studentsamskipnaden SiO sitt helsetilbud for studenter. Anne Karin Mullally leder seksjonen for psykisk helse og kommer og møter oss med et smil. Hun forteller at de opplever en stor pågang til studenthelsetjenesten.

– Mange ønsker hjelp og det har vært en økende pågang gjennom høsten. Det kan tyde på at mange studenter synes det er vanskelig å komme tilbake til en normal studiehverdag etter langvarig nedstengning.

Vi følger med Mullally rundt i lokalene, det er en slags firkantet labyrint, og hver gang har en egen farge som viser hvilken helsetjeneste som tilbys.

Her finnes det både tannlege, legekontor, mulighet for å ta ultralyd, eller å få vaksiner, og selvsagt tilbud for psykisk helse.

I den lyseblå gangen holder SiO Psykisk helse til. Her er det både psykologer og psykiatere, og det er nettopp her pågangen har vært aller sterkest etter gjenåpningen av samfunnet i høst.

Mullally kan fortelle at det har toppet seg i oktober og november. Hos SiO psykisk Helse har de så langt i 2021 gjennomført flere konsultasjoner enn tidligere år, og tallet er så høyt som 30 prosent flere konsultasjoner enn i 2019.

– Vi opplever at studentene sliter med ulike ting som engstelse og nedstemthet, manglende motivasjon og det med å finne gode sosiale relasjoner. Noen føler seg ensomme eller at de har få andre å spille på. Vi har også sett en del som synes de er for opptatte av mat og vekt, synes det er vanskelig å komme i gang med aktiviteter de har likt før, eller som stresser mer enn vanlig.

SiO-helse er et lavterskeltilbud hvor man ikke trenger en diagnose for å få time. Dette gjør tilbudet enklere å benytte seg av enn ordinære psykiske helsetjenester og man får raskere hjelp. Hit kommer studentene med alle typer utfordringer.

– Flere er også veldig selvkritiske og bebreider seg selv for ikke å ha fått nok venner og ikke deltatt på aktiviteter. Mye tid alene gir også tid til mer grubling og bekymring som det kan være vanskelig å komme ut av. En forsøker å finne løsninger, men blir bare sittende mer fast. For noen kan det føles som om en har kommet bakpå med det sosiale, toget gikk på et vis, og en står alene igjen på perrongen, forteller hun.

På et av rommene hos SiO sitter det to sekretærer foran hver sin pc-skjerm. Det er de som tar imot telefoner og bestillinger fra studenter som vil ha en lege- eller psykologtime.

De sier at de ser mer mørkt på livet, mangler motivasjon og overskudd, alt føles mer energikrevende, har tunge tanker og kjenner på meningsløshet, og at gleden ved å stå opp om morgenen er borte.

—  Anne Karin Mullally

I samarbeid med NION (tilbyder av psykologisk veiledning), gjennomførte SiO rett før sommeren i år dybdeintervjuer med 16 førsteårsstudenter. De fortalte at det som har vært vanskeligst er følelsen av ensomhet, å være veldig alene og mangelen på sosialt samvær.

– Noen sier også at mye tid alene har ført til mer grubling, dagene blir mer like og at en mister en følelse av utvikling og noe å se fram til. De sier at de ser mer mørkt på livet, mangler motivasjon og overskudd, alt føles mer energikrevende, de har tunge tanker og kjenner på meningsløshet, og at gleden ved å stå opp om morgenen er borte.

[ Fattig i et rikt land ]

– Jeg er bekymret

I 2021 styrket Solberg-regjeringen studentsamskipnadene med 20 millioner kroner ekstra i tilskudd, studentsamskipnadene drifter velferdstilbudet til studenter.

Det har under budsjettforhandlingene denne høsten vært en dragkamp mellom partiene og studentorganisasjonene om dette ekstra tilskuddet skal bestå. Flere lavterskeltilbud har stått i fare for å bli nedlagt eller nedskalert. I budsjettet som Ap, Sp og SV nå har blitt enige om, er de 20 millioner kronene flyttet fra studentsamskipnadene til psykisk helsehjelp for studenter under Helse- og omsorgsdepartementet.

Studentleder Tuva Lund har denne høsten stått i front i kampen for et styrket lavterskeltilbud til studenter.

Pandemien har definitivt forverret situasjonen til mange studenter, men det er ikke den som er opphavet i de fleste tilfeller, ifølge Lund.

Jeg opplever at når man snakker om psykisk helse nå, så skylder man på pandemien.

—  Tuva Todnem Lund

– Jeg mistenker nå at flere er ensomme enn før. Vi har all grunn til å tro at ensomheten bare har forsterket seg.

– Flere sliter psykisk, men sliter de mer alvorlig, eller er det bare flere?

– Mitt inntrykk basert på det jeg hører er at det er en større gruppe som sliter alvorlig, en større gruppe som sliter litt, og en mindre gruppe som er mer på midten. Det er flere som er litt ensomme, som gjerne skulle hatt et tilbud.

Omfanget av selvskading og selvmordstanker har under pandemien vært høyt blant studentene. Én av fem svarer at de har skadet seg selv med vilje og like mange at de seriøst har tenkt på å ta sitt eget liv, men ikke faktisk forsøkt å gjøre det. Fire prosent oppgir å ha forsøkt å ta sitt eget liv (SHoT).

Jeg mistenker nå at flere er ensomme enn før. Vi har all grunn til å tro at ensomheten bare har forsterket seg.

—  Tuva Todnem Lund

– Jeg er ekstra bekymret for de studentene som opplever å ikke få hjelp. De kan ofte være for syke til å få hjelp av samskipnaden eller lavterskeltilbudene, men for friske til å komme til kommunen. De faller mellom to stoler.

[ Regjeringens nullvisjon for selvmord får gjennomgå i ny roman ]

Hjelper å snakke om det

For Derya Aricigil hadde hverdagen begynt å se litt lysere ut.

Da vi møtte henne på Blindern tidligere i høst var hun på jakt etter en ledig plass å sitte og lese. Studentene satt tett i tett i lesesalene og biblioteket. Mer fysisk undervisning og oppmøte har mange av studentene ventet så tålmodig på gjennom det siste drøye pandemiåret. Men gleden ble kortvarig.

Aricigil mener at hun har klart seg greit, tross alt.

– At biblioteket, treningssenter og reduserte nærkontakter er mulig nå, er bedre enn ingenting, sier hun.

– De nye tiltakene vil jo også ramme det sosiale. Vil det bli enda vanskeligere å få nye venner?

– Jeg møter ikke folk ofte, men jeg tror det vil bli vanskeligere å møte noen på nytt etter enda en nedstenging.

Som så mange andre har hun også benyttet seg av SiO sine tilbud under pandemien.

– Å kunne snakke med andre studenter digitalt på for eksempel speed-friending i regi av SiO har hjulpet på. I tillegg er jeg tilbake på skolen og kjemilaben, der jeg føler meg hjemme.

– Jeg har gått til psykiater hos SiO-helse i rundt tre måneder nå, men jeg trengte enda mer utdypet hjelp, og da henviste de meg videre.

– Men det hjelper å bare ha noen å snakke med. Jeg tror det er veldig individuelt hva folk sliter med, og hvilken hjelp de trenger.

Trenger du noen å snakke med?

• Mental helse: Ring eller chat. Tlf.: 116 123 chat: sidetmedord.no
• «Kors på halsen» fra Røde Kors for barn og unge opp til 18 år. Telefon og chat. Tel: 800 33 321. Tjenesten er åpen mandag – fredag kl. 14–22.
• Alarmtelefonen for barn og unge: Chat og telefon: 116 111.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen her