Reportasje

Katharina er pollenallergiker: – Jeg har det kjipt i fire måneder hvert år

Katharina Myhre Lund må rømme til fjells når pollensesongen er på sitt verste.

Denne saken ble publisert i mai 2021

Kløende, rennende, tett nese. Røde, hovne øyne. Kløe i munn, hals og svelg. Atsjo!

Hvert eneste år plages rundt 20 prosent av den norske befolkningen – cirka én million mennesker – av pollenallergi. Katharina Myhre Lund (36) er blant dem som rammes. År etter år etter år kjenner hun på en konstant følelse av å være kraftig forkjøla.

– Det svir i øynene, de blir hovne og de renner og klør. Det klør i munnen og halsen, og jeg blir kortpustet. DA blir jeg et mindre godt menneske, haha. Lunta blir kort når jeg føler meg syk hele tiden, sier Lund.

Når store deler av landet ser fram til vår, sol og bedagelige sommerdager, vet Lund at hun tvert imot har noen tøffe måneder i vente. Hun er plaget så å si hele pollensesongen.

– Jeg kjenner at jeg gruer meg hver gang jeg ser bjørka sprette, da vet jeg hva jeg har i vente. Det starter så smått når or og hassel spretter, så kommer bjørka, og så begynner folk å slå gresset. Det merkes når jeg bor på landet, sier Lund som holder til i Tjølling utenfor Larvik.

– Det er selvfølgelig svingninger i sesongen, men jeg har det kjipt i fire måneder hvert år.

Fint støv

Ordet pollen er latin for fint støv, forklarer seniorforsker Hallvard Ramfjord. Pollenets viktigste oppgave er å spre hannplantens genetiske materiale til hunnplanten.

Hallvard Ramfjord har jobbet med den landsdekkende pollenvarslingen siden 1984.

– For å skape et bilde av pollen, kan vi si at det er en støvsky som spres gjennom vegetasjonen. Hvert enkelt pollenkorn har et postkort: «jeg er en bjørkepollen» eller «jeg er en furupollen». Hvis pollenkornet kommer til riktig adresse, en hunnplante av samme art, blir det befruktning og nye frø dannes. Hvis ikke, blir de bare avvist. Naturen vil ikke ha rot i systemet, sier Ramfjord som har jobbet med den landsdekkende pollenvarslingen i regi av Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) siden 1984.

– Det er bare en forsvinnende mengde pollenkorn fra vindbestøvede planter som utfører oppgaven sin, det aller meste detter ned i naturen. Og så er det dessverre sånn at en del av stoffene i pollenkornet skaper reaksjoner hos mange mennesker når de kommer i kontakt med slimhinnene, fortsetter han.

Se øre-nese-halsspesialist Sverre Steinsvågs innføring om pollenallergi. Saken fortsetter under videoen.

Pollensesongen kan starte så tidlig som i månedsskiftet januar/februar. Først ut er or og hassel i februar, mars, april. Så kommer Salix, før bjørkepollenet begynner å spre seg sør i landet i april måned.

– Det er bjørka som er den største utfordringen for norske pollenallergikere, det er fordi det er mest av den rett og slett. Og den finnes over hele landet. Bjørkepollen flyter også veldig lett i lufta. Vi kan få spredning av pollen til Norge fra Danmark, Baltikum og Sør-Sverige, sier Ramfjord, som understreker at det er til dels store regionale forskjeller i Norge.

– Selv om det også er spredning av bjørkepollen i Nord-Norge, er den langt mindre enn lenger sør i landet. Det er barskere værforhold i nord, og vekstsesongen er kortere. Et stort skogholt med bjørk i Troms produserer ikke mer bjørkepollen enn et enkelt hengebjørktre i Oslo, sier han.

Bjørkepollen og Salix

Et interessant poeng er at flere bjørkepollenallergikere lurer på hvorfor de får reaksjoner før bjørkepollensesongen har begynt, forteller Ramfjord.

– Det er fordi en av fem bjørkepollenallergikere også reagerer på Salix, som starter ei til to uker før bjørka.

Det er bjørka som er den største utfordringen for norske pollenallergikere

—  Hallvard Ramfjord

Når pollenallergikerne endelig har fått igjen pusten etter bjørkesesongen, kommer gresset.

– Der er vi vanligvis i gang i mai/juni lengst i sør. Gress finner du overalt, og den varer dessverre veldig lenge, gjerne i et par måneder, sier Ramfjord.

Bjørka som er den største utfordringen for norske pollenallergikere.

Men én positiv ting med gresspollen kontra bjørkepollen, er at det kan være lettere å unngå den.

– Gresspollen er litt tyngre, det andre er at gresset maks er i knehøyde i motsetning til høye bjørketrær. Det betyr at spredningen blir mye mer lokal, vanligvis spres gresspollen bare 100 meter fra kilden. Tips for å unngå gresspollen vil være å slå ned gress eller bare holde seg unna, sier Ramfjord.

Pollensesongen rundes av med burot, en plante som – ifølge Ramfjord – ikke er noen skjønnhet .

– Den er nokså grå og lite iøyenfallende, men en stor produsent av pollen. Den er først og fremst et problem på Østlandet, Sørlandet og i Trøndelag. Det er en veikantplante som trives i urbane områder. Vanligvis starter sesongen i midten av juli. Rundt 25. august er det slutt. Den datoen ligger mer eller mindre fast hvert år uansett, sier Ramfjord.

Været er viktig

Han understreker at været er av stor betydning for pollensesongen. Modningen av blomster drives fram dersom temperaturen i forkant er høy, og utsettes tilsvarende ved kjølig vær.

– I blomstringsfasen vil høye temperaturer gi turbulens i lufta, og pollenet fra trær og busker kan da løftes høyt og spres effektivt med vinden. Nedbør, særlig i vedvarende form, vasker lufta ren for pollen mens det står på.

Regn er pollenallergikerens beste venn.

I sesong starter imidlertid spredningen raskt opp igjen når det blir opphold.

– Vind vil lokalt hjelpe til med spredningen, og også regionalt ved fjernspredning. Det gjelder særlig perioder med stabilt høytrykk og sørvestlig vindretning, sier Ramfjord.

Pollensesongen er blitt lengre

Selv om pollensesongen avsluttes på så å si samme tid hvert eneste år, har det vært endringer siden Ramfjord startet med pollenvarsling tidlig på 1980-tallet.

– Den gangen startet ikke blomstringen av or og hassel før i begynnelsen av april, men nå starter den i slutten av februar. Og enda tidligere i ekstreme tilfeller. Pollensesongen er derfor blitt forlenget. Vi har også sett en økning i mengden bjørkepollen både på Sørlandet og Østlandet sammenlignet med for 30 år siden, sier Ramfjord.

Grunnen til dette er nok sammensatt, fremholder han.

– Det har blant annet vært en omlegging i jordbruket. Mye kulturlandskap har grodd igjen fordi det ikke er krøtter som beiter der lenger, og da invaderer gjerne bjørka disse områdene. Vi har også hatt mildere vintre, og det medfører igjen at skoggrensa til fjellet vil krype oppover, sier Ramfjord.

Milde vintre har bidratt til en lengre pollensesong.

Maks uflaks – sett fra en pollenallergikers ståsted – er hvis det har vært stor pollenproduksjon på trærne året før, og du får en varmeeksplosjon i mai/juni, forklarer Ramfjord.

– Når vi varsler om kraftig pollenspredning snakker vi om alt fra 50-60 til noen hundre pollenkorn per kubikkmeter luft, og folk skal være klar over at når vi varsler om dette, så er det kraftig, altså. Man kan også få ekstremspredning, det vil si at det er over 1000 pollenkorn per kubikkmeter luft. Da ser man også ofte at legene rapporterer om stor pasientpågang og nye registrerte allergikere, sier Ramfjord.

2020 var et godt år for pollenallergikerne. Det var minimumsrekord på de fleste målestasjonene, bortsett fra i Trøndelag.

– Vi har ikke sett så lite pollen noensinne. Men vi får aldri to slike rekordsvake sesonger på rad. I år blir det nok mer på det jevne, sier Ramfjord.

Symptomer

Men en normal pollensesong er ikke bare bare, forteller Anna Bistrup som er helsefaglig rådgiver i NAAF.

– En normal sesong er utrolig plagsom for allergikere.

Anna Bistrup er helsefaglig rådgiver i Norges Astma- og Allergiforbund.

Selv om man altså regner med at det er cirka én million norske pollenallergikere, er det trolig svært mange som kjenner på symptomer – men som ikke vet at det er pollenet de reagerer på. Derfor har NAAF utarbeidet fem kjennetegn på pollenallergi:

  • Ved pollenallergi renner ofte nesen, den klør, tetner til og man nyser.
  • Øynene renner, klør, blir røde og hovner opp.
  • Man blir i økende grad munnpustere, og dermed blir ikke luften som skal ned i lungene varmet opp, fuktet og renset for blant annet pollenkorn. Dette kan utløse eller forverre astma.
  • Mange opplever at de blir trøtte, de strever med redusert konsentrasjonsevne og innlæringsevne. Dette kan gi redusert yteevne i skole, utdanning, arbeid, familie og fritidsaktiviteter.
  • Ved pollenallergi ser man som oftest fravær av feber. Allergimedisin vil hjelpe mot pollenallergi, men ikke dersom symptomene dine skyldes en forkjølelse.

Mange med pollenallergi kan også oppleve kryssreaksjoner med mat, for eksempel at man får en allergisk reaksjon når man spiser nøtter, kiwi eller rå gulrøtter, epler og pærer, skriver NAAF.

– Hvis man i pollensesongen merker at man snufser eller nyser og har disse klassiske allergiplagene kan man oppsøke legen og ta en blodprøve som viser om man har antistoffer mot en pollentype, sier Bistrup..

Behandlingsløpet videre er allergitabletter og øyedråper og nesespray, som er myntet på allergi, for dem som sliter med plager i øyne og nese, forklarer hun.

– Og om det ikke hjelper, hør med legen om du er kandidat for allergivaksinasjon. Mitt viktigste budskap er: Du har ikke fått riktig behandling hvis du har store plager. Noen mennesker tar allergimedisinen som ikke virker, og går rundt og tror at de bare skal ha det sånn, men du skal ikke akseptere å ha det jævlig. Du snakker kanskje ikke med legen om allergi når du er der med en plage i beinet, men da får legen heller ingen mulighet til å komme med alternativer, sier Bistrup.

Du har ikke fått riktig behandling hvis du har store plager

—  Anna Bistrup, NAAF

Hun påpeker at en stor andel av dem med pollenallergi også er astmatikere. Og at ubehandlet pollenallergi kan føre til at man senere kan utvikle nettopp astma.

– Derfor er det viktig å få behandling for de plagene du har, sier Bistrup.

Reiser land og strand for å slippe unna

Pollenallergi kommer i milde, moderate og kraftige former. Bistrup tror flere nok undervurderer hvordan en pollensesong fortoner seg for dem som er svært allergiske.

– Det er blitt mer og mer oppmerksomhet rundt det, men det gjelder langt flere mennesker enn man kanskje skulle tro. Folk kan bli kjempedårlige, de blir sykmeldt og i de verste tilfellene må de reise vekk fra landsdelen hvis det er stor spredning der de bor, sier Bistrup og viser til sin egen sønn.

– Han er helt miserabel, snyter seg, hoster, klør, sover dårlig og er lei seg. Moren min har, halvspontant, tatt ham med til Spania et par år. En jeg kjenner tok med sønnen sin til Trøndelag for å puste en helg da det var kjempespredning i Oslo.

Pollensesongen kan være lang og vond for mange allergikere, også barn.

Hun forteller at NAAFs rådgivningstjeneste stadig mottar henvendelser fra fortvilte allergikere som ber om råd når medisinen ikke virker, studenter som har eksamen midt i en kraftig spredningsperiode og foreldre til barn som sliter med å fungere på skolen.

– Studenter bør være klar over at de har rettigheter, de kan få legeattest og utvidet eksamenstid grunnet akutt sykdom. Og til foreldre anbefaler vi å gå i dialog med skolen, og be dem tilrettelegge for at barna kan være inne på dager det er mye spredning. Det er noen som opplever at det kan være vanskelig å få gehør for, sier Bistrup.

Unngår store sosiale samlinger

Katharina Myhre Lund tror også det kan være en viss undervurdering der ute av hvor ille hverdagen kan oppleves for dem som sliter med pollenallergi. Hun forteller at det gjerne forventes av samfunnet at man skal fungere på et høyt nivå, både sosialt og på jobb.

– Man tenker kanskje at det bare klør litt i nesa og er ekstra forkjøla, men jeg føler jeg ligger noe over gjennomsnittet når det gjelder plager. Man blir dritsliten av å gå med sånne symptomer i mange måneder. Jeg er litt flau for å si at jeg er allergisk, for å si at jeg ikke kan bli med i parken for å grille for eksempel. Det er ikke noe stress med dem man omgås til daglig, de vet at det er bare sånn det er. Men det blir fort til at jeg unngår større sosiale happenings fordi jeg rett og slett ikke orker. Det er ikke noe kult å være litt sånn på sida, sier Lund.

Katharina Myhre Lund tror enkelte kanskje undervurderer hverdagen til en som er hardt rammet av pollenallergi. Her et bilde fra tidlig mai i 2021.

Hun tygger allergitabletter, og setter gjerne en kortisonsprøyte eller to i løpet av sesongen. Lund tar også forholdsregler som å skylle hender og ansikt, dusje morgen og kveld, skifte putevar ofte og bruke solbriller. Heldigvis bor hun ved kysten, slik at hun kan ta seg en tur ned til sjøen der det ikke er så mye pollen i lufta.

– Og jeg drar ofte på fjellet for å slippe unna, jeg er litt sånn «pollenflyktning». Noen ganger er jeg så dårlig at jeg må sykmelde meg, sier Lund.

Jeg er litt flau for å si at jeg er allergisk

—  Katharina Myhre Lund

36-åringen er vaksinert mot både gress- og bjørkepollen, men det har bare hatt begrenset effekt, forteller hun.

– Jeg fikk store lokale reaksjoner av vaksinene, og kom aldri helt i mål med vaksineløpet. Legene mente at man ved å kjøre på med vedlikeholdsdoser ville oppnå god effekt, men det har ikke virket i særlig grad på meg, sier Lund, som understreker at hun vet at svært mange har fått det bedre etter å ha blitt vaksinert.

Livet er langt bedre utenfor pollensesongen, mener Katharina Myhre Lund.

Hun stålsetter seg nå for det hun vet blir en tøffere pollensesong enn i fjor. Det er en av de bedre dagene når hun har Dagsavisen på tråden en dag i mai.

– Før helgen var det helt krise, men nå er det ikke så verst. Det er nesten snøvær her hjemme nå.

Hold deg oppdatert. Få nyhetsbrev fra Dagsavisen!

---

Pollenvettregelene

  • 1. Ta medisin etter legens anvisninger. Start i tide før symptomene blir for sterke. Medisinene skal tas regelmessig og forebyggende, selv om du på enkelte dager har få eller ingen plager.
  • 2. Ta hensyn til egen allmenntilstand, særlig ved fysiske kraftanstrengelser. Vær forsiktig med hard trening ute når spredningen er på sitt sterkeste. Vær obs på mulige kryssreaksjoner fra frukt og grønt. Alkoholinntak kan forverre symptomene.
  • 3. Vask ansikt og hender når du har vært ute. Skyll håret og skift putevar før leggetid. Det hjelper å dekke til håret og å bruke solbriller ute.
  • 4. Ekstra rengjøring kan redusere konsentrasjonen av pollenpartiklene som har samlet og festet seg på overflater og i tekstiler. Pollen fester seg lett til støv og virvles opp.
  • 5. Unngå lufting med vindu/dører, når pollenutslippet er størst, fra morgen til ut på ettermiddagen. På dager med fint og varmt vær vil det også være mye pollen på kvelden. Luft sent på kvelden eller natten til tidlig på morgenen, men med måte – det slipper alltid pollen inn. Tørk klær inne.
  • 6. Skift filtre i ventilasjonssystemer før og etter pollensesongen. Hold bilens dører, soltak og vinduer lukket, sjekk om du må skifte pollenfilter i bilen.
  • 7. Pollen fester seg i pelsen på kjæledyr, dusj eller børstning hjelper (utendørs).
  • 8. Informer gjerne omgangskrets, arbeidsgiver m.fl. om sykdommen slik at de forstår, kan ta hensyn og tilrettelegge. Studenter kan søke om forlenget eksamenstid.
  • 9. Ta ferie fra pollenspredningen/pollenplagene – høyt til fjells, langs kysten, eller i utlandet der hvor spredningen kan være mindre.
  • 10. Pollenmaske som dekker nese og munn minsker innånding av pollen. Pollennett kan plasseres over vinduer og dører og slipper inn mindre pollen i boligen.

Kilde: Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF)

---


Mer fra: Reportasje